Litt misunnelig…

Strikkekjerring har vært ute og luftet hunden leser jeg. Gått tur i perfekte turvær, uten snø og med litt frost i bakken. Jeg sukker stille for meg selv, eller ikke så helt stille. I grunn sukker jeg relativt høyt. Å gå tur uten snø kan jeg bare drømme om.  Det samme å kjøre på bare veier eller å gå tur ute i skogen utenfor de brøytede veiene. Slike goder må nok jeg se langt etter minst et par måneder til.

Strikkekjerring er ikke alene om å kunne gå på barmark. Jeg ser bilder her på blogg både fra nord, sør og vest hvor dere vandrer av sted på tur uten den minste antydning til snø og is. Eller kanskje ligger det en snøflekk her og der, eller man ser noen hvite fjelltopper i det fjerne.
Her hos meg er piggskoa på bare jeg skal ut med søpla.

Jeg klager ikke, jeg bare påpeker fakta.
For tiden er det forresten ikke så ille føre. Mer snø enn is, og de store veiene er stort sett bare for snø. Litt slapsete på mindre trafikkerte veier, som utover mot Høvdingen eller andre fylkesveier, men heldigvis ikke noen farevarsler verken for mer snø eller vanskelige kjøreforhold de nærmeste dagene.

Var det ikke jeg som skulle lete etter det positive denne vinteren? Da må jeg slutte med å sitte å klage over været. Jeg vet hvor jeg bor, og snø på denne tiden av året er som det skal være på mine kanter.
Det mest positive jeg klarer å tenke akkurat nå, ja bortsett fra at det ikke er noen farevarsler i overskuelig framtid, er at vi snart er ferdig med januar.

 

12 kommentarer

Siste innlegg