Sitter her med tekoppen og blar meg gjennom toppbloggerne. Nei, jeg er ikke på kaffe’. Bildet er et arkivbilde. Må våkne litt mer før jeg begynner å fotografere.  Klokka er bare litt over 7.00. Nei, her er det tørt Kneippbrød med kaviar og et stort krus med te.  Dere vet, det glamorøse toppbloggerlivet.

Vibbedille har gitt opp å få planta sommerblomster i år og har kjøpt seg kaktus i stedet.
Jeg har nesten aldri eid kaktuser, og de jeg har hatt ha jeg enten tørket i hjel eller druknet.
Kunne tenkt meg å kjøpe en kaktus. Ikke for å ha den her i Drømmehuset, den hadde sikkert lidd samme skjebne som sine forgjengere. Nei, jeg ville ha gitt den bort. Delt ut ukens, eller månedens kaktus – og for de som har litt tungt for det – det er langt fra en hedersbetegnelse.
Kaktusen ville jeg gitt til Nav.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Reflekterer over at jeg har blitt en slik blogger som sitter og klager på Nav.  Hvem skulle tro det? Jeg som er så stolt av velferdsstaten. At vi i Norge har et system som hjelper de som blir syke eller faller utenfor arbeidslivet. Sikkerhetsnettet vårt.

Sikkerhetsnettet er der, slik det er politisk besluttet. Det er ikke politikerne som har skylden denne gangen.
Dveler litt ved tanken på at hadde valgresultatet blitt annerledes kunne jeg ha sittet på Stortinget nå, hatt over en million i årslønn (og selv om vi i Rødt gir mye av det til partiet i partiskatt ville jeg hatt nok igjen til både Kneippbrød, kaviar og stortingsleilighet).

Det er nåløyet for å få innvilget de ordningene man helt klart har rettigheter på som gjør meg forbannet.
Eller for å være ærlig, mer fortvilet.
For når det føles så vanskelig for meg, som alle ser på som både ressurssterk og relativt smart. Hva da med all de som ikke har de ressursene? Som ikke klarer å lese seg opp på lover og regler, og som ikke helt klarer å tolke alle setningene i de litt kompliserte vedtaksbrevene Nav sender ut?
Når jeg har mest lyst til bare å gi opp, jeg som egentlig liker slike byråkratiske fighter, hva da med all de som ikke orker ta kampen?
Hvor mange mennesker sitter det rundt i Norge som har gitt opp å få det de har krav på, rett og slett fordi de ikke forstår hvordan de skal komme videre i byråkratiet? Den tanken skremmer meg og gjør meg fortvilet.

Jeg forstår at dokumentasjon må til. Man kan ikke dele ut fellesskapets midler bare fordi mennesker har lyst på penger. Noen ville utnytte et slikt system, jeg er verken blåøyd eller naiv. Et tillitsbasert trygdesystem helt uten kontroll ville være utrolig dumt, og fellesskapets midler ville ikke blitt brukt hensiktsmessig.
Men når dokumentasjonen ligger i Nav sine egne systemer fra før, hvorfor må de da sendes inn gang på gang? Jeg får jo opp informasjonen når jeg er inne på “min side” på Nav, da må da Nav sine saksbehandlere også få opp dokumentasjonen når de klikker seg inn på “mappa mi”.
Hvorfor ser de bare at skjema ditt og datt er ikke sendt inn, så da avslår vi søknaden selv om det ligger annen dokumentasjon der som dokumenterer det de etterspør? Er det systemet eller er det enkeltmennesker som er rigide og firkantete her? Jeg vet ikke.

Sender man en henvendelse kommer man jo ikke til saksbehandlerne, som i mitt tilfelle befinner seg i Fauske, men til de som er satt til å betjene kundehenvendelser.
Jeg misunner ikke disse jobben, eller det gjør jeg jo. Jeg skulle gjerne hatt en jobb. Og ja, etter arbeidet mitt med koronatelefonen fant jeg ut at jeg liker slikt arbeid. Prøve å løse kundehenvendelser på en god måte for kunden så vel som for bedriften. Bruke hodet og være løsningsorientert.
Men tilbake til disse som behandler brukerhenvendelser hos Nav.  De er sikkert vant til å få mye kjeft. Tipper ikke alle bruker et høflig språk, og at fortvilelse og sinne kan få folk til å ha relativt klar tale og frisk språkbruk.
Men roer det temperaturen at den som svarer så tydelig beviser at en ikke har satt seg inn i problematikken og mest sannsynlig ikke har lest henvendelsen? Når man svarer på noe helt annet enn det det spørres om, og svaret helt klart får preg av “God-dag-mann-økseskaft”, får det ikke bare mottakeren til å bli mer frustrert og forbanna?

Og en ting til. Hvorfor besvares alltid slike henvendelser mellom klokka 15.20 og15.30? Altså rett før arbeidsdagens slutt? Hva gjør de resten av arbeidsdagen? Det kan da ikke være tilfeldig at 9 av 10 slike henvendelser jeg har sendt har blitt besvart på den tiden på dagen?

Nei, jeg kommer ikke til å kjøpe en kaktus å begi meg på vei til Nav. De er sikkert ikke oppe for publikum, og jeg tror ikke problemet ligger ved det lokale Nav-kontoret. Sist jeg hadde kontakt med en saksbehandler satt denne i Fauske. Jeg tror det mer er systemet enn enkeltindivider som fortjener kaktusen.