Brettspill hører julen til, og i går kveld benket jeg Datteren og Eldste Sønn oss rundt sallongbordet til munter kappestrid. Siden vi ikke hadde fått noen nye brettspill til jul fant vi frem et gammelt et.  Det var Kongen av Ringerike, utviklet av Jonas Rønning, lokalavisa og noen fra det lokale næringsliv for noen år siden

Vi har ikke spilt dette spillet mye. I følge Eldste Sønn som husker det meste satt vi og spillte det den jula Dagmar kom og alt ble svart.  For den som nå sitter som et levende spørsmålstegn kan jeg opplyse om at  Dagmar var et ekstremvær som herjet natt til mandag 26. desember 2011. Dagmar feide ned masse skog her på Ringerike, strømmrn ble borte og Drømmehuset ble lagt i mørke.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Altså var det et 10 år gammelt spill vi kastet oss over, og det er lenge siden vi har ledd så godt og mye. I dette spillet er det spørsmål fra lokalmiljøet av typen “Hvor langt er det fra Blåveispiken (lokal statue) til Frihetsgudinnen ” (ikke fullt så lokal statue). Det er mime-oppgaver, og oppgaver som skal utformes i modelleire. Altså et spill for både hjernevinningene og kreativiteten.

Korttidshukommelsen til de unge ble testet når en av de fikk spørsmål om hva trekkspillfabrikken som i tidligere tider lå på Ringerike het.  Vi var tidligere på ettermiddagen ute hos Høvdingen og trekkspillfabrikken var et av temaene vi snakket om da. (Samtalene på besøkene hos Høvdingen handler stort sett om ting fra tidligere tider, og kan minne om rene historieforelesingene.) Vel ungdommen kunne oppgi korrekt plassering for trekkspillfabrikken, men hadde ikke festet seg ved navnet.

Leireklumpene som lå i spillet hadde tørket inn i løpet av de ti årene som hadde gått siden sist vi tok lokket av spillesken, så vi bestemte oss for at vi skulle mime også disse oppgavene.  Det var under mimeoppgavene, enten de var tiltenkt å bli utformet i leire eller var miming de fleste og beste latterkulene kom.

En ting er at mine forsøk på å mime både ekorn, gjemsel og blåklokke frembrakte rn del latter, men hvordan mimer du egentlig Livbanen eller Hallingby?

Det mimeforsøket som fremkallte de største latterkrampene var Eldste Sønn som forsøkte å fremstille Heiernmølla. Jeg tror den vil gå inn i historien som en slager på liklinje med Storesøster sin miming av “kraftkabel” på en hyttetur tidlig på 2000-tallet. Eldste Sønn måtte mime Heiernmølla i reprise da Gamle Gubben Grå kom tilbake fra toalettet mens Datteren og jeg lå i latterkrampe i hver vår stol mens vi holdt oss på magen for å lindre smertene I lattermusklene i magen.

At Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn ikke ville bære med å spille og satt oppslukt av bok og dataspill hindret dem ikke i å delta med mange gode og noen ikke fult så gode innspill til mimeoppgavene.

Jeg fant det og utrolig urettferdig at jeg dom Rødt politiker var den dom måtte fylle opp igjen kommunekassa av egen lommebok. Det er ikke jeg som stemmer for det ene dyre prosjektet etter det andre. Det er ikke vi som har ansvaret for at lånegjelda til kommunen er større enn driftsbudsjettet. Men selvsagt, som i det virkelige liv er det vi som må rydde opp og ta regninga.