Vi nærmer oss juni og pride-måneden  Feire mangfold og vise hvor tolerante vi er. Eller markere hvor intolerante vi er. Begge leire har gode tider i disse dager. Hat og kjærlighet side om side

Debatten går etter at en kommunalsjef i Ålesund besluttet at ingen av kommunens skoler skulle heise pride-flagget i juni. Vistnok vaier flagget ved flere skoler i disse dager, altså i mai måned. Det er mer et resultat av kommunalsjefens litt unøyaktige  kommunikasjon enn son et utslag for hva hun ønsker.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Det første jeg tenkte når jeg hørte om kommunalsjefen i Ålesund var at kan faktisk en kommunalsjef ta en slik beslutning? Er det opp til en kommunalt ansatt leder å ta en slik beslutning? Burde ikke en beslutning av så prinsippiel karakter besluttes politisk?

Min neste tanke var hvilke pressgrupper, eller enkeltpersoner er det son har fått kommunalsjefen til å gå til en slik beslutning. En beslutning jeg stiller spørsmål ved om hun har fullmakt til å fatte.
I brevet hun sendte rektorene står det:  etter ønske fra flere har hun bestemt at det ikke flagges ved skolene i Ålesund under Pride i år.
Det er hvem disse flere er jeg gjerne skulle ha visst. Jeg har aldri likt den anonyme gjengen På vegne av fler. 

Nå ser det ut som både kommunedirektør og ordfører der borte i Ålesund stiller seg bak kommunalsjefen. Sikkert bra for henne, i og med at det å gå ut over sine fullmakter ikke er så smart når du bare så vidt har kommet gjennom prøvetida i stillingen  Hun begynte etter det jeg erfarer i stillingen rundt nyttår, og har allerede klart å få Ålesund på nyhetskartet. Usikker på om all slags PR bestandig er god PR, men pytt pytt.

Jeg er glad jeg ikke er voksen og bor i Ålesund. I det minste er jeg glad jeg ikke omgås barn fra Ålesund. Glad for at jeg ikke må forklare hvorfor regnbueflagget ikke blir heist ved skolen deres i år slik det har blitt gjort så lenge de kam huske.

Ja hvordan skal man forklare et barn at noen voksne mener at regnbueflagget betyr noe annet og mer enn mangfold og kjærlighet?
Et oppvakt barn ville da komme med spørsmålet Hva da? Jeg ville ærlig talt ha problemer med å forklare kjønnsmangfold for en vitebegjærlig 5 åring. Og hvis jeg klarte det på en relativt forståelig måte enda større problemer med å forklare det vitebegjærlige barnet hvorfor de voksne ikke liker at man tenker og føler som man gjør.
Hva skulle jeg svare når spørsmålet om hvem de “dumme” voksne er som har forbudt flagget?
De har jo ikke stått frem. Jeg vet jo ikke hvem de er. Jeg kan ikke gi en forklaring på hvem de er og hvorfor de tenker slik.

Jeg er enda mer glad jeg ikke er forelder eller viktig voksen-person for en ungdom i starten på puberteten. En som ikke helt har funnet sin plass ennå. Ikke helt funnet ut av kroppslige forandringer, hormoner og følelser. Eller voksenperson for en ungdom som føler boblende følelser for “feil” person. Tror du ikke kommunalsjefen sin beslutning om å fire regnbueflagget kan få noen unge til å trekke seg lenger inn i skapet? Noe er feil med meg. Selv de som bestemmer sier det.

Hvem er disse flere som gir foreldre et forklaringsproblem, og hvor mange er de?
I fjor var det en forelder som  fikk rektoren ved Åse skole i Ålesund til å fire flagget etter en dag. Vedkommende forelder kunne ikke ønsker å stille seg bak hele ideologien til organisasjonen Fri.
En forelder har altså i løpet av året vokst til flere. Men hvor mange er de? To? tre? Og er det riktig at de skal bestemme hvor vidt flagg skal heises eller fires ved Ålesunds skoler?

Jeg kan ikke stille meg bak hele ideologien til de mest konservative kristne, men jeg har alltid latt ungene mine delta på julegudstjeneste med skolen. Vel vitende om at det sjelden er de verste svovelpredikantene som slipper til på skolegudstjenestene.

Jeg kan kanskje heller ikke stille meg bak all ideologien til alle i Fri, men jeg har ingen problemer med å se et Prideflagg på en flaggstang, om det så er på skolen, på rådhuset eller i kirken. Man behøver ikke være enig eller stå inne for alt et menneske mener for å respektere at det menneske tenker og føler annerledes enn meg.

Jeg har alltid forsøkt å lære barna mine at vi mennesker er forskjellige. At det er lov å tenke og føle forskjellig. At vi ikke alltid behøver å forstå eller å være enig for å respektere den andres tanker, meninger og følelser.
Hadde jeg visst hvem de flere som ikke ønsker Prideflagg ved noen skoler i Ålesund er så hadde jeg spurt dem Hvorfor? Hvorfor vil du ikke at Regnbueflagget skal vaie på skolen? Hva tror du skjer med barnet ditt hvis det må se et regnbueflagg på ei flaggstang? Hva konkret er du redd for?
Og ja, jeg er oppriktig nysgjerrig. Jeg spør for å forsøke å forstå hva du er så redd for.
Men du vil ikke svare. Du vil ikke en gang stå frem med hvem du eller dere er.

Jeg synes det er urovekkende at en eller flere anonyme mennesker kan utgjøre en så sterk pressgruppe at de klarer å få firt regnbueflagget ved alle kommunens skoler. At noen få , engstelige personer, redde for sine egne følelser eller redde for ikke å kunne styre sine barns følelser er de som hevet langt over alle demokratiske organ skal bestemme kommunens flaggpolitikk. Urovekkende og trist.