kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

På onsdag, for tre dager siden vandret jeg på bar mark nede i Vestfold. Gamle Gubben Grå og jeg hadde reist dit for å finne våren.  Vestfold viste seg kanskje ikke fra sin beste side. Det var verken blå himmel eller tegn til sol. Det var både tåke og regn. Men det var vår.

I går dristet jeg meg for første gang siden november å gå luftetur med hunder her oppe uten piggsko. Jeg hadde et lite håp om at våren var på vei her og. Om det fremdeles var nok av snø på plen var veiene begynt å bli bare.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag var det på med piggsko igjen. Og selv om jeg trodde jeg hadde tatt mine siste bilder av snø denne sesongen syntes jeg dette innlegget trengte dagferske bilder. Skal man få medynk må man bevise hvor ille man har det. (Min form for veneflon-bilde..)

Det var ikke bare piggsko som måtte på før jeg gikk ut. Også den tykke parkassen ble tatt på  Den med sånn stor hette med fuskepels. Det må til når vind og snø pisker mot deg. Jeg så ut som om jeg skulle gå på ski til Nordpolen, selv om jeg bare skulle gå en liten runde med hundene.

Snart skal jeg ut å kjøre. Må til byen å handle litt til helga. Ja og ta en kopp kaffe-latte. Jeg er ferdig med husarbeidet og fortjener belønning. Det er og en markering mot folkemordene som foregår på Gaza som jeg har tenkt å få med meg. Må bare grave frem bilen først.

Snø, sludd og regn gir ikke ideelle kjøreforhold. Leser i lokalavisa at brannvesenet har kjørt av veien på vei til en ulykke. Hva en stakkar kjerring slal trosse av farer og utfordringer for å få kaffe-latte og delta på en markering mot folkemord. Samtidig føles det litt feil å tenke; Forferdelig med folkemord i Gaza, men lite jeg får gjort med det. Det snør…

Gamle Gubben Grå kan jeg ikke regne med som sjåfør. Han forsvant akkurat nå sammen med Yngste Sønn. De skulle sørge for at Høvdingen har ved lett tilgjengelig så han kan fortsette fyringssesongen en stund til. Det ser ut som det kan være behov for det

Skal slutte å sutre nå. Muligens jeg kommer sterkere tilbake senere i dag. Dette været fortjener skikkelig klaging og sutring.

Herre, gi meg styrke!  Livet skal ikke være enkelt dere.

Jeg sto opp sånn rundt 7.30 i dag. Det er lørdag. Dagen for å våkne i ro og fred. Tekopp, tastatur og mine egne kjerringtanker.
Kaster et blikk ut av soveromsvinduet der jeg haster mot badet. Det snør. Det ligger masse våt nysnø på bilene på gårdsplassen.
I tillegg blåser det. Tung, våt snø som blåser rundt ørene på en hvis en tar turen utenfor døra. Frisk bris fra nord med vindkast på 20 m/s. melder yr.no. Gult farevarsel for snø. Temperaturene i løpet av dagen skal veksle mellom 1 varmegrad og 1 kuldegrad. Slaps og ufyselig vær, med andre ord.
Jeg er så lei snø og vinter!

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

Jeg hadde som mål og ikke sutre for mye om snø og kulde denne vinteren. Har kanskje ikke klart det helt. Al er relativt. Men nå er vi over halvveis i mars. Nå er det vel lov å forvente vår og dermed klage og syte når snøen pisker mot vinduet?

Jeg mener, det er så uvær at Birkebeinerrennet er utsatt ett døgn på grunn av værforholdene.
Birkebeinerrennet er Norges mest tradisjonsrike turrenn og ble innstiftet i 1932 til minne om turen som birkebeinerne Torstein Skevla og Skjervald Skrukka hadde med Håkon Håkonsson i 1206.
l 1941-45 ble rennene avlyst pga andre verdenskrig, i 1948 ble rennet avlyst pga snømangel, i 2007 og 2014 ble rennene avlyst pga sterk vind, mens det i 2020 og 2021 ble avlyst pga covid-19.
Det å flytte på eller avlyse dette rennet er ikke noe som skjer ofte.

Nå hadde ikke jeg noen planer om å gå Birken. ikke i dag og ikke i morgen. Det er ikke derfor jeg sutrer over været.
Det er først neste helg jeg har planer om å delta på noe skirenn. Slektas påskeskirenn. I mitt stille sinn tenker jeg at det nok skal mer enn noen snøbyger og litt frisk bris med storm i kasta før slekta mi gir opp den ideen.

Men nå skriver jeg meg helt bort. Ut fra overskriften skulle jo dette innlegget handle om mat. Ukemeny var det ikke det jeg skrev noe om?

Der er vi ved punkt nummer to på min klageliste. Ukemenyer!
Her kommer jeg litt morgentrøtt. Har konstatert at været ikke er på min side. Kjenner hvordan det påvirker humøret mitt i negativ retning. Eller for å være ærlig, gjør meg skikkelig sur.

Så klikker jeg meg inn på blogg.no. Smilet leker nesten i munnviken når jeg ser at jeg er oppe på en åttende plass.
Tar en god slurk te og gleder meg til å sitte å reflektere litt over innlegget til den bloggeren som ligger på plassen over meg på bloggtopplista. Min hjernetrim på morgenen, sånn bare for å få hodet i gang.
Det er Mat fra bunnen en av disse ukemeny-bloggene.
Alle som følger denne bloggen vet hva jeg mener om de.
Humøret er tilbake på nullpunktet.
Snø, vind og ukemenyer. Det er så ei stakkars kjerring føler at verden rotter seg mot meg.

Nei. Dere får ikke noen ukemeny fra Kjerringa. Jeg kan til nød strekke meg til å fortelle hva vi skal ha til middag i Drømmehuset i dag. Vi skal ha steik. En saftig stek står det i oppskriften. Hva slags stek det blir avhenger litt av pris og utvalg i butikken. Så får vi se hvor saftig den blir. Det er jeg som skal lage middag, og dermed steike steika.
Ved siden av den skal vi ha en Selleri-salat med epler, druer og valnøtt-dressing.  Hvis jeg husker det skal jeg ta bilder og lage et innlegg om det måltidet, men noen ukemeny får dere ikke fra denne kjerringa.

Etter Mølen tok vi veien mot Stavern. Også et stedsnavn som oser sommer, sol og varme. Ok, vi hadde for lengst innsett at Vestfold ikke hadde det å by på en onsdag i mars, men ville likevel ta turen.
Vi gikk en runde på Fredriksvern Verft. Et flott sted for å fotografere. Kanskje nesten litt høstlig stemning, men fri for is og snø. Det var jo det vi var ute etter. Bar mark og tidlig vår.

Bar mark og historiske omgivelser. Kjerringa burde være i sitt ess. Fredriksvern er Norges første hovedstasjon for marinen og ble påbegynt i 1750. Det meste sto ferdig i 1758. Av de opprinnelige bygningene finnes fortsatt kommandantboligen, vaktstua, to smier, smedens bolig, magasin, to proviantmagasin, sjaluppskuret, galeiskurene og krutthuset. Og ja jeg liker bar mark. Jeg liker omgivelsene. Men jeg fryser. Det regner lett.

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

Gamle Gubben Grå skjønner at Kjerringa ikke er helt i form når jeg sier: Vi dropper den kirken og går heller tilbake til bilen. når vi har gått rundt på området en stund. Når droppet Kjerringa å ta en nøyere titt på en kirke sist?
Fredriksvern kirke hadde sikkert vært verdt et besøk. De er en rød og gul kirke bygd i rokokkostil av hollandsk teglstein Den sto ferdig i 1756.Den har også et utvendig ur som er fra samme år som må trekkes av kirketjeneren to ganger i uka.

Men som sagt. Jeg frøs og var kald og ikke helt i form.  Vi lot kirke være kirke og dro videre.

I dag da jeg gikk tur med hundene var det min første hundeluftetur siden november uten piggsko. Gårdsplassen og innkjørselen begynner å bli isfrie. Begynner å bli.

Nå laver snøen ned i store filler. Jeg ser den legger seg på takene i nabolaget. Har ingen planer om å ta bilde av snøen. Har mer enn nok arkivbilder av snø denne vinteren.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det skal snø, regne, sludde det neste døgnet. Mellom 5 og 10 cm nysnø sier en stemme på radioen. Jeg har lyst til å kaste noe på radioen for å få stemmen til å tie stille. Jeg vil ikke ha mer snø. Jeg vil ha vår! Akkurat nå føler jeg meg som en trassig unge. Hele kroppen skriker vil ikke!!

Snur ryggen mot vinduet og kryper under pelspleddet igjen. Jeg kommer ikke ut før det er blitt vår.

