kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Klokka har så vidt passert 8. Ute er det fremdeles skumt. Jeg har tatt den første slurken av tekoppen. Det er lørdag, det er lov med en litt rolig start på dagen. Jeg kjenner jeg trenger det. Jeg er ikke riktig våken ennå.

Så klikker jeg meg inn på første toppblogger over meg på lista, og maset er i gang. Når jeg tar meg tid til å lese innlegget til Kathrine Stenhjem ser jeg at det nok ikke er bra nok om jeg går over til lav-karbo-kost. Jeg burde også faste en 14-15 timer i døgnet!

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Det kan være godt å la magen hvile ihvertfall noen timer, og ikke småspise ofte som en fikk høre før i tiden var bra!

Jeg savner at når hun begrunner utsagnet når hun kommer med slike nye kostholdsråd. Hva bygger den teorien på? Altså teorien om at å droppe frokost og sulte fra klokka 20 til klokka 13 er bra. Ja, jeg kan godt få en repetisjon på dette tøvet om lavkarbo og.

Mitt neste spørsmål er Hvem er hun, egentlig? Hvilken kompetanse har hun for å slenge ut av seg kostholdsråd i øst og vest? Jeg sjekker “om meg delen” på bloggen hennes, og finner ut at hun er vernepleier med kurs i ernæring. Jeg blir ikke imponert over kompetansen på ernæring. Sånne kurs er som regel på en 4-5 timer.

Poenget mitt er at man blir ikke nødvendigvis ekspert på et tema selv om en setter seg ned ved en PC og oppretter en blogg.

Jeg tar gjerne i mot tips til hva jeg skal ha til  middag eller hvordan man kan stryke store perlerier.

Jeg liker og blogger hvor bloggeren gir leserne innblikk i hvordan hverdagen deres er. Kanskje har de en kronisk sykdom som de lever greit med. De skildrer utfordringene men fokuset er på at de lever relativt vanlige liv som alle oss andre.  De utgir seg ikke for å være eksperter på annet enn eget liv. De har ikke fasiten på hvordan andre skal leve sine liv.

Jeg klikker meg oppover på lista og kjenner jeg fremdeles er sliten og litt trøtt. DET ER HELG  FOR SVINGENDE! lyser det mot meg. Det er lenge siden det svingte av helgene mine. Lenge siden jeg ønsket at de skulle svinge og. Jeg gjorde liksom fra meg helgefestinga en gang på 80-tallet. Nå erdet lange frokoster, helgeaviser og kaffe-latte som gir meg helgefølelse. Ja, og kanskje et glass rødvin og litt ostepopp. Det er min helg, jeg sier ikke at alle må føle det på samme måte.

Jeg klikker videre, og endelig kommer jeg til et innlegg jeg virkelig koser meg med. Et rødglødende innlegg som viser med all tydelighet hva Vivian mener om helseministeren og hennes uttalelser om å planlegge for egen alderdom og eget omsorgsbehov. Jeg skrev om den samme tematikken i innlegget Å planlegge sin egen alderdom Vivian, her er vi helt på linje. Å, det er så godt med slike innlegg som innlegget til Vivian. Innlegg som gløder av engasjement.

Men skal jeg få kaffe-latte i dag, må jeg komme i gang med husarbeidet og ikke sitte her og knotte på telefon. Det er jo alt langt på dag.

“Jeg vil forresten skilles” sa jeg til Gamle Gubben Grå i dag. Vi satt og koste oss med en bedre middag og et glass rødvin. Jeg så at Gubben ble noe overrasket over den uttalelsen, og at hjernevinningene hans febrilsk forsøkte å finne ut hva galt han hadde gjort nå.  Vanligvis kunne slike trusler om samlivsbrudd dukke opp i noen opphetede diskusjoner, men nå hadde de da ingen krangel. Kjerringa hadde da vært rolig og avbalansert I hele dag.

Jeg forsynte meg med litt mer rødvin, lente meg tilbake i stolen og forklarte at jeg hadde kommet til den konklusjonen at jeg trenger en yngre og sprekere mann. Og ja det er helseministeren som har satt meg på den ideen. Det er ikke noe jeg har suget av eget bryst.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har jo pådratt meg noen skavanker opp gjennom årene. Og når jeg tar en realistisk vurdering av hvordan helsen min kommer å utvikle seg de neste tretti årene ser jeg ikke bort fra at jeg kommer til å trenge litt hjelp og omsorg. Når helseministeren sier at vi skal planlegge vårt eget omsorgsbehov er det greit å ta med i beregningen at jeg kan få et visst behov for hjelp og omsorg når jeg nærmer meg 90, kanskje før.

Gamle Gubben Grå er snill og grei på alle måter. Hjelpe meg etter beste evne har han gjort til nå. Jeg har overhode ikke noe å utsette på Gubben i så måte. Men han er ikke noen ungdom lenger. Han fyller 60 nå i mai. Jeg kan ikke regne med at han skal ha helse til å stelle fir meg om 20 eller 30 år. Jeg regner med at det er slike forhold helseministeren forventer at vi tar med i beregningene når vi skal planlegge vår egen alderdom og vårt eget omsorgsbehov.  Jeg har regnet ut at hvis mannen min skal være maks 70 når jeg fyller 90 så må jeg finne meg en mann på maks 36 år.

Gubben nikket heldigvis forståelsesfull etter denne forklaringen, og lurte på om han skulle skaffe seg laminert hushjelp og pleier. Kanskje ei på 26 fra Thailand. Au-pair, bare med eldreomsorg i stedet for barnepass. Kanskje det var en slik ordning helseministeren hadde i tankene. Vi kom til at vi kanskje burde spleise på den au-pairen. Det ville nok enklere la seg fikse enn at jeg skulle klare å sjekke opp en fyr i tredveåra.

Ungene sier du. Vi har jo satt barn til verden. Stelt de og passet på de da de var barn, det er bare rett og rimelig at de tar seg av oss når vi blir gamle.  Joda, hjelpe oss med forskjellig kommer de sikkert til å gjøre. Men hvis jeg skulle trenge hjelp vil jeg gjerne ha fagfolk til å gi meg nødvendig hjelp og omsorg. Mine barn er butikkansatt, bartender og blikkenslager. Jeg er usikker på om det er kunnskapen til disse profesjonene jeg vil ha mest behov for hvis jeg skulle ha behov for omsorg og pleie.

Er det her jeg har gjort feil i planleggingen sier du. Jeg burde selvsagt ha sørget for at minst en av de utdannet seg som for eksempel helsefagarbeider, gjerne med videreutdanning i geriatri, slik at jeg var sikret kvalifisert pleie når jeg ble gammel.

Vel, det kunne sikkert gavnet meg i noen år. Hvor lenge er jeg usikker på. Ta Datteren for eksempel. Hvis hun skulle hatt full jobb i et omsorgsyrke i helsevesenet slik jeg har hatt i alle år. Hva da når hun blir 55? Da var kroppen min så utslitt at jeg ikke kunne arbeide med pasientrettet arbeid lenger. Er det da rimelig å anta at hun ville klare steller av to pleiekrevende foreldre i tillegg til full jobb? Når hun blir 55 vil jeg “bare” være 80 år. Hun måtte fort ha pleiet meg i tillegg til full jobb helt til hun selv gikk av med pensjon.  Jeg tror ikke det ville vøre en smart løsning hvis hun skal planlegge sin alderdom  sitt fremtidige omsorgsbehov.

Vi vet at helsevesenet vil trenge utrolig mange ansatte de neste tiårene. Men hvis ungdommen skal følge helseministerens råd om å planlegge egen alderdom burde de rådes til å holde seg unna helsevesenet, nettopp for å ivareta egen helse og eget fremtidig omsorgsbehov. Vi får et egoistisk samfunn hvor en hver først og fremst tenker på seg selv. Er det det regjeringen og helseministeren ønsker?

Forresten har jeg planlagt min egen alderdom. Jeg har planlagt mitt eget omsorgsbehov. Jeg har bolig med alt på en flate. Jeg kan bo her med rullator og rullestol. Livsløpsstandard heter det visst. I tillegg har jeg arbeidet og betalt skatt. Betalt inn til fellesskapet for å føle meg trygg på at det var noen der til å ta vare på meg hvis den dagen kom at jeg ikke klarte å ta vare på meg selv.  Det, fru helseminister, var min plan.

