I dag er jeg på en plass nummer 17.  En plass ned, men fremdeles blant topp 20 og med utrolig mange sidevisninger.  Dette er gøy!
Kokkejævel er fremdeles på bloggtoppen og det er han som skriver om sin nye arbeidsplass.
Jeg, jeg har innsett at jeg må begynne å lete etter min nye arbeidsplass.  Det er utopi å tro at jeg har kropp til å komme tilbake til det hektiske livet som turnusradiograf.

Får jeg en jobb jeg trives med, kan jeg godt jobbe 12 timer i hektiske perioder.  Driver jeg med arbeidsoppgaver som engasjerer meg glemmer jeg tiden og kan sitte i timevis.  Vi er litt like sånn, Kokkejævel og jeg.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

For Kokkejævel er det viktig med en sofagruppe på hans nye arbeidsplass.  En sofagruppe hvor man kan sette seg ned med en god kaffekopp og kanskje ta i mot kunder til en hyggelig prat.
Jeg forstår behovet.  Det høres lurt ut.
For meg er det ikke så farlig med sofagruppe, men mulighet for en kaffekopp hadde vært greit.

For Kokkejævel symboliserer sofagruppa alt det motsatte av det han før har stått for tempo, effektivitet, blod, svette og tårer.
Vel, på min nye arbeidsplass kan det godt vær et viss tempo, bare jeg ikke trenger å løpe eller bevege meg så veldig raskt.  Det har liksom aldri vært min sterke side.  Effektivitet liker jeg.  Jeg liker at ting blir gjort, at beslutninger blir tatt og at man får arbeidet unna.  Blod i form av akutt medisin, skader og sånt føler jeg meg vel litt ferdig med.  Svette er greit, hvis det ikke kommer av for store fysiske utskeielser, men mer på grunn av høy aktivitet.  Tårer har jeg ikke så mye i mot. Andres helst.  Det å bety noe for noen, hjelpe noen å se gledestårer eller lettelse er fint.  Det å trøste noen som finner verden håpløs er også oppgaver jeg liker.
Jeg synes og det er greit med en arbeidsplass hvor det er lov å vise følelser, lov å kunne felle noen tårer hvis det er behov for det uten at det blir sett på som en svakhet.

Det er ikke bare hos Kokkejævel det har sagt stopp.  Det har sagt stopp hos denne kjerringa og.  Hun må ta grep og finne på noe nytt. Noe som gir litt mindre belastning på kroppen.

Jeg er veldig selvstendig, ikke sær, selvstendig.  Det beste hadde nok vært å begynne for meg selv.  Å skape noe selv. Det hadde jeg likt.  Men det forblir nok med drømmen.

Nei jeg har ikke sluttet på sykehuset.  Jeg er delvis sykemeldt.  Men jeg tror jeg må ta grep skal jeg få slutt på karusellen av stadige sykemeldinger.  Jeg må finne på noe nytt før jeg sliter meg helt ut.

Nå har klokka passert 9.  På tide å gjøre noe annet enn å sitte å knotte.  Det nærmer seg jul.   og jeg har masse jeg skal ordne.  Jeg liker det. Liker å være i aktivitet.

Som dere kunne lese i dette innlegget har jeg mange trivelige lesere.. Og vet dere hva? Jeg er glad i dere alle sammen.  Jeg er glad i deg og, Kokkejævel.  Jeg trives godt med å skrive til dere og det gjør meg godt når jeg forstår at mine skriverier gir andre mennesker noe.

Ha en fin dag. – Og hvis du veit om en jobb som kunne passe for ei tenkende kjerring, nøl ikke med å ta kontakt.