Lohengrin

De fleste har vel fått med seg at det er en stor aksjon på gang for å redde et viktig kulturminne. Lohengrin sjokoladen.  Folk har underskriftskampanjer og arbeider hardt for at denne sjokoladen som ser ut som et kjøttbein og består av kvalmende søt romkrem trukket med mørk sjokolade fremdeles skal finnes i butikkhyllene.  Og jeg spør meg Hvorfor?

Jeg mener, hva er vitsen?
Hvorfor skal denne sjokoladen ligge i butikkhyllene og ta opp plassen for andre sjokolader?
Er det noen som har tenkt å kjøpe den, eller enda verre spise den?
Jeg har spist mange Lohengrin i mitt liv,  Så jeg vet hva jeg snakker om.  Min eiegode bestemor lagde lørdagskose til familien vår i flere år.  Helgeavisene, noen banaer, tre poder med Barnetimegodt, og sjokolade til hele kjerne-familien på fem. Av og til var det en tvist-pose men veldig ofte en fem-pakning med Lohengrin-sjokolade.
Jeg har aldri vært veldig begeistra for mørk sjokolade. Heller ikke romkrem sto høyt på min liste over ting som smakte godt.  Jeg var temmelig kresen som ung.  Ofte ga jeg min sjokolade til Pappa som elsket mørk sjokolade og antakeligvis romkrem.

Jeg tror jeg kan stadfeste ganske nøyaktig når jeg spiste min siste Lohengrin sjokolade.  Hvis jeg ikke husker helt feil, så var det 22 juli 1984.  Mulig jeg bommer en eller to dager på datoen, men juli 1984 er jeg sikker på.

Sommeren 1984, fredag den 13. juli for å være nøyaktig ble jeg hjerteoperert.
Etter en ukes tid på Rikshospitalet ble jeg overført til Ringerike Sykehus.  Og en av de første dagene jeg var der kom Pappa på sykebesøk.  Han hadde med Lohengrin til oss.  Vi satt der i en kvalmende sykehuskorridor. sykehuslukt er kvalmende når man ikke går i den hver dag.  Det var en varm julidag.  Sjokoladene hadde ligget en stund i bilen til Pappa før de ble båret opp til meg i Pappas store never.  De hadde begynt å smelte. Varm, halvsmeltet mørk sjokolade med kvalmende lunka romkrem.  Jeg var kvalm av medisiner, og hadde nesten ikke matlyst.
Selvsagt spiste jeg sjokoladen.  Pappa mente det godt.  Men jeg tror aldri jeg har spist Lohengrin sjokolade siden den gang. Snart 35 år. Det har gått helt greit, og kommer helt sikkert til å gå greit i fortsettelsen. Så, niks, underskriftskampanje og Fb aksjoner, jeg støtter dere ikke denne gangen.

 

 

 

 

 

 

Produsert av Freia siden1911
Romkrem trukket med mørk sjokolade

Første gang solgt på Nasjonalteateret i forbindelse med premieren på Richard Wagners opera Lohengrin.
Sjokoladen er formgitt av arkitekten Henrik Bull. Opprinnelig to stiliseete roser i jugend stil, men er nåforenklet sammenlignet medden opprinnelige
Kulturminne kåreti kulturminneåret 2009
Sjokolade for spesiekt intereserte.

6 kommentarer
    1. Jeg er så enig med deg! Jeg er heller ikke glad i mørk sjokolade og den kombinasjonen i Lohengrin blir bare kvalm. Dessuten er den ikke så lett å spise, – steinhard sjokolade og ganske flytende inni (om jeg ikke husker feil) Delfiakake er også kvalme greier, – husker jeg fikk servert det borte på besøk og da måtte man jo spise opp alt også!

      1. Delfiakake er godt, du må bare ikke spise for mye. Håper det ikke var jeg som “pressa” deg til å spise delfiakake….

        1. Hehe, neida! Jeg kan bare huske å ha fått god mat hos deg. <3 Det var hos en litt eldre slektning hvor det ble forventet at man spiste opp det man hadde forsynt seg. Det var også før jeg visste at delfiakake var sååå mektig, og liker det sikkert ikke fordi det gir kvalme minner.

    2. Jeg har vokst opp med den sjokoladen som godis på fruktfatet til hver eneste jul. Og jeg ELSKET den sjokoladen. En skikkelig søt-bombe 😀
      Men jeg har ikke smakt den på mange mange år 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg