Jeg slutter å blogge.

Neida, neida, ingen grunn til å sette morgenkaffen i halsen.  Det er selvsagt ikke denne kjerringa som skal slutte å blogge.  Kjerringtanker kommer til å komme med sine kommentarer som den pleier også i 2020.
Nei, det er Sophie Elise som sier at hun skal slutte å blogge.  Og med en slik uttalelse fra en av Norges mest kjente og mest omdiskuterte bloggere sitter hun trygt på tronen i dag og.

Til nå har det innlegget fått 408 kommentarer. Noen av kommentarene er selvsagt Sophie Elise som takker for hyggelige tilbakemeldinger, hun er jo høflig.  Men jeg tror at rundt 300 har vært inne og kommentert. De fleste sier at de synes det er trist og ønsker henne lykke til og alt godt videre.  Noen få er virkelig grusomme.  Sier at det var sannelig på tide og ønsker henne alt vondt.  Kan liksom ikke la være å skjelle henne ut en siste gang.  De innleggene sier mer om de nettrollene som skriver de enn de sier om Sophie Elise.

Sophie Elise skriver at hun har blogget siden 2011, og undres hvem hun hadde vært hvis hun ikke hadde startet å blogge. Jeg har blogget siden 2012, og på samme måte som jeg vet at jeg hadde vært nøyaktig den samme og på samme plass i livet om jeg ikke hadde blogget, vet jeg at Sophie Elise og hennes liv hadde vært helt annerledes hvis hun ikke hadde startet å blogge.

Hun takker følgerne sine som hun har hatt nesten et venninnelignende forhold til.  Og det kan jeg forstå, jeg synes jeg kjenner noen av de som følger med på bloggen min og kommenterer jevnlig.  Ikke minst fordi jeg også er jevnlig inne og leser deres blogger.  Mange fine folk.  Jeg må i likhet med Sophie Elise få takke dere. (selv om jeg ikke har tenkt å slutte å blogge.)

Men som meg er dere sikkert nysgjerrige på hvorfor Sophie Elise har kommet til den konklusjon at hun vil slutte å blogge.  Er ikke det litt risikabelt? Blir det ikke litt som å sage over den greina hun sitter på? Hun stiller jo selv spørsmålet “Hvem hadde jeg vært uten bloggen?” Jeg lurer også på Hvem er hun, uten bloggen? Er det ikke influenser og blogger hun er? Er det ikke det hun er god på, og derfor hun har oppnådd alt det hun har oppnådd?

Sophie Elise forklarer at hun tidligere i år kjente på en følelse hun ikke har kjent før, at hun rett og slett ikke klarer mer. Den følelsen kjenner jeg godt.  Det er den følelsen jeg har hatt de gangene jeg har møtt veggen  Det er vondt, veldig vondt å få den følelsen.  Sophie Elise har min ærlige og oppriktige medfølelse.  Ja jeg kjenner faktisk et stikk av dårlig samvittighet, og håper det ikke var mitt innlegg i går som var dråpen som fikk det til å renne over. (Selv om jeg i grunn ikke tror Sophie Elise leser bloggen min.) Jeg har aldri ment å såre Sophie Elise eller de andre bloggerne jeg kommenterer.

For Sophie Elise forteller at hun det siste halvåret har vært lei seg nesten hver gang hun har vært inne på bloggen, og nesten holdt seg for øynene når hun leser kommentarer.  Og selv om bloggen er en trygg og sikker inntektskilde, ja faktisk den største inntektskilden hun har, så klarer hun ikke lenger den enorme mengden av kritikk som kommer mot henne hver eneste dag.  For det er selvsagt ikke bare positive kommentarer og konstruktiv kritikk Sophie Elise får, selv om de aller aller fleste kommentarene er positive heiarop. Noen av kommentarene er mobbing, og direkte personangrep skrevet for å trykke henne ned og såre. Og for Sophie Elise er det disse kommentarene hun fester seg mest med, de sårer og de trykker henne ned.

Nå skal jeg skrive noe som kanskje oppleves slemt, men som ikke er ment skrevet for å såre.  Jeg har vært inne og lest i kommentarfeltene til Sophie Elise og andre toppbloggere mange ganger, og ja. Det er utrolig hva folk kan få seg til å skrive, og mange kommentarer er virkelig slemme.  Jeg skriver ikke dette for å forsvare nettroll.  Det er mulig å kommentere uenighet uten å være direkte onde.
Men noen av toppbloggerne er litt vel høye på seg selv.  Tar ofte alle negative tilbakemeldinger eller kommentarer som er uenige eller reagerer på noe i blogginnlegget som ondsinnet kritikk og mobbing. Noen ganger tror jeg det er sunt at noen rister litt i pidestallen. Det er ikke sunt å omgi seg kun med kommentarer som lovpriser og forteller hvor fantastisk man er – selv om det er utrolig hyggelig med positive tilbakemeldinger.
Sophie Elise er en slik blogger som er litt vel høy på seg selv, har store ambisjoner og store tanker om hvem hun er og hva hun kan oppnå.  Litt vel store tanker inne i mellom.
Samtidig er hun en veldig sår person som tar en hver form for forsøk på realitetsorientering som kritikk.