Og det, fru helseminister, det er ditt ansvar å styre skuta slik at de som er gamle nå og som bygde opp velferdsstaten for å sikre at de skulle ha en trygg og god alderdom får den alderdommen de planla og  jobbet hardt for. I Norge har vi en velferdsstat som skal ta vare på de som ikke klarer å ta vare på seg selv. Ikke ødelegg den ordningen.

Tidligere i dag leste jeg et innlegg inne på bloggen til Solliv   Hun skriver om hvordan hun rydder i nettbanken, rydder i økonomien for å ha råd til alle utgiftene nå som alt er blitt dyrere.  Med tungt hjerte avslutter hun medlemskap i Birdlife og dyrebeskyttelsen. Hun har ikke råd til medlemskontingent lenger.

Solliv er en kvinne som ut fra hva jeg har forstått har arbeidet “hele livet”. Hun arbeider fremdeles, men har redusert stillingen litt og får litt utbetalt i trygd. Hun lever alene, og fra hva jeg forstår av innleggene hun deler lever hun overhode ikke noe ekstravagant liv.  Nå må hun kutte ut å støtte dyrebeskyttelsen. Det blir for dyrt.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Jeg vet at Solliv og sikkert ganske mange andre blir ikke så lite provosert når jeg forteller at i dag er det “Kaksedagen”. Hvis du ikke vet hva kaksedagen er, så er det den dagen i året hvor direktørene i de største selskapene i Norge unner seg en virkelig god champagne til fredagstacoen. Det er den dagen i året da topplederne har tjent like mye som gjennomsnittet av vanlige lønnsmottakere tjener i løpet av et helt år. I år faller kaksedagen på fredag 27. januar,, altså i dag, 20 arbeidsdager inn i 2023.

Regnestykket tar utgangspunktet i lokomotivene i norsk næringsliv, nemlig OBX-indeksen som består av de 25 mest omsatte selskapene på Oslo Børs. Her ligger direktørlønningene på 8,1 millioner kroner i gjennomsnitt. Det inkluderer bonuser, men ikke pensjonspoeng, opsjoner og andre tillegg.

SSB har betegnet gjennomsnittslønna til å være 610. 000 kroner. Dersom man forutsetter at sjefen har 260 arbeidsdager i løpet av et år, må han eller hun jobbe 20 dager for å komme over 600 000 kroner.  Mange mener kanskje at en lønn på 610.000 er en relativt god lønn. Det er også verdt å merke seg at gjennomsnitts årslønna som SSB beregner til 610 000 kroner kan oppleves som høy av mange. Det er jo fordi gjennomsnittet dras opp av alle ned ekstremt høye lønninger. I Norge er nemlig medianlønna betydelig lavere, nemlig 550 000 kroner. Det betyr, fortsatt ifølge SSB, at halvparten av alle norske lønnstakere tjener 550 000 kroner eller mindre i året.

Vi liker å tro at vi er et land med små forskjeller. Når noen i dag 27. Januar har oppnådd den samme inntekt som godt over halvparten av oss ikke kan drømme om å tjene i løpet av hele 2023 sier det seg selv at forskjellene øker.

Noe annet som er verdt å merke seg er at kaksedagen kommer tidligere og tidligere. I 2021 var den et stykke ut i februar. (4. Februar).

Og før du begynner å argumentere med at disse topplederne ofte har,arbeidet hardt og bygd opp disse bedriftene, tatt risikoen med egen kapital osv. I tet på kakselista er Anders Opedal. Han leder Equinor, børsens desiderte tungvekter. Staten eier 67 prosent av aksjene.

Staten  det er vi det. Deg og meg og skattepengene våre. Det er vi som har stilt kapitalen og det er vi som sitter med risikoen hvis firmaet skulle gå dårlig. Oppdal er nok sikret både fallskjerm og videre karriere.  Og når det kommer til det å arbeide hardt, det vet jeg om mange som gjør og som langt fra får noen lønn over gjennomsnittet.

Nei, forskjellene i samfunnet må ned. Vi må få tilbake til felleskapsfølelsen og dugnadsånden. Da tenker jeg vi og vil klare å gjenreise velferdsstaten og Kanskje vog få råd til å ha en verdig eldreomsorg. Ting henger sammen.

Vi tok turen til “nabobyen” i går, i den grad Hallingby kan kalles en by. Et lite tettsted i Ådalen med skole, bensinstasjon og Kiwi. Det har i det minste “by” i navnet, så ambisjonene er der.  Det er muligens ikke er like eksotisk å skildre en rusletur på Hallingby som i Arguineguín. ikke ble det noen lunsj på oss på Hallingby,  selv om vi virkelig var fristet. Det luktet fersk gjærbakst fra et hus vi gikk forbi og skinkestek med surkål et annet sted. Men man kan vel ikke bare ringe på et vilt fremmed hus og spørre om det er her det er lunsj?

Turen hjem fra Hallingby gikk også greit. Ingen ras på veien. Vi er heldige sånn her på sentrale Østlandet.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Vær og føreforhold, mat og turer . Slikt hører med skal en være en toppblogger i 2023. Ja, og interiør. Hvis du har gått glipp av det delte jeg et innlegg om mine Fretexfunn i går kveld. Min stil kan kanskje mest beskriver som herskapelig gjenbruk? Jeg er glad i Fretex og loppemarked. Og jeg er glad I gull og glitter. Håper jeg kan inspirere noen av leserne mine til å sjekke om det finnes skatter i gjenbruksbutikker før de går til nyinnkjøp.

Det mest hotte tema på blogg i 2023 er nok mat. Jeg sitter her og koser meg med brødskive med kaviar og tekoppen. Hverdagsmat med både gluten og karbohydrater. Vi hadde karbonader til middag i går, hvis noen lurte.

Noen av toppbloggerne er opptatt av å skildre hva de stapper i munn, andre av å skildre hva som kommer ut i andre enden. Eller i det minste skildrer dobesøk, sågar med bildebevis.  Man kan ikke si annet enn at det er mangfold her i bloggblokka.

Livet endres for mange av oss. Da gjelder det å se mulighetene og ikke begrensningene. Det har jeg tenkt å bli flinkere til i 2023.  Se tilbake på alle de fine årene jeg hadde på sykehuset mer med glede enn med bitterhet. Minnes det som var bra, og se det positive i at jeg nå har gått videre og er klar for andre utfordringer.  Vise, ikke minst meg selv, at jeg ikke er plassert på et sidespor. Ikke minst ønsker jeg å bruke kreativiteten min i større grad enn jeg har gjort på mange år.

Livet slik det arter seg for den enkelte, det er vel det som i grunn er bloggtrenden i starten av 2023. Jeg liker I grunn den trenden. For mens blogg tidligere var dominert av et enormt press på å se perfekt ut, ha perfekt kropp, sminke og antrekk, perfekte hjem og et heseblesende liv fylt opp med eksotiske reiser og ville fester, er trenden nå å vise gledene ved de små ting her i livet. Som en vakker utsikt eller en enkel hjemmelaget middag. Toppblogglista er full av mennesker som setter pris på livet her og nå. Man deler sine små øyeblikk og på den måten påvirker man hverandre til å se det fine i sin egen hverdag. Legge merke til soloppgangen  eller det vakre i en frossen dråpe på en gren. Jeg synes det er en fin trend. Være fornøyd med livet her og nå.

I går da jeg var på Fretex falt jeg for disse glassene rett innenfor døra. Jeg lot de stå mens jeg tok meg en runde gjennom lokalet.

Mye som fanget min interesse. Et trykk som hadde passet inn i stua, spesielt hvis jeg malte ramma med gullmaling. Både ramme og bilde var dekorativt. Det var bare to ting som gjorde at jeg trengte å tenke litt. Det ene var prisen som jeg syntes var litt høy. Det andre at det var noen skjolder under glasset. Så ikke ut som om selve bildet var ødelagt, men litt usikker på hva skjoldete var og om det gikk å fjerne det uten å ødelegge selve bildet. Det fikk stå I butikken. Til en lavere pris kunne jeg tatt sjansen.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Fant og i alt fire krus jeg likte. To par. Men siden jeg for bare noen dager siden sa at vi måtte rydde i hylla med krus og levere noe til Blåkors burde jeg kanskje vente litt med å dra flere krus i hus?

Det var i tillegg til en kjole det som falt mest i smak. Ja, og så disse likørglassrne da. Fem stykker. Jeg klarte ikke helt å glemme de, og måtte se på de en gang til før jeg forlot butikken.

Vel vitende om at jeg har enda mindre bruk for flere likørglass enn jeg har for flere krus prøvde jeg å snakke strengt til meg selv. Litt vel dyre var de og i mine øyne.

Selvsagt var denne praten helt nytteløs. Jeg var helt betatt. De er jo til og med røde! Prøvde å si at jeg kunne nøye meg med å kjøpe ett eller to – men det er jo dumt å dele opp et sett ( i den grad 5 glass er et sett).  Så da ble 5 røde likørglass med hjem.

Se så fint de gjør seg sammen med den røde kaffekoppen ( som jeg bare har en av)! Ingen kan si at jeg ikke kjører stil her i Drømmehuset!

I dag har Charlie Chihuahua og jeg vært ute på tur. For første gang i år tok vi bilen og dro av sted for å gå tur et annet sted enn i vårt eget nabolag.  Det et deilig å være i gang igjen!

Januardagen viste seg fra sin beste side. Et par kuldegrader og sol fra blå himmel. Med snødekte trær og kvister fulle av rim mot den hvite snøen var det virkelig flott!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det ble kanskje ikke den lengste turen, bare litt over 3 km, men jeg tror det er det lengste jeg har gått i hele år. Ja, jeg vet. Jeg har vært direkte lat alt for lenge. Lett å skylde på omgangssyke og vond rygg, sannheten er at det som regel er bedre for ryggen å være litt i bevegelse.

Vel, nå er jeg i det minste i gang igjen. Turen i dag var ikke så lang at det ikke frister til gjentakelse. Ryggen er ikke god akkurat nå, men en liten strekk nå så blir den nok ok.

Da jeg fikk på barneskolen på 1970-tallet lærte jeg at det var tre byer i Buskerud. Drammen, Hønefoss og Kongsberg.  Senere har også Hokksund fått bystatus, men så vidt jeg har fått med meg er det ikke flere av tettstedene våre som har påberopt seg å blitt by. Så når man snakker om Buskerudbyen som en by så synes jeg at det er er relativt unøyaktig begrep.

Nå inneholder den såkalte “Buskerudbyen” Både Drammen, Hokksund og Kongsberg og regnes som et arbeids- og boområde.  Det er liksom bare Hønefoss av byene i Buskerud som ikke er med i den såkalte Buskerudbyen. Det bekymrer meg litt. Det er fort gjort at Hønefoss kommer enda mer i bakleksa når den liksom må klare seg selv.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det jeg syntes var interessant var at de arbeidet for å få til to tog i timen hver vei på strekningen mellom Drammen og Kongsberg. Bane Nor mener at da må man ha dobbeltspor på hele strekningen, men så har det blitt utarbeidet en rapport eller noe slikt i det minste noen som hevder at man ikke trenger dobbeltspor. Det gjør jo prosjektet lettere gjennomførbart og langt rimeligere. Interessant.

I perioden 2013 til 2015 var jeg ansatterepresentant i styret til Vestre Viken som jo er sykehusene i Buskerud + Bærum. I den perioden vedtok vi hvor det nye sykehuset i Drammen skulle bygges. Kommunestyret i Drammen og spesielt Drammen Høyre med Tore Oppdahl Hansen og Kristin Øhrmen Johnsen i spissen brukte mye krefter og ressurser på å få det sykehuset nettop til Drammen. Det fantes både like bra og billigere tomter. Jeg mente at et alternativ i daværende Nedre Eiker var det beste.

Vel, det ble Drammen og Brakerøya til slutt. Enstemmig vedtatt. Ja, jeg stemte for Brakerøya jeg og. Det var et intenst press mot styremedlemmer som hadde en annen mening enn Drammen Høyre. Blant annet med bruk av First House. Så når man til slutt fikk inn noen formuleringer som trygget fremtiden til Kongsberg sykehus ble det enstemmighet for Brakerøya. Man må noen ganger svelge noen kameler selv om man ikke helt liker smaken.

Et av argumentene mot Brakerøya var fremkommelighet. Både for pasienter, pårørende og ikke minst ansatte. Men alt var så til grader løselig i saksfremlegget. Bane Nor ville anlegge ny togstasjon så og si på sykehuset, parkeringshus var mef i planen og infrastruktur med nye veier og broer var ikke noe problem. Alt kom til å være på plass lenge før sykehuset står ferdig.

Jeg mener den opprinnelige planen for åpning var 2024. Jeg tror den er litt utsatt. Prosjektet tar litt mer tid enn planlagt. Parkeringshuset er tatt ut av prosjektet, eller skal vel i det minste bygges og driftes av private. Den beslutningen ble tatt tidlig i prosessen. Når kostnadsrammen ble kuttet var slike ting som parkering noe av det første som røyk. Eller det blir selvsagt parkering for pasienter og pårørende, og i en viss grad til ansatte.

Når jeg så på møtet i går hører at man ser på infrastrukturen til det nye sykehuset som en utfordring. At man fremdeles mangler broer som politikerne lovet for 10 år siden at selvsagt skulle være på plass god tid i forveien og at man ikke har noen plan på når de kommer….  At man lurer på hvordan man skal få flest mulig av de ansatte (og gjerne pårørende og pasienter og) til å gå, sykle eller kjøre kollektivt til sykehuset….  Når alt dette fremdeles blir sett på som utfordringer, ja da lurer jeg på hva de som planlegger og bestemmer har drevet med de siste 10 åra. Og ja, jeg stillte spørsmålet under lunsjen til en som tidligere hadde representert Drammen Høyre. Merkelig fikk jeg ikke noe godt svar….

Det skal bli mer politikk og flere refleksjoner etter møtet i går, men siden jeg er helt nede på en 13. plass i dag med godt under 1.000 sidevisninger kan jeg ikke helt glemme toppbloggerne. Hva er det de skriver om som kan være mer interessant enn Fylkespolitikk og Nasjonal transportplan?

Da jeg dro til Drammen i går startet jeg å kjøre i tåke. Men da jeg passerte Tyristrand forsvant tåka, sola brøt ut gjennom og jeg ble kjørende i et landskap med rosa skyer på blekblå himmel mot knitrende snøhvit mark. Et vinter-eventyr.  Jeg stoppet ikke for å ta bilder, men det burde jeg ha gjort. Kjøreturen ga meg den overbevisningen jeg trengte. Vi går mot lysere tider,  vi går mot vår!

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Egentlig er vi heldige her på sentrale Østlandet. Mens jeg irriterte meg over tåke på første del av turen, og ble forsinket av litt veiarbeid på veien hjem er veier i andre deler av landet stengt av ras og ras utsatte. Tåke er i grunn et lite problem sammenlignet mot det å risikere å få fjellsiden i hodet.

Jeg var innom Fretex i går, selvsagt fant jeg noen skatter. Jeg skal vise dere det i et senere innlegg. Noe skal vaskes og pusses litt, og så venter jeg på det rette forolyset. Skal ting komme til sin rett er ikke lampelys alltid det beste. Tror og det kan bli noen dansebilder ute i snøen til glede for  Frodith, for ja jeg kjøpte meg kjole.

Det var godt å ha en aktiv dag i går, men du hvor jeg kjente det i rygg og skrott da jeg kom hjem! Etter å ha gått en tur med Charlie Chihuahua, snakket med Høvdingen på telefon og fått i meg middagen var det utrolig godt å flate ut på sofaen. Litt mange inntrykk å fordøye og for ei kherring som nesten bare har vært hjemme i Drømmehuset I hele år.

I dag er det en litt roligere dag. Jeg kan sitte her og knotte så lenge jeg ønsker. Kose meg med te og frokost. Det er litt godt i dag kjenner jeg.

