Krim del 10

Hun med den røde hatten forflyttet seg raskt. Flytoget bragte henne til Gardemoen. Hun reiste lett, uten bagasje, og med raske skritt gikk hun mot gaten. Hun passet hele tiden på at han som kom bak klarte å følge med.

“Hei!” sa hun og så opp på han som sto foran henne. Hun forsto at han var en slags leder. Mulig hun tok feil, men han så i grunn mindre skummel ut enn de hettekledde som hadde dratt henne inn i denne lille, svarte kirken. Hun prøvde seg med et litt forsiktig smil før hun fortsatte: “Jeg er meg, hvem er du?”

Vandreren og Sopplukkeren hadde raskt blitt enige om en plan. Kirkedøra var blitt stående litt på gløtt, eller den gled i hvertfall opp litt etter at de hettekledde hadde forsvunnet inn i kapellet. Nå ville de forsøke å snike seg forsiktig inn i kapellet.

I en bod på andre siden av landet sitter en mann og rister oppgitt på hodet. I grunn ikke så lite oppgitt over seg selv. Innelåst i en  bod. Det var ikke en del av planen.

 

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg