Før gikk Kjøteren og jeg lange morgenturer hver morgen når jeg hadde fri, hadde hatt nattevakt eller skulle på kveldsvakt. Enten som i dag mens hele huset sov eller når alle som skulle opp og ut hadde komet seg av sted. Jeg vet ikke hvem som satte mest pris på disse turene, Kjøteren eller jeg, men vi har hatt utrolig mye fine turer, utrolig mange fine og mindre fine bilder. Gode minner.
Jeg husker en fire timers tur etter nattevakt en gang. En av disse klare fine dagene. Turen gikk oppe i traktene rundt Aklangen. Litt feil veivalg gjorde at turen ble litt lengre enn planlagt, men det var en fin tur – og deilig og finne senga når jeg endelig kom hjem. Ikke en gang meldingen hvor jeg ble beordret på kveldsvakt påfølgende dag som lå og ventet på mobilen når jeg igjen fikk dekning ødela den morgenturen.
Så kom tiden da alt var et ork. Hvor morgenturene ble mer en plikt enn en glede. Det ble færre bilder, og turene ble kortere og kortere. Oftere og oftere fant jeg unnskyldninger for bare å ta en liten tur borte i 100-meterskogen borte i veien. Oftere og oftere ble det Gamle Gubben Grå som tok seg av all hundeluftingen. Jeg var bare sliten. Har vondt over alt, og ikke noe var moro lengre. Ikke turer, ikke fotografering. Ingenting. Jeg holdt det gående til det ikke gikk lenger.
Sakte har jeg blitt meg igjen. Nesten. Fremdeles er det mye pelspledd og sofa, men jeg klarer mer og mer. Flere og flere dager kan fylles med aktivitet før jeg kjenner at kreftene forsvinner og jeg igjen må legges til lading.
Jeg finner tilbake til aktiviteter som gir livsglede. Har kost meg i soppskogen i høst. Kost meg på tur med hundene og Gamle Gubben Grå. I går var jeg for førstegang på lenge på morgentur alene slik som før, bare Kjøteren og jeg.
Jeg er på vei tilbake. Og jeg skal aldri tilbake. Aldri tilbake til da døgnene var så fulle av aktivitet at jeg aldri fikk hentet meg inn. Aldri tilbake dit hvor livet bare føles som en endeløs løpetur i hamsterhjulet.
Jeg skal tilbake til det hektiske aktive livet jeg elsker, men samtidig sette av tid til å sitte i kurvstolen på trammen, gå morgenturer ved en stille elv med Kjøteren, tid til kaffekopper med Barndomsvenninna og til å slumreunder pelspleddet. Tid til å være meg, helt og fullt.