Jeg trengte dagen i går. Jeg trengte å bruke dagen på noe annet enn å kjenne etter alle vondtene mine. Selvsagt stakk det til i ryggen noen ganger i går, og det var nære på jeg skrek høyt et par ganger, men klarte å la vær. Selvsagt gikk jeg livredd over issvullene på parkeringsplassen ved fylkeshuset livredd for plutselig å ligge å sprelle. Legevakta er rett over veien, men dog. Og ja, jeg var sliten i går og er sliten i dag, men jeg er i gang igjen! Neste uke er det kommunestyremøte. Jeg leste gjennom sakslista i går og har funnet en sak som engasjerer nok til at jeg har ligget i natt og tenkt ut argumenter. Uka der etter er det både møte i Hovedutvalget og et folkemøte mot strømpriskrisa. Det møtet er jeg medarrangør for. Ja, og så var det noen som sendte meg en innkalling til 1. Mai-komiteen uten at jeg helt forsto hvorfor. Det bør jeg finne ut av. Nå er jeg i gang igjen. Det føles godt!

Noen mener at blogg.no er omgjort til en koseklubb fordi de fleste bloggerne skriver om koselige ting som turer i skog og mark, mat og annet småpludder. Heldigvis finnes det noen unntak. Når Geriatrix vier et helt innlegg til å beskrive en takling i en ishockeykamp, må det sies å være et innlegg for de spesielt interesserte. Ikke synes jeg det går under kategorien “koseblogg” heller.  Jeg tror nok blogg,no har innlegg spredd over et relativt stort spekter av emner.

Vi spiste kjøttpølser med potetstappe og ølsaus i går forresten. Ja hvis noen lurte. For ja, mat er et viktig tema på blogg hvis en vil opp og frem. Det er vel få om noen som har tronet på bloggtopplista over tid de siste årene som ikke har bakgrunn som kokk.

Har sovet litt dårlig i natt. Charlie Chihuahua måtte plutselig ut i løpet av natta. Ikke noe problem. Gamle Gubben Grå tok seg av det. Men da de kom inn igjen følte Charlie for å løpe rundt å leke på soverommet. Maste på meg for å komme opp i senga. Når jeg så satte meg opp for å løfte han opp i senga, smatt han under senga for så å titte frem få minutter etter og så stikke av når jeg på ny kreket meg opp og slik fortsatte det. Verken jeg eller ryggen min er så glad I gymnastikk og trim rundt klokka 02 om natta.

Tilbake til det der med koseklubb. Nå har jeg gått gjennom alle innleggene over meg på bloggtopplista. 12 stykker i alt.  Det skrives om at sola er tilbake i nord. Om innredning av bolig. Om strikking. Om en vennemiddag eller andre fritidsaktiviteter. Om mat. Om ishockey. Og om å bli overkjørt av helsevesenet som er satt til å hjelpe. Jeg synes det er et relativt bredt spekter av temaer. Det er da langt fra bare kos som tas opp, men det som opptar folk i deres hverdag.

Spesielt Vivian sitt iinnlegg håper jeg mange går inn og leser. Sånn skal det ikke være. En liten mail så hadde dette blitt en glad-sak om en bruker som ble tatt på alvor og lyttet til. I stedet ble det historien om en bruker som føler seg overkjørt. Sånn er trist.

Nei, nå er det på tide å fylle opp tekoppen, få smurt meg litt frokost og få startet dagen. Husk at det kommer flere interessante innlegg om politikk her ut over. Så følg med!

Noe av det fylkeskommunen fremdeles har sndvar for er samferdsel  og da fylkesveier, busser, sykkel- og gangveier langs de fylkeskommunale veiene.  Ikke overraskende er Nasjonal transportplan noe en fylkeskommunal samferdselskomite et opptatt av.

Fylket har ikke ansvar for tog, noe Fylkesråden gjentatte ganger fortalte at han var glad for i disse dager. Follobanen går som kjent i Viken. Siden vi ikke har ansvaret for tog og jernbane ble det heller ikke dnakket om Ringeriksbanen eller Fre16 (Fellesprosjektet Ringeriksbanen nye E16). Jeg håper i det minste det var derfor. Det kan vel ikke være slik at Ringeriksbanen og Fre16 ikke er interessert for fylkets politikere. Leser man avisinnlegg hjemme på Ringerike virker det jo som om hele Ringerikssamfunnets fremtid står og faller med om den banen og den veien kommer.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Man har kortere tid på arbeidet med ny NTP (Nasjonal transportplan) lærte jeg idag. Regjeringen villa den vedtatt i 2024. Altså i god tid før neste stortingsvalg. Fordi man regnet med en strammere økonomi i årene som kommer må ønskene fra fylkene spisses. Man må med andre ord prioritere hardere hva som er viktig og mindre viktig  Vi dkulle ikke vedta prioriteringer i dag. Det blir vel opp til de nye fylkene, men vi fikk en orientering om hvordan arbeidet var tenkt lagt opp. Hvilke datoer man hadde å forholde seg til. Altså en ren orienteringssak.

Man snakket om etterslepet på vedlikehold og oppgradering av fylkesveier, om byutviklingspakker som Nedre Glomma området og Buskerudbyen. Og at NTP må gjenspeile den nye virkeligheten. Statistikk viser at veksten i godstransport har gått ned fra 16 til 13% etter pandemien, og veksten i persontransport fra 9 til 8%. Jeg tror den reduksjonen i transportvekst fort kan ta seg opp igjen. Det er ikke så lenge siden pandemien at vi kan konkludere med at det er en varig trend. Den nye økonomiske virkeligheten er nok en langt større grunn  til å kanskje redusere litt på investeringsgsiveren når det gjelder samferdsel. Desto viktigere å ta de riktige grepene, de riktige prioriteringene.

Tror det kan bli spennende å følge dette arbeidet over i de nye fylkene.

Neste sak vi hadde oppe til orientering var Buskedudbyen. Her gjorde jeg meg mange interessante refleksjoner, så følg med. Det innlegget kommer riktignok ikke før i morgen.

I dag skulle jeg altså debutere som fylkespolitiker. Jeg er jo andre vara i samferdselskomiteen I Viken må vite.  Og fordi politisk arbeid er noe mange av leserne mine kan lite om men synes er interessant å få et innblikk i tenkte jeg å dele noen av mine betraktninger fra dagen.

Møtet skulle heldigvis være i Drammen. Altså i gamle Buskerud, så jeg slapp å reise helt til Halden, Spydeberg eller andre steder langt av gårde i det alt for store fylke. Bra det bare er et år til dette oppkonstruerte fylke er historie.

Møtet skulle være på det gamle fylkeshuset i Drammen fra den gang Buskerud var eget fylke. Jeg vet at det er krefter i min egen kommune som mener at fylkeshuset i nye Buskerud bør ligge i Hønefoss. Nærmere bestemt i et visst høyhus noen ønsker å bygge ved fossen. Nå har jeg studert fasilitetene i det gamle fylkeshuset, og sorry folkens, jeg ser ingen grunn til å flytte det. Å bruke det vi har er nok langt mer økonomisk. Vi snakker tross alt om bruk av fellesskapets midler.

Et godt råd til han som ønsker å bygge høyhuset og alle andre bygg; Ha en plan for hvem og hva som skal flytte inn før du stikker spaden i jorda. I dette høyhuset ble det først snakket om nytt rådhus, så fylkeshus.

Jeg fant raskt riktig møterom, fant meg en kopp kaffe og var snart i gang med møte. Svært få kjente fjes. Ei jeg har vært i politisk debatt på Eidsvoll med en gang, og Fylkesråden selv var de eneste jeg hadde møtt før. Fylkesråden fordi vi hadde barn I samme klasse da vi bodde I huset i skogen. Jeg tror ikke han kjente meg igjen..

De forskjellige sakene vi hadde oppe vil jeg kommentere i senere innlegg. Bare nøye meg med å kommentere lunsjen, jeg var jo litt spent på den. Det var rundstykker. Greie nok, jeg ble mett, men heldigvis ikke noe ekstravagant der.

Nå går turen videre til Fretex. Vi blogges!