Kaffeslabras

Jeg er av den litt impulsive typen, og i går da jeg var ferdig med noen møter (Ikke spør hvorfor jeg er på møter hele tiden midt i ferien min) måtte jeg finne på noe gøy. Noe sprøtt.   Så jeg sendte en sms til en dame jeg bare kjenner fra bloggverden og lurte på om vi kunne ta en kaffekopp siden jeg var på de kanter.

Bloggeren som heter Aud Marit . Hun er en hverdagsblogger, som skriver om livet sitt på godt og vondt, og jeg har lenge vært litt nysgjerrig på henne.
Ut fra bloggen kan en få følelsen av at hun lever et ganske kjedelig liv.  Hun skriver ganske ofte om litt triste ting, dårlig økonomi og ensomhet.  Samtidig skinner det gjennom en slags optimisme og glede over livet.
Jeg har også fått følelsen av at hun har en ganske spennende livshistorie.  Jeg liker folk med historie!

Vel, hun hadde både tid og lyst til å møte meg og en times tid senere satt vi i hyggelig prat på en av Kongsbergs kafeer. Praten gikk som om vi skulle vært gamle kjente, og vi hadde et par koselige timer i hverandres selskap.  I det minste koste jeg meg, og det tror jeg Aud Marit gjorde og.   Tiden gikk fort.

Men Aud Marit og jeg må være to av Norges desidert dårligste bloggere.  For her hadde vi bloggtreff, satt på kaffe og greier, men tok vi noen selfier eller andre bilder vi kunne legge ut på bloggen? Niks!!
Herregud, for noen amatører!!! Tidenes bloggtreff, og så klarte vi ikke å dokumentere det på blogg!!!

Vel, vi får ta det igjen neste gang, Aud Marit.  For kaffepraten fristet til gjentakelse.

13 kommentarer

    1. Ja der sa du noe, det frister virkelig til gjentakelse. Tenk at vi glemte å ta bilder, så vi kunne dokumentere treffet vårt på bloggen. Hadde det virkelig koselig, og du er ei kjempe koselig dame skulle jo tru at vi kjente hverandre fra før.

    2. Jeg vil ikke kalle dere Norges desidert dårligste bloggere, men heller Norges ærligste bloggere. For dere var ikke det viktigste å dokumentere hvor fantastiske dere var, hvor god kaffe og gode kaker dere inntok, hvor fint kafébordet var pyntet, eller hva dere hadde på av klær (eller “outfit”, som jeg har forstått det heter på ny norsk). Det viktigste for dere var samværet med hverandre, å bli kjent med den andre, at den andre var i fokus; ikke muligheten for fine bilder og masse likerklikk etterpå.
      Amatører? Nei, slett ikke. Men ærlige medmennesker, ja. Stort hurra for dere!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg