Jeg sitter og spiser ei kneippbrødskive med gulost mens jeg skriver dette her.  Osten er fra Synøve Finden hvis du lurte. Jeg drikker te fra den store koppen med blomster ved siden av. Klokka har passert 7 med noen minutter. Jeg har vært oppe i to timer alt, og har vært en tur tur-retur Tyristrand.
Turen til Tyristrand ja, får jo nesten hjerteinfarkt av mindre.

Av forskjellige grunner har vi fått låne bilen til Yngste Sønn i dag for å få logistikken her i Drømmehuset til å gå i hop på en god måte. Da måtte jo vi kjøre han på jobb. Siden han skulle være på Tyristrand før klokka 6 var det en selvfølge at det var jeg som måtte ta den turen. Gamle Gubben Grå er ikke så veldig våken på den tiden.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg er som mange kanskje vet ikke så glad i å kjøre fremmede biler. Og jeg har aldri kjørt bilen til Yngste Sønn før.
Bilen er og nyere og mer fancy enn bilen jeg kjører til vanlig. Den har blant annet sånn at du kan kjøre bilen selv om nøkkelen ligger i bukselomma eller et helt annet sted. Det har jeg bare kjørt med en gang før, og det var litt av en utfordring. 
Vi kom trygt frem til Tyristrand. Yngste Sønn satt bak rattet den veien. Så forlot han bilen og gikk på jobb, og jeg skulle kjøre hjem.
Jeg så at ei rød lampe blinka, tenkte at det nok var håndbrekket, fikk av det og kjørte mot hovedveien. Bilen blir jeg nok vant med, og jeg vil i det minste ikke virke som ei fomlete kjerring utenfor jobben til Yngste Sønn, en håndverksbedrift med mange mannlige kollegaer av sønn.

Ute på hovedveien la jeg merke til at det ikonet fremdeles lyste og blinket rødt. Det så heller ikke ut som ikonet for håndbrekk, heldigvis heller ikke ojekanne, det så mer ut som en …. nøkkel?
Nøkkelen til bilen ligger sikkert av gammel vane i bukselomma til Yngste Sønn. Jeg vet at reservenøkkelen ligger på bordet i gangen hjemme. Gamle Gubben Grå kan bruke den når han skal kjøre bilen seinere i dag. Men hvor langt kommer jeg uten nøkkel? Kommer jeg hjem hvis jeg ikke stopper bilen, skrur av tenninga?

Jeg stopper på ei busslomme, skrur selvsagt ikke av tenninga og ringer Yngste Sønn. Han tar selvsagt ikke telefonen. Den er nok på lydløs. Han er jo på jobb. Det er bare å kjøre videre og håpe på det beste,
Har jeg fortalt at det er rundt 20 km mellom Drømmehuset og Tyristrand?

Ukjent bil, en blinkende rød pære og rekkeviddeangst for første gang i mitt liv. Ikke en god start på dagen.
Vel hjemme lot jeg bilen til Yngste Sønn stå og gå på tomgang mens jeg løp inn og  forsikret meg om at reservenøkkelen lå der jeg trodde.  Det hadde liksom ikke løst logistikken hvis en nøkkelløs bil hadde stått og stengt utkjørselen senere i dag.
Reservenøkkelen lå lett synlig på bordet i gangen, og jeg kunne senke skuldrene og puste lettet ut.

Nå er det tekopp, frokost og den siste oversikten over innleggene til kommunestyremøtet før det er på tide å hoppe i dusjen og begi seg avgårde. Møtet begynner allerede klokka 10, og vi skal ha gruppemøte først.