Lilla sjel sier at hun er lei av å være tykk. Lei av å føle seg stigmatisert. Lei av at mennesker ser på kroppsfiguren hennes og antar at hun er både lat og dum.
Jeg er og tykk. Ser folk på meg som lat og dum?
Noen gjør kanskje det. Det hender jeg opplever at folk snakker til meg på samme måte som man snakker til små barn eller svært uintelligente mennesker. Det går sjelden særlig inn på meg. Tenker at det er de som har litt tungt for det.
Har aldri tenkt over at det er vekta mi som gjør at de velger å snakke med enkle setninger i en litt nedlatende tone. Kanskje fordi jeg ikke lar vekta mi være det som definerer meg som menneske.

Lilla sjel er på diett. Lever på litt for lite mat. Det gjør noe med blodsukkeret og humøret.
Jeg tror ikke folk skal snakke til meg som til et lite barn når jeg har lavt blodsukker. Da kan det fort glippe litt, og “Brit uten filter” kommer frem.

Du må spise mindre da, spiser du for mye, blir du feit, skjønner du.

Lilla sjel skriver at hun blir møtt med holdninger som i sitatet over. Hadde noen sagt noe slikt til meg hadde jeg virkelig sperret øynene opp og sett rart på vedkommende. Man snakker da ikke slik til voksne mennesker.
I “om meg” delen til Lilla Sjel står det at hun er 62 år. Altså en voksen kvinne. Hvem snakker så nedlatende til et annet voksent menneske? Det må være mennesker helt uten sosiale antenner i tillegg til manglende intelligens. Det er ikke “bare å spise mindre”. Sammenhengen mellom mat og vekt er litt mer komplisert enn som så.  Det trodde jeg var allment kjent.

Jeg kjøper heller ikke at menneskers vekt er et rent matematisk fenomen. At det bare har med inntak av kcal målt opp mot aktivitet. Jeg tror at to mennesker som spiser akkurat det samme og beveger seg akkurat like mye og samme aktivitet med samme intensitet ikke ville ha den samme vektendringen. Ikke om vekta gikk opp eller om vekta gikk ned.
Kropper er forskjellige og reagerer forskjellig.

Lilla Sjel skriver at hun blir nedstemt av å tenke på de holdninger vi tykke blir møtt med. Jeg blir ikke nedstemt av slike holdninger. Jeg blir forbanna! Hvis det finnes folk som på ramme alvor tror at det er en sammenheng mellom IQ og BMI, ja da burde de seriøst søke om å få tilbake skolepengene – eller saksøke kommunen for manglende undervisning. Kan noen på en saklig og troverdig måte forklare meg hvordan intelligensen kan renne ut i samme grad som kiloer øker! Fint om de da og kan fortelle hvordan man da i følge samme teori vil få vett og forstand tilbake i samme grad som kiloene renner av ved en eventuell slankekur. Kort sagt hvordan inntak av mindre næring fremmer intelligens og omvendt.

Selvsagt er det sunt å bevege seg. Jeg sier ikke annet. En kropp som er i aktivitet vil forbruke mer energi enn en kropp som er i ro. Men det er få som blir motivert til aktivitet av kjeft eller en nedlatende tone.

Da jeg ødela kneet for 10 år siden sa ortopeden til meg at jeg burde redusere vekten for at kneet skulle bli så bra som mulig. Sikkert et godt råd. Jo mindre tyngde som belastet det kneet jo lettere og raskere ville det sikkert leges.

Det var bare det at jeg veide rundt 133 kilo på den tiden. Jeg tippet at det skulle en relativt stor vektnedgang til før det begynte å monne. Det ga jeg og uttrykk for. Han så lenge på meg, og så sa han noe klokt. Hvert gram du går ned teller. Det hjalp meg. Det var motiverende. For selv om jeg burde gått ned skal vi si 70 kilo, 70.0000 gram, noe som virket som en umulighet,men å gå ned et gram… vel det virket overkommelig.

Du må bevege deg mer.

Det er fremdeles sitat fra Lilla Sjel og ordre hun stadig har fått høre. Hun føler det mer som et krav enn en oppfordring.

Ingen liker å bli beordret.  Men bryt det litt ned. Tenk på ortopeden som sa at hvert gram teller. Hvert skritt teller, hver bevegelse. Da er det ikke sikkert det er så mye som skal til. Før det blir mer bevegelse. Går du 10 skritt i dag er det mer bevegelse hvis du orker å gå 11 skritt i morgen.

Jeg er tykk, og jeg vet det. Men det definerer ikke meg som person, verken når det kommer til intelligens, arbeidskapasitet, empati, medmenneskelighet, strategisk tenking eller på noen som helst annet vis enn det rent visuelle.

Kroppen min har mange skavanker. Noen vil sikkert se på flere av de som feil og mangler.  Men vet du hva, mine skavanker, feil og mangler sånn som det ødelagte beinet, kiloene mine, hjertefeilen og alt det andre jeg har å stri med er i likhet med håret mitt, huden min og nesa mi en del av meg. Og vet du hva? Jeg er ganske fornøyd med meg selv til tross for at jeg ikke er feilfri.

Kiloene mine er det jeg som må bære på, de plager ikke deg. På samme måte som kiloene til  Lilla Sjel  ikke plager meg.  Det er da mange andre egenskaper den kvinnen har som er langt mere interessante enn antall kilo.

Fedme er et folkehelse problem. Er det derfor du er så opptatt av andres vekt at du synes du har rett til å påpeke at de må spise mindre eller bevege seg met? Er du da opptatt av alle andre faktorer innen folkehelse? Vet du at psykiske plager nå topper sykefraværstatistikjen over muskel og skjelettplager? Hvordan tror du stadig nedsettende kommentarer og det å bli snakket til som om man skulle være mindre begavet innvirker på psyken?

La oss tykke få ha kiloene våre i fred, så skal jeg la være å forklare deg i tydelige ordelag hvor uhøflig, ufølsom og direkte uintelligent du er som bedømmer mennesker ut fra BMI og ikke ut fra de menneskelige verdiene de har.