Jeg unner meg frokost på kafé i går. Syntes jeg fortjente det. Klokka nærmet seg 11. Jeg hadde vært oppe i over fem timer. Bistått et medlem i en samtale med en arbeidsgiver. Hender det føles godt å ha med tillitsvalgt. Snakket med leder om andre utfordringer når jeg først var på det sykehuset. Snakket og med vår nyvalgte tillitsvalgt der om tillitsvalgtsrollen, planer videre og litt sånn “bli kjent.” Har og kjøpt en julegave før jeg dumpa ned ved et kafebord for litt frokost.

Etterpå ble det endeløs trasking rundt på det store kjøpesenteret på leting etter de siste julegavene. Fant mange fine julegaver jeg håper mottakerne blir like fornøyd med som meg.

Da jeg var i bilen med ett lass med gaver oppdaget jeg at det hadde begynt å snø. Skikkelig snø med isende snøflak. Siden det var spådd mildvær og regn utover ettermiddagen, bestemte jeg meg for at resten av julegavene kunne kjøpes i Hønebyen og satte nesa hjemover.

Tok en tur nedom sentrum og kjøpesenteret da jeg kom til byen, og fikk unna en del flere gaver.  Men plutselig sa ryggene stopp. Den gjør ofte det når jeg får trasket nok. Så når hvert skritt gjør vondt og alt du ønsker er å flate helt ut er det bare å sette kursen hjemover.

Hjemme var det bare å flate ut på sofaen under pelspleddet med Charlie Chihuahua som katteskinn på ryggen.  Ryggen er vond, vond, vond. Kneet værker som besatt. Det er hovnet opp av all labbinga rundt i diverse kjøpesentere. I tillegg har det kommet et lite sår under kneskålen. Er det den løse pinnen som er på vei ut?  Jeg bryr meg ikke akkurat nå. Jeg har bare vondt. Det er fyr på peisen, men jeg fryser.

Yngste Sønn kommer hjem. Har vært på langkjøring. Du veit sånn øving på forbikjøring. Sikkert gøy i det føret vi har nå, sludd, snø og travel juletrafikk.

En liten hvil gjør godt. Gamle Gubben Grå drar ned til Eldste Sønn for å hente Kjøteren. Eldste Sønn har lånt hunden tidligere i dag, og tatt sin gamle venn med ned til seg.  Jeg vet Gubben handle mat. Jeg har ikke tenkt meg noe sted i dette været.

Gamle Gubben Grå hår ikke vært borte lenge før ytterdøra blir åpnet på ny og inn kommer Eldste Sønn og Kjøteren. Jeg synes Gamle Gubben Grå hår vært litt rask til han å være, men regner med at jeg har duppa av litt. Men nei, Eldste Sønn kunne opplyse at besøket ikke hadde vært kos. Kjøteren  hadde ikke likt å kjøre heis, ikke funnet seg til ro i leiligheten og vist med hele seg at han bare ville hjem. I stedet for å ringe oss, hadde Eldste Sønn tatt med seg sin gamle venn, Kjøteren, og satt kursen hjem til oss til fots. Vi snakker her om 7 km med god stigning nesten hele veien, iskaldt regn som pisket som nålestikk og en Kjører på 17 år som vanligvis har nok med å tusle små runder rundt kvartalet.

Det hadde vært litt av en tur. Kjøteren hadde vært utslitt, og deler av strekningen hadde Eldste Sønn bært Kjøteren. Her snakker vi ikke om en liten chihuahua, men om en Australsk gjeterhund. Sliten sønn, og sliten hund. Kjøteren lå kliss våt rett ut i gangen og krabbet ikke opp i hundesenga før det hadde gått bortimot en time.

Vel, begge fikk varmen i seg og litt mat før Gamle Gubben Grå kjørte Eldste Sønn hjem senere på  kvelden. Kjøteren fikk bli hjemme. Han ville ikke ut noe mer.