Minner dukket opp….

Facebook er ubarmhjertige der. De tar og minner deg på ting du kanskje helst vil glemme eller fortrenge. Du vet når denne meldingen dukker opp Brit, vi tror du vil se tilbake på dette minnet… Selvsagt klikker man.

Så jeg klikket inn på minner, og de tøt ut av skjermen.25 år siden jeg begynte på sykehuset, 23 år siden jeg begynte på sykehuset, 19 år siden jeg begynte….  Tipper dere skjønner greia. I dag er det 34 år siden jeg begynte på sykehuset – og 2 år og 7 måneder siden jeg måtte forlate arbeidsplassen som var en viktig del av hverdagen så vel som identiteten min. Klart slike påminnelser vekker noen tanker.

Savnet etter jobben og livet jeg elsket er der fremdeles. Samtidig klarer jeg å innse at den arbeidshverdagen hadde ikke kroppen min klart.  Det samlebåndsprinsippet som dagens bildediagnostiske avdelinger ledes etter har ikke rom for kjerringer med slitne kropper i arbeidsstokken. Noen ganger får ting jeg hører meg til å lure om de har tid til å ha mennesker med slitne kropper i porteføljen og.

Porteføljen er et ord jeg plukket opp at en kommunalsjef brukte om brukerne, og pasientene hun hadde ansvaret for. Jeg regner da med at bildediagnostiske avdelinger også har sin pasient portefølje. Det er der jeg lurer på om de har tid til mennesker med slitne kropper, altså som pasienter. Eller om slitne, gamle eller syke pasienter sinker produksjonen.

Dette er ikke ment som kritikk verken av radiografer eller ledere. Mer en kritikk av hvordan sykehusene er organisert.

Jeg skal ikke begynne å gnåle om NPM (New Public Management) og foretaks-tankegangen nå. Det var minner som var tema. Og jeg har mange gode minner fra et langt og engasjerende arbeidsliv på sykehuset. Det er de gode minnene og de gode historiene jeg tar med meg videre.

 

4 kommentarer
    1. Porteføljen!? – Får det blitt mer distansert og upersonlig??
      – Hva denne sykehuspolitikken angår, kan jeg for mitt bare liv ikke se så mye som et snev av logikk i hvordan det ansees påkrevet med stadig flere innsparinger i form av nedleggelser og sentraliseringer i takt med at landets rikdom øker i høyhastighet! Jeg får bare ikke det regnestykket til å gå opp, da det å få mer penger å rutte med for meg er uløselig knyttet til et utkomme som tilsier det motsatte! – Altså at vi snarere skulle fått råd til å sette opp FLERE avdelinger, -ikke legge ned de vi har grunnet (u)nødvendige innsparinger!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg