Jeg sendte en søknad på en stilling på torsdag. I dag ringte ei hyggelig dame og lurte på om jeg ville komme på en samtale i morgen. Selvsagt svarte jeg JA.
Hva slags jobb det er snakk om venter jeg med å fortelle til jeg eventuelt får den. Men jeg tror dette kan passe meg bra, både selve jobben og med tanke på kroppen min.
Jeg ble glad, og litt spent etter telefonsamtalen. Det surrer jo noen tanker raskt i hodet mitt. Tenk om… Det hadde vært då utrolig godt om jeg hadde litt flaks nå.
Like etterpå fikk jeg svar på en henvendelse til NAV som jeg og sendte på torsdag. Den måtte innom to saksbehandlere før de klarte å svare. Det enkle spørsmålet var hva jeg skulle leve av mens de behandlet klagen min på avslag på AAP. Siden de selv hadde estimert at saksbehandlingstiden kunne være opp til 23 uker, og jeg derfor ikke kan regne med svar før rundt påsketider hadde det jo vært kjekt å vite hva NAV, de som forvalter velferdsstatens midler mener jeg skal leve av. Mitt enkle spørsmål var om jeg skulle søke dagpenger.
Svaret fra NAV var at de beklaget den lange saksbehandlingstiden, og håpet jeg kunne få et raskere svar.. bla, bla… Ja, jeg kunne kanskje ha krav på dagpenger, men da måtte jeg si opp den stillingen jeg har i dag. Undret meg litt over det. Den samme saksbehandleren har tidligere sagt at det er viktig å beholde ansettelsesforholdet hvis jeg skulle få AAP. Da virker det ikke så veldig smart på meg å si opp jobben mens de behandler klagen.
Hun atføringskonsulenten på treningsleiren sa at jeg ikke trengte å si opp jobben for å ha krav på dagpenger. Hvem har rett? Det burde selvsagt være veilederen fra NAV, men av en eller annen grunn er jeg litt i tvil om det er det denne gangen
Saksbehandleren kunne videre informere om at jeg selvsagt også kunne søke sosialhjelp. Vel, det kan vedkommende bare glemme. Man får ikke sosialhjelp så lenge man eier bil og hytte. Sikkert ikke enebolig heller.
Jeg finner det merkelig at man når man på grunn av helsemessige grunner ikke kan gå tilbake til stillingen en har hatt i over 30 år så står man økonomisk på bar bakke uten støtte fra det offentlige. Jeg trodde Norge fremdeles var en velferdsstat hvor man hadde sikkerhetsnett til å fange opp slike tilfeller som meg.
Jeg sulter ikke, det er ikke synd på meg. Jeg ligger ikke våken og bekymrer meg om økonomien – ennå, men jeg finner det merkelig.
Nei jeg krysser fingrene for den samtalen i morgen. Kanskje smiler hellet til meg igjen!
Lykke til med deg. Håper at det ordner seg med både den ene og andre ❤
Tusen takk!
Det er jo helt tragisk at du skal måtte gå uten inntekt frem til påsketider!!! Er det mulig??
Jeg krysser alt jeg har for at du er heldig og får jobben du har søkt på😚
Jeg er ikke ferdig med den saken. Jeg må bare lese regler og lover litt bedre for å argumentere.
Ja, det hadde vært godt om lykken smilte litt nå
Du har falt helt mellom barken og veden og det er merkelig behandling synes jeg. Trodde det ikke var slik her i Norge..
Håper du får jobben! Lykke til..
Nei, dette overrasker meg.
Desverre tror jeg ikke reglene er slik. Men detcskal jeg nok finne ut av. Hadde vært bra om jeg fikk den jobben.
Lykke til, det er ikke bare penger å si når en har jobb, det er å lage seg en meningsfylt hverdag. Hva skulle du gjort om du ikke hadde hatt Gamle Gubben Grå? Det er liksom litt menneskeverd å ha en aktivitet å gå til, få litt penger så en klarer seg uten å “spørre ” om å få ti-tjue kroner til litt drikke liksom. Håper det går din vei nå! Det hadde vært en hyggelig julepresang.
Jeg klarer meg økonomisk en stund. Men det er jo det å ha noe å gå til. Føle at en bidrar.
Jeg har ikke så mye greie på dette, men å si opp jobben bør du nok ikke gjøre. Tror du heller må være permittert og ikke motta lønn, men les deg opp du. Masse lykke til med jobbintervjuet!! 🙂 🙂
Lønn har jeg helt klart ikke krav på, men jeg ønsker å beholde ansettelsesforholdet.
Dette begynner å ligne på mitt “forhold” til NAV for noen år siden. Et utall saksbehandlere (7 på 11 måneder) greide ikke å finne ut av i hvilken “bås” de skulle putte meg, så etter 50 uker hadde jeg brukt opp alt av sparepenger, og hadde kr. 17,35 igjen på konto (i begynnelsen av desember – ikke den helt riktige måned å skulle be slekt og venner om et lite lån til å overleve.). Da skrev jeg brev til direktøren på “mitt” NAV-kontor, beskrev hele saksgangen, og spurte hva jeg skulle gjøre. Dagen etter fikk jeg telefon fra en hyggelig saksbehandler som kalte seg gammel trygdekassedame, og hun ordnet opp! Da fikk jeg plutselig både vedtak og penger på konto, og saken min kunne endelig rulle videre.
Ikke si opp jobben! Det er viktig å ha et arbeidsgiverforhold i denne perioden, selv om du ikke kan arbeide som radiograf lenger. Skriv brev i stedet for å ringe, lever brevet personlig på NAV-kontoret og få kvittering på at brevet er mottatt. Ta notater under hver telefonsamtale, med dato og klokkeslett, og sørg for å notere ned navn på den saksbehandleren du snakker med. Det kan være til hjelp.
Lykke til! Både med intervju og i forholdet til NAV.
Jeg ringer ikke. Jeg bruker NAV sitt eget system for korenspondanse. Og ja, jeg lagrer alle svar.
Jeg er rimelig god på lover og avtaleverk, og kjøper ikke dette svaret. Og nei, jeg kommer ikke til å si opp jobben.
Så spennende. Masse lykke til i morgen.
Takk!
Den norske velferdsstaten er strikka på tjukke pinnar. Du er diverre ikkje den einaste som risikerer å falla utanfor. Mislukka gründere som ikkje har teke ut løn, td. bør ikkje verta overraska om dei vert sendt på arbeidstrening, skal dei kvalifisera til tiltakspengar.
Det er noe som er galt når man ikke fanges opp når man er syk
Spennende med jobbintervju! Ser også frem til videre “utbrodering” om dine møter med NAV i bloggen din.
Håpet er jo å få den jobben, så kan jeg bare blåse i NAV: Men jeg kommer likevel til å forfølge den saken litt. For dette er feil.
Mye som er feil i NAV systemet. Lykke til med intervjuet i dag!