Sophie Elise lever et spennende liv. Hun har fått prøvd seg innen TV, gitt ut bøker og drevet med design. Alt dette som en følge av at hun klarte å slå gjennom og skape seg et navn på bloggen sin. Jeg er redd for at hun lever i en boble når hun tror at hun kan fortsette det livet og fremdeles ha det inntektsnivået hun har hvis hun kutter ut bloggen. I går hadde hun planer om å kjøpe en bil til 1.3 millioner. I dag skal hun sage over den greina hun sitter på. Kutte ut sin største inntektskilde. Hvor gjennomtenkt er det?

Sophie Elise sier at hun for første gang i sitt liv har det bra, og har hatt det lenge. Så hvorfor ta en så drastisk endring i livet sitt, nå som livet er så bra?
Hun sier at hun ikke vil sabotere det at hun har det så bra med å forsøke å leve opp til et umenneskelig krav om at hun skal levere på absolutt alle områder hele tiden. Men er det ikke nettopp hun selv som setter det kravet?  Er det ikke hun selv som mener at hun skal levere på alle områder hele tiden?  Leser hun ikke alle heiaropene som sier at hun er bra nok, helt fantastisk, akkurat slik hun er?

Ofte har jeg følt at alt jeg gjør her inne blir feil. Uansett når jeg prøver å lære, eller være ærlig om hvor jeg er i livet, eller faktisk bare være den jeg er, så blir det feil. Jeg må være perfekt, eller andre alt ved meg selv i løpet av et par timer eller dager, og om ikke går det ikke. Og om jeg først forandrer meg, er det også feil fordi “sånn var jeg jo ikke før”. Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg kan gjøre annerledes eller bedre, for jeg klarer ikke å være noen andre.

Når jeg leser dette avsnittet får jeg lyst til å gi henne en god klem, omfavne henne og si. “Jenta mi, du er utrolig flott og mer enn bra nok akkurat slik du er.  Hev deg over de dumme kommentarene.  Vær deg selv, for det er det som har fått deg dit du er i dag.”

Om Sophie Elise velger å slutte å blogge er det hennes valg.   Det blir feil hvis hun skal fremstå som et offer som ble mobbet til å slutte å blogge.  For selv om hun har fått flere negative tilbakemeldinger enn mange andre, er det vel også få bloggere som har oppnådd slik suksess.
Jeg håper hun etter en pause kommer til at hun skal fortsette bloggen. Ikke fordi jeg er noen fast leser, leser henne bare når hun er på toppen av lista,  men fordi jeg tror hun kommer til å angre når hun ser at bloggen og merkevaren Sophie Elise  er to sider av samme sak.  At kritikken og det at innleggene hennes, rumpa hennes , og andre ting som skaper debatt er grunnen til at hun Sophie Elise selger så godt.

Ta en pause, Sophie Elise.  Finn ut hvem du er og hva du vil være. Kom tilbake til bloggen når du er sterk nok til å heve deg over de virkelig ondsinnede kommentarene.  Du vet, mye av det kommer av ren misunnelse.

 

3 kommentarer
    1. Nå kjenner ikke jeg Sophie-Elise, men dersom det inntrykket jeg har fått av henne stemmer sånn noenlunde med virkeligheten, er det definitivt det beste for henne å legge bloggen på hylla. Hun har ikke den psyken som må til for å stå imot hetsen ‘by a long shot’..
      Det er ikke dermed sagt at det ikke er en skam at folk må ha ‘panserhud’ for å kunne være en livsstilblogger i 20-årene med sinnet i behold, men nå er det nå engang sånn, og det må en rett og slett bare forholde seg til.
      Ved at S.E nå ser ut til å legge ned bloggen nå, tror jeg vil gjøre henne kapabel til å nyte fruktene av den heltmodige innsatsen hun unektelig har lagt ned i denne gesjeften, for ikke snakke om den staminaen hun har utvist ved å holde ut, tross alt hva det har kostet henne i år etter år.

    2. Jeg vil tro at de verste kommetarene som toppbloggerne får, aldri blir publisert, så derfor er det bare den mer eller mindre spiselige kritikken du og jeg får se. Og jeg vil tro at Sophie Elise er oppegående nok til å finne seg noe annet å leve av. Kanskje ikke med like høy inntekt, men det går an å lære seg å nedjustere forbruket, og for det vi vet, kan hun ha lagt seg opp noen midler underveis også. Om hun vet at den psykiske helsen lider av bloggingen, syns jeg det er modig gjort av henne å ta grep og legge om kursen. 20-årene er den tiden der de fleste prøver og feiler, og om hun møter veggen nå, er det smart å legge om kursen mens hun ennå har muligheten til å få seg et nytt yrke (før hun blir etablert og forpliktelsene baller på seg).

    3. Tenker i litt samme bane som deg. Leste dette i stad, men fikk ikke kommentert da. Hun pauser vel en stund. Eller så er hun møkk lei. Eller så kanskje det er barn på gang snart og ikke vil blogge om dette privatlivet. Men jeg liker denne bloggen jeg. Og bloggen er jo henne….på godt og vondt. Flink dyktig forretningskvinne.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg