Dagen er ikke over sier jeg til meg selv her jeg ligger på sofaen under pelspleddet. Jeg hadde liksom planet om noe mer enn å ligge her til lading.
Likevel. Det er her jeg har ligget den siste timen. Sovet litt, hvilt en kropp som ikke helt er på min side i dag. Hvorfor vet jeg ikke helt.
Hvorfor kroppen er stiv og lat altså. Hvorfor jeg ligger her vet jeg utmerket godt. Det er fordi jeg enn så lenge har vært for lat til å reise meg opp og gjøre noe fornuftig.
Det er bare jeg som kan reise kjerringa. Helt opp til meg om jeg skal bli liggende eller få litt mer ut av dagen. Jeg gjesper og strekker på kroppen. Det knirker og knaker fra kjeven og ned til tærne.
Det var godt med en hvil. Jeg trengte det, men nå er det på tide å kreke seg opp å fø gjort noe fornuftig.
Noen dager er fornuftig et alt for stort tiltak…
Du sier noe. Har kommet meg opp og i aktivitet nå.
Når man våkner trøtt og sliten, da har man ikke fått nok hvile gjennom natta..Viktig å lytte til kroppen vet du!
Du har vel rett i det…