I den mørke kveld…. Eller hvis jeg tenker meg om var det vel snarere natt. Klokka var rundt midnatt. Det var leggetid. Men før jeg skulle krype til sengs skulle jeg ta den siste lufteturen med hundene. Jeg gjør og oppmerksom på at bildet øverst i dette innlegget er et arkivbilde. Jeg hadde ikke med meg telefon.
Charlie Chihuahua skjønte lunta da jeg hekta på meg crocs, og gjemte seg under skjenken i spisestuen. Han er ikke så glad I de sene kveldsturene.
Jeg lot han ligge der under skjenken, hektet båndet på Kidd og la i vei. Det var deilig temperatur ute, så jeg vandret av sted i sommerkjolen.
Vi hadde kommet litt forbi nabohuset da jeg så det første lynet, jeg telte sekunder til tordenbraket kom. Uværet var et stykke borte. Vi satte opp tempoet litt. Kidd er ikke så glad I torden. Ikke regn heller, når jeg tenker meg om.
Noen få skritt etter tordenbrsket kjente jeg den første regndråpen. Ikke mye regn bare noen få lette dråper. Neste som yr. Kidd og jeg holdt god fart på runden som er rundt 800 meter. Snart sto vi på trammen til Drømmehuset. På tide, syntes Kidd og fortet seg inn. Lyn og torden hadde kommet nærmere og nærmere for hvert smell.
Ved utgangsdøra ventet Charlie Chihuahua. Nå var han klar for tur. Ja, så var det bare å løsne båndet til Kidd og sette bånd på Charlie, og så begi meg ut på en ny runde. Det regnet jo bare lett, så jeg droppet jakka nå og. Det er som sagt snakk om noen hundre meter.
Torden og lyn kom tettere og tettere. Det samme gjorde regndråpene. Da vi var kommet ca halvveis på runden regnet det tett. Jeg begynte å lengte inn, men Charlie Chihuahua hadde god tid og lot seg ikke affisere hverken av regn eller torden.
Da han hadde satt seg godt til rette i hockey under et bjørketre for å avlevere en kabel, flerret et lyn nattehimmelen. Tordenbraket kom nesten samtidig. Et øyeblikk lurte jeg på om det slo ned i bjørka. I samme øyeblikk var det som om himmelen åpnet seg, og det styrtregnet metereologene har mast om i hele dag kom veltende. Farevarsel gult. Ikke ideelt for sommerkjole.
Nå fikk også Charlie farten opp. Lett regn og torden er ok, men regnskyll som gjør at en tykkmaget og kortbeint chihuahua nærmest må svømme gjennom vannmassene er litt for ekstremt for Charlie.
Våte asfalterte veier er heller ikke det helt store for utslitte crocs kjøpt på Rusta for, skal vi si fem år siden? Jeg hadde et par gleppetak, men klarte heldigvis å holde meg på beina. Skulle sett seg ut om kjerringa skulle ligge svømmende i en vanndam i styrtregn kun iført sommerkjole.
Sjelden har det vært så deilig å komme inn i Drømmehuset rnn i natt. Den siste kalddusj fikk jeg på vei inn døra, takrenna rant over sine bredder og sendte en liten foss ned i nakken min.
Dyvåt sommerkjole ble vrengt av meg, og dyvåt Charlie Chihuahua fikk plass under dyna til Gamle Gubben Grå etter en rask tørk med et badehåndkle. Han er jo ikke hjemme, så bedre at Charlie ligger der, enn at halvvåt hund kryper under dyna mi. Det var utrolig godt å krype under god varm dyne etter den noe ufrivillige dusjen.
Tordenværet og regnet ga seg nesten like raskt som det hadde kommet, kun et kvarters tid etter at jeg hadde kommet meg til senga.
To tøffe turer det, godt å komme inn i varmen og senga både for deg og hunder..
Turene var greie nok hvis det ikke hadde vært for regnet.
Ja, gå i mørten er bare stemning…Men regn uten skikkelige klær blir jo ikke kos.