Kaffe-latte og kanelbolle. Sitter i en nesten folketom kafé og kjenner at i dag trengte jeg akkurat det. Se folk, men likevel være alene.
I dag er det første august. Måneden hvor man liksom fikk en ny start da man var ung. Nytt skoleår, nytt klassetrinn, noen ganger ny skole eller nye studier. Måneden for nye muligheter. Helt siden skoledagene har jeg hatt den følelsen når august kommer. Nesten så jeg drar ut og kjøper penal og bokbind.
Juli forsvant før jeg liksom fikk med meg at den var her. Det gikk i ett med utredning for Gamle Gubben Grå og start av behandling. Jeg hang med og fulgte opp. Det var liten tid til å tenke på meg selv. Familie skulle informeres og ivaretas. En kreftdiagnose påvirker så mange fler enn den som er syk. Den påvirker voksne barn, gamle foreldre, søsken, resten av familien og vennegjengen. Samtidig trengte jo Gamle Gubben Grå meg. Trengte noen å dele både opplevelser og tanker med. Min jobb ble å ivareta alle, samt holde motet oppe hos alle berørte. Dette skal gå bra!
Jeg er utrolig flink til å ta på meg slike oppgaver, og ja jeg føler også at det er naturlig at det er min oppgave.
Nå har juli glidd over i august. Sjokket over at Gamle Gubben Grå er alvorlig syk har gått over i en slags erkjennelse. Sånn er situasjonen, og så må jeg forholde meg til det. Få den nye hverdagen til å fungere. Akkurat som når nan gikk fra ungdomsskole til videregående eller begynte på et nytt studie.
Jeg fikk ny arbeidsevnevurdering tilsendt fra NAV her om dagen. Der står det blant annet: Du har vanskelig for å si nei til jobb og har hele livet arbeidet hardt og mye. Du sliter med å erkjenne at du nå trenger å bremse litt. Det er mye sant i det.
Det står også, i tillegg til en oppramsing av skader og diagnoser, at jeg har opplevd mye igjennom livet, og at totalbelastninen av dette ha gjort at det ikke er alt for mye krefter igjen. Jeg er rimelig sikker på at en kreftsyk mann i grunn var det siste jeg trengte.
Men sånn er livet. Nå må jeg sørge for at jeg ikke faller inn i mitt gamle mønster med å bøye nakken og gå på. Holde på til kreftene tar slutt og helst litt til. De siste dagene har jeg følt at jeg er på god vei dit. Det er så mange som skal ivaretas, og så mye som skal gjøres i hus og hage. Hvis jeg bare står på får jeg heller ikke tid til å tenke så mye. Noen ganger kan det være en fordel.
Ingen er tjent med at jeg sliter meg helt ut. Ikke Gamle Gubben Grå og ikke jeg. Så i dag ble det byliv, kanelbolle og kaffe-latte som en start på dagen. Ja etter å ha gått tur med hundene. Nå føler jeg at jeg har senket skuldrene og hentet meg litt inn. Nå vil jeg hjem og pusle litt hjemme i rolig tempo.
Skal jeg klare å ivareta alle andre, må jeg huske på å ivareta meg selv.
Hva med om noen av de andre ivaretar deg? <3
Det er mange nok som gjerne gjør det, jeg må bare bli flinkere til å la de få lov.
Det gjør godt med en prat i telefonen og å komme seg litt ut av huset og se andre folk og omgivelser. 🥰 Da får man litt pause fra vanskelige tanker. Godt å ha litt å gjøre også, selv om formen kan være så som så. Ellers må du ikke være redd for å spørre om hjelp fra de rundt deg i videste forstand, og kanskje særlig på ting som GGG pleide å gjøre i ukedagene.❤️
Jeg kan nok bli flinkere til å be om hjelp. Du vet jeg vil helst klare alt selv.
Jeg klarer meg fint, men må nok kanskje senke kravene på hva eg skal rekke over litt.
Personlig opplever jeg “du-formen” i hvordan Nav korresponderer som ekstremt provoserende.
Kan være enig i det
Smart valg i dag. Og om hagen gror ned, LA den.. Ta det du orker og har lyst til. Ellers bare ting du har lyst til som gir påfyll. 🙂
Ungene har klupt plena, så det gror ikke helt til her. Jeg klarer meg bra, må bare ta grep så jeg ikke går på en smell.
Kos deg med en kaffekopp og se på livet – tenker og tror det gir litt påfyll i en fryktelig vanskelig tid <3
Gamle Gubben Grå og jeg har vært ute en vinternatt før. Dette skal vi klare. Jeg har lært at det er viktig nå å ivareta meg selv og.
Viktig å ta vare på seg sjøl – og ta imot hjelpa som andre tilbyr! Det er en tøff jobb å hanskes med alt! God klem <3
Det største problemet er vel å be om hjelp. Jeg har aldri vært god på det.