Superenkle-lavkarbo-protei-brødlapper lokker Katrine Stenhjem. Smak litt på det ordet. “Lavkarbo-protein-brødlapper”.
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men tennene mine løper ikke akkurat i vann. Nei jeg koser meg med kaviarbrødskiva mi og klikker meg raskt videre.
Det er mye mer fristende å lese om folk som sitter i sola og koser seg. Blir lite tid til det for megi dag. Det er kommunestyremøte, så dagen blir nok tilbragt på rådhuset.
Før det skal jeg legge siste hånd på fire fem innlegg jeg skal holde fra talerstolen, Jeg har egentlig ikke tid til å sitte her og knotte. Det er flere enn Monica som har en del ting på lista si.
Når jeg leser Vibbedille sitt innlegg tenker jeg folk er forskjellige. Vibbedille har vært hos legen og fått beskjed om at plagene hun søker hjelp på kan gå sin gang. Kirurgen finner ingen grunn til å finne frem skalpell og operasjonssal. Vibbedille føler at den beskjeden var som å vinne i lotto.
Jeg vet om folk som ville følt seg skikkelig dårlig behandlet i samme situasjon, som hadde gnålt om at kirurgen ikke hadde tatt dem på alvor og hadde hastet av sted til ny kirurg, og nok en kirurg eller spesialist helt til man fant en som var villig til å begynne å kutte.
Det finnes så mange pasienter der ute som vet langt mer enn legen, og enda flere i diverse kommentarfelt.
Adalsjenta har spørsmålsrunde på bloggen sin. svarer på spørsmål om alt fra trening til vennskap.
Dere vet hva det betyr. Kjerringa stjeler spørsmålene og kommer med sine svar. Når jeg får laget det innlegget tør jeg ikke anslå, men det kommer, det kommer.
Hva denne kjerringa spiser er også alltid av interesse har jeg forstått. I går hadde vi pai med gravet ørret. (Hjemmegravet av meg.) I dag blir det mat på rådhuset. Hva de serverer aner jeg ikke. De her hjemme skal ha roastbiffsalat.
Vivian har et tankevekkende innlegg om tanker hun fikk etter besøk ved en kirkegård.
Noen ganger er livet hardt, kaldt og brutalt. Vivian er flink til å sette ord på de vanskelige følelsene.
Vi skriver nå juni, men Stina er fremdeles ikke ferdig med 17. mai feiringen – og folk klikker seg inn som gale. Forstå det den som kan. Sikkert ikke snilt å si, men det begynner å irritere meg.
Jeg skjønner litt bedre at hjemmelaget ørret-smørepålegg kan trekke lesere. Kanskje bør jeg og komme med et innlegg om hvordan jeg graver ørret? Jeg mener det er ganske lett – og den jeg gravet i forrige uke og som vi spiste i går var fantastisk god, og nesten så gravet at den kunne smøres ut over brødskiva.
Men nå må jeg kaste meg over kommunestyresakene. Jeg skal uttale meg både om politikerhonorar og arbeidsforhold for unge med lørdagsjobb.
Folk er forskjellige 😀
Lag deg en fin torsdag!
Du og.
Tja, nå er var det vel ikkje pga mine plager, de lever eg godt med, men heller legenes bekymring 🙂 Eg har ikkje så mye å si i den situasjonen, derfor føltes det som å vinne i Lotto når eg slapp det som legene var bekymret for – Inntil videre. Man dør ikkje av smerter, men eg kan dø om systemet plutselig stopper opp 🙂 Eg hadde vært “ute” i flere måneder hvis eg måtte gått gjennom det én gang til – Nå når eg er over 50 føler eg ikkje eg har tid til “sånt” hehe
Det er vel mer det at du er glad for at du slipper slikt “heft” som det en operasjon er.
Det er mye en kan lære seg å leve med, og kanskje få en bedre hverdag enn hvis man lar kroppens vondter og mangler dominere tankegangen.
Ikke det mest vårlig bilde du la ut der av den kirke, men fint var det med det blålig preg! Jeg skal til tannlege om litt, så tenker dagen din blir bedre enn meg, håper du får en god en i hvert fall! 🙂
Bildet er ikke tatt i dag, det kan jeg røpe.
Jeg tror jeg fort får en engasjerende dag om ikke noe anet.
Takk for dagens oppdatering:)
Ahh.. Denne Stina -figuren har faktisk krysset grensen for irriterende for lenge og vel siden, for min del *hehe*
I utgangspunktet urettferdig å klandre henne for at folk klikker inn på dette her, men non the less forblir hun uforholdsmessig lenge i toppsjiktet uten å oppdatere. Basert på hvordan alle andres lesertall, -selv kokkens i sin tid, faller som en stein etter bare en inaktiv dag, skjønner jeg faktisk ikke hvordan hun kan holde koken på dette viset uten noen form for teknisk boost, for å si det sånn..
Hva dette med leger angår, så har de vel jevnt over en grei snøring på eget fagfelt. Samtidig henger en del av den gamle opphøydheten av legestanden igjen i folk også i dag, med den følge at en lett glemmer de er bare mennesker som alle oss andre. En bør m.a.o bør ikke stole blindt på de heller, for om en føler det er noe som skurrer, kan det brått vise seg å koste en livet om en ikke stoler på egen intuisjon, logikk, eller kunnskap, for den saks skyld. – Og her snakker jeg faktisk av egen erfaring.. For det første året eller så etter ‘kællen’ fikk hjertesvikt, var det faktisk et par episoder der jeg hadde rett, og legen feil. Mest kritisk var det i forbindelse med at det i en periode var et svare styr med det blodfortynnende midlet Maravan (som du sikkert kjenner til), der han måtte til legen for å måle- og styre 1-2 ganger i uken for å komme frem til rett dose. Problemet var bare at når en har en pasient som faktisk har klart å ‘bunne’ måleren for hjertekapasitet (hvilket skulle tilsi 15% eller noe, om jeg husker rett), så har en ikke så forbannet mye å gå på i hht å unngå at noe går galt, for å si det sånn.. Nå husker jeg ikke akkurat hvilke doseringer det var snakk om, men prinsippet var iallefall som følger; Legen gir 1 1/2 pille, og blodet blir så tynt at det begynner å piple ut av huden i fingertuppene. Legen går så ned til den alt for lave dosen bestående av 1/2 pille, med den følge at blodet ble alt for tjukt. Ut i fra disse temmelig alvorlige feildoseringer i hver sin ende av skalaen, tilsa min logikk at man selvsagt skulle gå for 1 pille, -da dette var dosen mellom de forsøkte ytterligheter.
– Men neida! Legen går istedet for 1 1/4, hvilket viste seg for høy, for så å redusere til 3/4, før han endelig fulgte min anvisning med en pille.. – Og da lærte jeg faktisk at det også fantes settinger hvor selv JEG ikke følte det minste tilfredshet ved å kunne dra en ‘I told you so!..’ *hehe*
Jeg har arbeidet så mye i helsesektoren at jeg er klar over at en lege er kun et menneske. Det finnes gode, mindre gode og helt elendige leger. Og det finnes leger som overhode ikke er villige til å lytte verken til pasient eller pårørende.
Jeg mener ikke at man ikke skal være litt kritisk til det legen sier.
Samtidig er det mange som ønsker en mer “omfattende” behandling enn det leger tilrår. Man behøver ikke sprette opp buken hvis det holder med å slippe en liten fis… Man trenger ikke hjertetransplantasjon selv om man har hjertebank.