Har du vært på Mølen ved Nevlunghavn? Det anbefales. Det er en endemorene fra slutten av siste istid. En endemorene er en avsetning som er avsatt foran en isbre. Finere masser og mindre stein er blitt vasket ut og har etterlatt den karakteristiske ryggen av stor rullestein. Steinene er av bergarter fra store deler av Østlandet og viser at isen har flytt i hovedretning nord-sør.

Kulturlandskapet på Mølen, med sine i alt 230 gravrøyser, er et av de mest storslagne i Norge. Her begravdes høvdinger og tjenere under små og store steinrøyser. Den imponerende samlingen av gravrøyser gjør oldtidslandskapet på Mølen til et nasjonalklenodium har jeg lest på wikipedia.
Å ta turen en isende kald mars-dag i lett tåke ga en mystisk, nesten nifs følelse. Det var nesten så jeg forventet å se en av de begravde høvdingene eller kanskje mest en av tjenerne skulle dukke opp fra tåka.

Annonsørinnhold

Nå er de her☀️ Årets fineste sommerkjoler

Det ga en egen stemning å gå her ute i det golde landskapet. Men fy, så kaldt! Kan ikke si jeg fikk vårfølelsen. Vinden kom inn fra havet med en kald sno. Det gjorde nok at turen vår ble litt kortere enn den hadde vært med litt annen temperatur, for dette var et interessant sted jeg gjerne ville ha gått en lengre tur i.
Kanskje hadde det da dukket opp en høvding fra jernalderen eller der omkring?

En så godt at det var værhardt. Ingen av buskene var rette, men var blitt formet av hvordan vinden hadde virket på dem. Det var med på å understreke den mytiske, nesten nifse stemningen. Hit kommer jeg gjerne tilbake for å leke meg med å ta bilder.

Vi fant noen stier som var bedre å gå på enn rullesteinene. Hundene likte godt å gå på bar mark og brukte snutene ivrig.  

Vi hørte havet mer enn vi så det, men det er der ett eller annet sted ute i tåka.

Gamle kjente traff vi og på.
Eller “kjente” og “kjente”.   Denne kjenningen kom vel hit et par tusen år før oss, og forlot hjemlige trakter lenge før jeg ble født.

I juni 2008 åpnet Nordens første UNESCO Europeiske Geopark på Mølen.
Mølen og Raet ellers inneholder bergarter av mange ulike geologiske alder og opphav som breen fraktet hit fra mange steder Sør-Norge. Blant rulle steinene på Mølen kan du finne minst 100 ulike bergartstyper. Mange av dem kjenner vi igjen, og da vet vi hvor breen plukket dem opp. Og denne steinen kan altså ha blitt plukket opp på Ringerike her vi bor.

Blant steinene i geoparken fant jeg også en annen kjenning jeg måtte ha bilde av. Nemlig Alunskifer.
For de som ikke kan så mye om geologi kan jeg fortelle at Alunskiferen kan skape bygningstekniske og geotekniske problemer på tre måter: Den kan svelle og medføre bygningsskader; den kan gi opphav til surt vann som angriper betong og stålkonstruksjoner; og den kan avgi radongass som kan være kreftfremkallende.

Når alunskifer kommer i kontakt med luft settes det i gang kjemiske prosesser som får skiferen til å svelle. Alunskifer byr derfor på store geotekniske utfordringer ved bygge- og anleggsarbeider. Hvis ikke alunskifer i grunnen forsegles med feks asfalt, kan betongfundamenter sprenges og setninger oppstå.

Da jernbanen fra Jaren til Røykenvik ble anlagt på slutten av 1800-tallet, ble det brukt alunskifer som fyllmasse på deler av strekningen. Strekningen var snøfri om vinteren i mange år fremover, fordi fyllmassen utviklet varme.
Under byggingen av T-banen gjennom Oslo sentrum ble det sprengt ut mye alunskifer som ble brukt som fyllmasser under den nye hovedveien forbi Frognerstranda. Det varte ikke lenge før veibanen begynte å bukle på seg, fordi alunskiferen forvitret under asfalten.

Statens strålevern har vedtatt nye forskrifter som innebærer at alunskifer med et for høyt strålingsnivå skal behandles som farlig avfall. Dette betyr i praksis at slik masse må behandles som spesialavfall og leveres til bestemte deponi.

Hvordan jeg vet dette? Vel, det dukket opp litt Alunskifer ved bygging av en idrettshall her i kommunen. Det fordyret prosjektet med noen millioner…..
Antakelig er det og Alunskifer der man har tenkt å rive og bygge nytt sykehjem.

Morgen. I dag dropper jeg “God” foran morgen.  De to ordene “god” og “morgen” hører sjelden sammen for min del. Hadde jeg hatt en slik klokke som viser energinivået mitt er jeg redd det hadde vært på minus i dag.
Så i dag skal jeg ikke gjøre stort. I dag skal jeg ha fokus på restitusjon, surre rundt i min egen boble og gjøre det jeg føler for der og da.

Været innbyr ikke til mye aktivitet. Det skal regne i hele dag. Regn og 2 grader. Frister ikke akkurat å slå seg ned i kurvstolene på trammen, selv om det er det jeg har mest lyst til. Å være ute og nyte våren. Våren som lar vente på seg.
Eller, egentlig er vel mars-regn vår det og. Regn som vasker snø, is og vinter vekk.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg skal slutte å klage. Dagen har så vidt begynt. Når jeg bare får våknet litt sakte blir det bedre. Jeg har hatt et par fine dager med litt mye aktivitet. Det merker jeg på kroppen i dag. Når jeg bare får våknet sakte i mitt eget tempo går det seg nok til. Sitte her med tekopp og tastatur i min egen lille boble. Ikke noe jeg skal heller må. Ingen klokkeslett jeg må forholde meg til i dag. Bare la dagen gli sakte av sted og gjøre ting i mitt eget tempo når jeg føler for det.
Lage meg en god dag.

Er påske-kalender en greie nå tenker jeg når jeg leser innlegget inne hos Strikkekjerring. Siden det var tidlig på morgenen var jeg intuitivt litt negativt. Nok en trend dratt i gang av handelsstanden for å få oss til å kjøpe ting vi ikke trenger.

Jo mer jeg tenkte over det jo mer tenkte jeg Hvorfor ikke? Butikkene bugner over av påske-pynt og påskemarsipan.  Jeg er sikkert ikke den eneste som går på en smell og kjøper ting jeg strengt tatt ikke trenger men som gir meg mye glede. Sånn som påskehøna mi. Den ble kjøpt inn for en del år siden bare fordi jeg ikke klarte å la være. Den har bodd hos oss noen år og gitt meg masse glede. På bildet over prøvde jeg å få den til å fly til Blokksberg påsken 2020 da familiens påskeskirenn måtte foregå på teams.

Annonsørinnhold

Nå er de her☀️ Årets fineste sommerkjoler

Glem høna mi. Dette skulle handle om påskekalender. Eller det trenger jo ikke være en kalender heller. Poenget mitt er at du kan bruke denne trangen til å kjøpe påskepynt du strengt tatt ikke trenger til å glede noen andre.
Hva med å gi en påskegave – eller en hel påskekalender til en venn eller slektning?

Leke litt påskehare og sprette rundt å glede noen som trenger en liten oppmuntring i hverdagen, eller avtale å treffes å utveksle påskegaver.

En gave er alltid moro og få – og kanskje enda mer moro og gi.
Og du trenger ikke kjøpe noe heller. Hva med å gå ut i skogen og plukke gåsunger og gi til noen? Bake et brød eller lage påskepynten selv? Det er over en uke til påske. Det er fremdeles tid til det.

Nevlunghavn, selve navnet får en automatisk til å tenke på sommer, sol, blå himmel, måkeskrik og duften av tang og salt sjø. Det virket som det perfekte stedet å dra for å finne våren.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg hadde sett for meg litt annet enn tåke, lett yr, 6 grader og en kald sno da jeg planla denne turen. Men det viktigste var på plass. Bakken var fri for is og snø. De siste restene etter vinteren var så små og så få at de var det bare å overse.

Nevlunghavn ligger ytterst på Vestfoldsiden av Langesundsfjorden, som Vestfolds ytterste utpost mot Skagerrak.  En liten sørlands-landsby som ligger der veien slutter.  En sånn idyll du må oppsøke. Ingen gjennomgangstrafikk med turister som gjør tilfeldige stopp på veien.  Men en idyll, det er dette lille stedet der ytterst mot Skagerrak, også en litt kjølig dag i midten av mars.

De første innbyggerne slo seg ned her i andre halvdel av 1600-tallet. De drev med losing og fiske, og stedet har greid å bevare sitt opprinnelige preg som los-havn og fiskerlandsby.

Det bor ca. 650 mennesker i Nevlunghavn, men om sommeren 7 eller 8 dobles innbyggertallet på grunn av alle sommergjestene.   Da er det nok litt mer liv her enn i midten av mars. Men jeg liker meg på slike steder litt utenfor sesong. Da opplever man sjarmen på en annen måte, og man har den nesten helt for seg selv.

Når vi vandret rundt med hundene var det som om tiden hadde stått stille i mange, mange år.
Jeg nøt både omgivelsene og det å ha bar mark under beina. Jeg kunne se meg rundt i stedet for å  holde øye med hvor jeg satte beina for å unngå issvuller og holke.

Hvite sørlands-hus med hvite stakitt-gjerder rundt. Ingen moderne bygg som ødelegger idyllen.
I 1991 ble Nevlunghavn utpekt som Vestfolds kandidat til Riksantikvarens utnevning av de best bevarte stedene i Norge. Dette brakte samtidig Nevlunghavn inn på UNESCOs internasjonale liste over verneverdige tettsteder.
Det betyr vel at stedet får beholde sitt idylliske preg uten at noen utbyggere og eiendomsinvestorer får ødelegge det håper jeg. Vi trenger slike steder.

Snirklete, trange gater. Her kjører du sakte – enten du vil eller ikke. Og gjør du det ikke har innbyggerne sin egen måte å fortelle hva som da kan skje. (Se skiltet på stakittgjerde på bildet under.)

Det sies at det er restaurant nede ved havna sammen med fiskemottak. Et galleri skal det visstnok også være, og noen driver å legger siste hånd på verket på et oppusset gammelt gjestgiveri.
Så selv om det ser ut som om tiden har stått stille i Nevlunghavn er det fremdeles ting som skjer. Livet har absolutt ikke stoppet opp.

Liv og røre var det og, om ikke ute i de trange gatene og nede ved havna. Det var kanskje ikke dagen som innbød til å nyte livet ute.
Nevlunghavn Bakeri & Conditori lå like oppi bakken fra havna.  Der var det mange folk, selv en onsdag formiddag.
I samme bygget lå Losen Butikk som selger gaver og interiør. Det stedet er verdt et eget innlegg. Det kommer, så følg med.

Nevlunghavn er et koselig sted. Jeg kommer gjerne igjen. Gjerne en dag tåka har lettet, himmelen er blå og sola varmer.
Men selv en sur dag i mars hadde stedet sin sjarm. Jeg fant våren. Det var den vi dro for å finne.

Avreise klokka 9.00 sa jeg til Gamle Gubben Grå rundt klokka 8. Det ble ikke helt slik. Først klokka 9.22 satt vi i bilen klar til å dra. Hunder måtte luftes og både Kjerringa og Gamle Gubben Grå måtte strigles.

Så måtte Gamle Gubben Grå handle sigaretter. Han kan jo ikke dra på langtur uten å være sikker på å ha nok røyk. Jeg forsøkte å si at det sikkert hår an å få tak i sigaretter nedover i Vestfold og, men jeg snakket for døve ører.

Annonsørinnhold

Nå er de her☀️ Årets fineste sommerkjoler

Da røyk var handlet måtte det fylkes bensin på tanken. Sukk TTT (ting tar tid). Men dette er jo en koster, ingen grunn til å stresse eller krangle. Vi skal jo kose oss! Og nå, nå er vi endelig på vei!

Nå drar vi snart av gårde. Gamle Gubben Grå skal bare få et par kopper kaffe slik at han er våken når han setter seg bak rattet. Ja, og kanskje litt frokost. Han blir lettere å ha med å gjøre da. Ikke det at jeg tror han blir så vanskelig å hanskes med i dag. Vi skal nemlig på tur!!!! 

I dag lar vi piggskoa bli hjemme, forlater islagt gårdsplass og en hage full av snø og setter kursen sørover.
Vi skal gå på bar mark. Litt usikker på om vi får se sola, men vi skal nok finne vårfølelsen selv om sola ikke skinner fra blå himmel.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvis ikke Muhamed kan komme til berget så får berget komme til Muhamed sa min gamle Grandtante Emma en gang. Så siden våren liksom lar vente på seg her oppe hos oss drar vi til våren i dag.
Så Vestfold, her kommer vi! Jeg gleder meg til en dag med gode opplevelser.