Heldige meg…

Denne esken stappfull av saft og syltetøy fra Røyse ble levert på døra her I Drømmehuset i går.  Jeg ble utrolig overrasket og glad. Det finnes vel knapt noe bedre enn varene fra Røyse?

Vi lo litt Gamle Gubben Grå da vi studerte den første flaska. Kirsebærsaft. Jeg liker ikke kirsebærsaft. Helt siden jeg var barn har jeg hevdet at kirsebærsaft smaker “glatt”. Både søsken, Gubben og ungene våre har mang en gang ertet meg med dette, og prøvd å få meg til å forklare hvordan “glatt” smaker. Vel det kan jeg ikke – men jeg liker fremdeles ikke kirsebæsaft. Men det er det sikkert andre her I huset som gjør..

Flaska med solbærsaft derimot kan jeg godt drikke. Har ingen traumatiske barndomsopplevelser med solbærsaft. En litt traumatiske ungdomsopplevelse derimot…. Det er en historie som er lettest å forstå hvis man var til stede. Jeg skal nøye meg med å si at det har noe med solbærtoddy, Holmenkollen og lokaltoget til Ski å gjøre, og at historien ligger så langt tilbake som 1988.

Men tilbake til esken med godsaker som dukket opp på døra mi i går.

Her var også en liten flaske eplejuice, den er alt fortært. Rakk ikke en tur innom kjøleskapet en gang.

Et glass med ripsgele. Barndommens somre dukket umiddelbart opp i tankene. Ripsgele på ferskt brød det er sommermat det! Aller helst frøloff. Frøloff med ripsgele. Mmmm Gamle Gubben Grå måtte kjøpe frøloff eller rundstykker når han dro på butikken  Jeg gleder meg alt til frokost i morgen, i dag hadde jeg knapt tid til frokost.

Når jeg løftet opp det neste syltetøyglass ble jeg nesten salig. Eplegele! Mamma lagde det da jeg var liten, og det var mitt yndlingspålegg nummer en. Ja jeg fikk nesten tårer i øynene da jeg så denne skatten.

Et glass Solbærgele var det og. Det har jeg ikke smakt før tror jeg.

Så var det to flasker med ferdig drikk. En flaske med rabarbra og epledrikk,  og en med jordbær og epledrikk. Jeg gleder meg til å nyte de iskalde på terrassen.

Å få en slik eske med godsaker levert på døra gjør selvsagt noe med dagen. Jeg føler meg utrolig takknemlig.

Hvem som har vært så snill å sende meg denne esken og hvorfor? Jo, esken var fra Buskerud Bondelag sto det i brevet som fulgte med og ble sendt meg fordi jeg stiller som kandidat for Buskerud ved stortingsvalget. Buskerud Bondelag ønsket selvsagt også et godt samarbeid og en god dialog

Er jeg nå kjøpt og betalt av bondelaget? Bør rabarbrasafta smake ekstra surt?  Jeg har liksom fundert litt på det der i ettermiddag, og på om jeg egentlig burde returnere hele esken.

Jeg har kommet til at jeg kommer til å kose meg med godsakene samnen med familien. Og ja, jeg innrømmer gjerne at jeg ble oppriktig glad. Det var en hyggelig gest.

Imidlertid tror jeg ikke politikken jeg står for eller holdningen min til bondelaget blir nevneverdig påvirket av litt saft og syltetøy. Jeg har vokst opp på gård og har alltid hatt respekt for den jobben bonden gjør. Og ja  uten bonden stoppet Norge.

Vi politikere blir påvirket på mange måter. Selvsagt blir vi det. Senere i valgkampen skal jeg delta i en debatt i Buskerud Pensjonistforening og en hos NHO. Kan fort vanke en blomsterkvast hos pensjonistene eller en matbit hos NHO.  En eske med saft og syltetøy har ikke så stor verdi at jeg føler det forplikter meg som politiker på noe som helst vis.

 

12 kommentarer

Siste innlegg