kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

I går tok Gamle Gubben Grå og jeg turen ut til Utøya-kaia for å studere minnesmerket som ble avduket der sist sommer. Vi har ikke vært der før. Rett etter åpningen skulle jo “alle” dit, og jeg bestemte meg for å vente litt. Jeg ønsket å besøke stedet når det ikke var så mange andre der. Helst når jeg kunne ha stedet for meg selv. Så gikk det vel litt i glemmeboken å ta turen ut dit. Det er vel et par mil fra Drømmehuset. Men her om dagen kom jeg til å tenke på at vi ikke hadde vært der. I går tok vi altså turen.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Øya lå der ute, slik den alltid har gjort. Fra kaia ser du godt “Skolebygget” som vi vel alle husker fra beretningen om den grusomme dagen.

Etter at alle var identifisert, var det totale antall døde etter skytingen på Utøya 69 personer: 65 personer ble drept på Utøya, én døde på ferjekaien på fastlandet der jeg står og tar disse bildene, én døde under båtturen til ferjekaien, én druknet og én ble erklært død på Ullevål sykehus. 32 av de døde var under 18 år, de to yngste 14 år.

Minnestedet på Utøykaia består av 77 bronsesøyler – én for hver av de 77 personene som ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya under terrorangrepet 22. juli 2011. Det er arkitektkontoret Manthey Kula som har tegnet minnesmerket.

Navnene til de 77 som ble drept og alderen deres er gravert inn i bronsesøylene. Et navn i hver søyle. Det gjør et sterkt inntrykk å gå langs søylene og lese navnene. Får liksom på ny en påminnelse på hvor mange uskyldige liv som gikk tapt den dagen.  Liv som gikk tapt fordi en person fikk noen skrudde tanker etter å ha blitt påvirket blant annet av bloggeren Fjordman.

Det er to søyler uten navn. Jeg har ikke funnet ut hvorfor.

Det er og en bronseplate som forteller om det som skjedde. Teksten på bronseplata er som følger:

Fredag 22. juli 2011 kl. 15:25 eksploderte en bombe i regjeringskvartalet i Oslo. Bomben var laget av kunstgjødsel og veide 950 kilo. Den gikk av utenfor Høyblokka der Statsministerens kontor og Justis- og politidepartementet holdt til. 3100 personer hadde da sin arbeidsplass i regjeringskvartalet. Om ettermiddagen 22. juli oppholdt ca. 300 personer seg i bygningene og i gatene nær ved.

Etter eksplosjonen lå døde og skadde inne og ute i et kaos av knust glass, papirer og bygningsdeler. Redningsmannskaper og frivillige kom til og gjorde det de kunne for å hjelpe. Åtte personer ble drept. Ødeleggelsene var enorme.

Senere samme dag startet andre del av angrepet, et massedrap på AUF (Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon) sin sommerleir på Utøya. 564 personer befant seg på øya, de fleste medlemmer av AUF. Gjerningsmannen var bevæpnet og i politiuniform da han kl. 17:15 tok seg over til Utøya med fergen M/S Thorbjørn.

Kort tid før gjerningsmannen drepte sine første ofre på Utøya, fikk leirdeltakerne informasjon om eksplosjonen i Oslo. Skytingen på øya utløste panikk. De gjemte seg inne og ute, de løp eller svømte for livet samtidig som de prøvde å hjelpe og berolige hverandre. Det regnet og var glatt, de snublet og skled i skogen og falt ned bratte skrenter mot vannet. De ringte og utvekslet meldinger med familie og venner, noen for å etterlyse hjelp, noen for å berolige. Noen for å ta farvel.

Innbyggere i Hole kommune, hyttefolk og campinggjester på land og i båter reagerte raskt og heltemodig. De reddet liv og sørget for at omfanget av skader ikke ble enda større.

Politiet arresterte gjerningsmannen på Utøya kl. 18:34. Han drepte 69 mennesker. Mange ble påført fysiske og psykiske skader for livet.

En høyreekstrem norsk statsborger utførte terrorangrepene. I august 2021 slo Oslo tingrett fast at angrepene mot regjeringskvartalet og AUF på Utøya var politisk motiverte og rettet mot det norske demokratiet.

I dag er AUF tilbake på Utøya og M/S Thorbjørn fortsetter å frakte ungdom over til øya.

Det gjorde et sterkt inntrykk å være på Utøykaia og se monumentet, lese navnene på søylene og teksten på bronseplata. Tenk så mye ondskap ett menneske med forskrudde tanker kan utøve! På litt over en time var 69 mennesker frarøvet livet her på ei rolig øy i Tyrifjorden.

“Aldri glemme” sier vi om 22. juli 2011. Og nei, jeg kommer aldri til å glemme den dagen. De skadde ungdommene som kom til Ringerike sykehus hvor jeg møtte på jobb da katastrofe alarmen gikk vil jeg aldri glemme. Heller ikke de som aldri kom til sykehus, de som mistet livet ute på øya eller på kaia eller i ferga.

Jeg håper at vi heller aldri glemmer hvilket  tankegods som førte til at 77 uskyldige mennesker mistet livet. At vi står opp mot slike tanker og holdninger.

Som dere sikkert har lest i innlegget Oss bloggere i mellom så har noen rota frem et gammelt intervju med en eller annen kokk-blogger, jeg mener toppblogger, og besvart journalistens spørsmål selv. Slik får det selvsagt til å klø i tastaturet mitt og jeg formelig MÅ intervjue meg selv.

Er livet på topp uforutsigbart?

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Nei, det synes jeg ikke. Stort sett har det liggrt en mannlig kokk i førtiåra der i årevis. Det er bare hvilken kokk som har endret seg.

Gjennom tiden har du delt både hjerteskjærende og gledelige nyheter fra livet ditt på bloggen. Hvorfor har du valgt å blottlegge deg på den måte?

Jeg er et åpent og ærlig menneske. Ting jeg deler på blogg er ting jeg synes det er greit å få satt fokus på. Men man må ikke forledes til å tro at man kjenner denne kjerringa ut og inn fordi om man følger bloggen. Her er det mye som ikke deles.

Det har kommet en del kritiske kommentarer også, om at du skriver for personlig. Hva tenker du om det?

Jeg har ikke opplevd kritikk for å skrive for personlig. Men det har vært en del kritikk opp gjennom årene. Stort sett har vel det kommet fra lettkrenka umodne mennesker med litt stort ego. De liker ikke at noen setter et kritisk søkelys på det de skriver. De skriker opp om mobbing og lager drama som om de skulle være tenåringsjenter fulle av hormoner, men alle de som har reagert slik er i en alder hvor jeg anser de som voksne for lengst.

Har du et mål med bloggen?

Mitt humoristiske mål med bloggen er å komme på toppen og tjene en hel haug med gryn. Ja og at Rødt vinner valget. Nå blir en vel ikke rik på blogg lenger, så målet er vel mer å sette fokus på hva som opptar folk. Hva som gir klikk og ikke, og så har jeg et ønske om å vise at politikk kan være både underholdende og forståelig.

Du har tidligere sagt at du hadde som mål å komme på topplisten, hva skjer når målet er nådd?

Nå er jeg usikker på om jeg noen gang når toppen. Hva som skjer da får tiden vise. Jeg blogger så lenge jeg synes det er gøy.

Hva synes resten av familien om suksessen?

Nå er denne bloggen langt fra noen suksess. Familien er vel vant med at denne kjerringa gjør mye rart, jeg tror ikke de er så veldig opptatt av at jeg blogger.

Leser du noen andre blogger?

Ja jeg leser mange andre blogger.

Jeg har inntrykk av at å være på topplisten, er litt som å havne i en sekt. Har du hatt noe kontakt med de andre på topplisten siden du trådte inn i rekkene?

Jeg vil ikke akkurat kalle det en sekt… Her er det mye varme og omtanke. Da jeg knakk ankelen fikk jeg blomster, mat og strikketøy tilsendt fra medbloggere i helt andre deler av landet. Jeg har og fått tilsendt andre gaver både fra bloggere og lesere. Det er som jeg sa utrolig mye varme og omtanke her. Jeg har møtt to bloggere og tilbragt tid med de. De var nøyaktig like ekte og varme i virkeligheten som de fremstår på blogg.

Du er jo kokk i tillegg til blogger. Hvis du kunne gitt ett råd til matlaging, hva ville det vært?

Jeg er absolutt ingen kokk! Jeg er gift med en. Tror ingen er spesielt interessert i mine råd når det gjelder matlaging. (De burde i det minste ikke være det.)

Hva er yndlingsmaten din?

Kan man svare Kaffe-latte? Eller så må jeg vel svare pepperbiff slik bare Gamle Gubben Grå kan lage den.

Hva gjør deg lykkelig?

De små øyeblikkene. Tid med familien, kurvstolene på trammen, en vakker solnedgan…. slike ting.

Er det noe du angrer på?

Kanskje at jeg jobbet så mye i mange år. Slet meg helt ut. Samtidig hadde jeg gjort det samme igjen hvis jeg skulle leve de årene på nytt.

Angre . . Det er helt klart ting jeg kunne gjort annerledes, men jeg vil ikke si at jegvg direkte angrer. Jeg er alltid mer opptatt av å se forover enn å dvele ved fortiden.

Hva misliker du mest ved deg selv?

Jeg tror ikke det er så mye jeg missliker ved meg selv. Det betyr ikke at jeg ser på meg selv som feilfri, bare at jeg har lært meg å akseptere og være glad i meg selv med de feil og mangler jeg har .

Siste spørsmål. Hvem ville du helst ha stått fast i heisen med?

Hm… kanskje Jonas Gahr Støre?  Kunne jo delt noen tanker om denne regjeringen med han. Jeg tror han er god til å lytte. Om han ville bry seg nevneverdig om mine kjerringtanker er en helt annen sak…..

HURRA!!!Jeg er på 10. plass i dag!  Det feires med kake! Eller et arkivbilde av ei for lengst spist kake, da. Så lar vi det også illustrere at en ukemeny ligger på plassen over meg, og hopper raskt videre.

Skal du i bryllup i vår eller sommer så kar Andrea et innlegg med reklame for masse fine kjoler. Jeg er ikke invitert i noe bryllup, men jeg skal i 60 års lag i mai. Eller rettere sagt jeg skal arrangere et 60 års lag i mai. Gamle Gubben Grå fyller 60. God grunn til å finne frem kjole det! Jeg elsker kjoler og har skapet fullt, så jeg tror jeg tar en jeg alt har i skapet.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Monica har skjønt det og skriver om husvask. Da jeg gjorde det i dette innlegget klikket folk som gale uten at jeg helt forstår hvorfor. Vel jeg klikker meg raskt videre. Innlegg om vask av bad inspirerer ikke meg, selv om det kanskje burde gjøre det.

Gidder heller ikke å bry meg om merkelige meldinger andre bloggere får fra support. Jeg er ikke deaktivert. Ikke bloggeren som blogger om det heller ser det ut til.

Nok et menneske som har tatt turen til legen og fått beskjed om at det er trening som skal til. Er rimelig sikker på at det ville bli samme resultat hvis jeg oppsøkte legen min. Sparer de kronene  og prøver å bevege meg mer. Har vært på tur de tre siste dagene. Innlegg med bevis kommer. Men vet dere hva? Her på denne bloggen er det akkurat nå kø av ventende innlegg, alle av fantastisk karakter. Dere har mye å glede dere til.

Vibbedille har funnet frem blomsterpinnene sine og lurer på om folk er klare til å pynte ute. Jeg har en slik blomsterpinne med snegle som jeg kjøpte av Vibbedille i fjor. Tror det er litt tidlig å ta den frem. Det ligger fremdeles godtbover en halvmeter snø både på terrassen og over plantekarmene i kjøkkenhagen. Skulle jeg driste meg til litt pynt måtte det være ei lita potte med en påskelilje på bordet på trammen.

Vivian har et nydelig innlegg du bare må lese. Hun skriver om at vi alle setter avtrykk etter oss. Små eller store. Tydelige og mindre tydelige, noen nesten usynlige, men avtrykk likevel.  Hun skriver og om at fortiden får vi ikke gjort så mye med. Det gjelder å se fremover. Sterk tekst, sterkt budskap. Ikke minst fordi det kommer akkurat fra henne.

Så kom jeg til et innlegg som virkelig inspirerer. Det er Stina. Stina sår tomater. Det burde vi snart sette i gang med og. For selv om snøen ligger høy ute kan man starte våren med å så inne  Snøen forsvinner jo, vår og sommer kommer. Da er det digg å ha tomatplantene klare, og tomater bør sås i mars skal det rekke å bli store, salmonella tomater før høsten setter inn.

Tomater, snegler og litt livsvisdom.  Jeg sitter og funderer litt på hva jeg skal bruke som overskrift på dette innlegget da jeg klikker meg inn på den bloggen som troner helt øverst milevis over oss andre dødelige. Så brister jeg i latter. Vet dere hva den fremste qv alle bloggere skriver om? Jo spaghetti med kjøttboller – nettopp det Gamle Gubben Grå serverte til middag i går. Og nei, jeg er hellig overbevist om at Gamle Gubben Grå ikke var inspirert av influenseren. Gubben varmet bare opp noen gamle rester……

I går kveld fikk jeg en mail undertegnet Tore Tvedt. Vigrid.  Ja, han som er grunnlegger av den nynazistiske organisasjonen Vigrid.

Jeg må innrømme at jeg virkelig sperret øynene opp da jeg så hvem avsenderen var. Ikke minst med tanke på hva som var innholdet i mailen jeg hadde skummet meg gjennom.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

Innholdet var en utskjelling av Rødt fordi vi støtter det Ukrainske folk i deres kamp mot Russlands invasjon og oppsummeres bra i ett av mailene siste avsnitt:

Rødts representanter og ansatte burde skamme seg dypt over å gi sin støtte til et nazistisk, antidemokratisk og frihetsfiendtlig morderregime som det nåværende i Kiev.

Bli med i Vigrids Nordiske Sivilisasjonskamp eller bli slaktet som fortjent!

Jeg fikk en kommentar på innlegget mitt om Husmorpoeng. Det var visst dørgende kjedelig å lese. Noen savnet min skarpe penn. Jeg forstår vedkommende godt. Jeg mener et blogginnlegg om husvask!???! Det er ikke et innlegg jeg selv ville rost opp i skyene. Det er jo rett og slett- dørgende kjedelig!

Så hvor har det blitt av den skarpe pennen min? Har jeg stappet den inn i penalet for godt? Jeg håper ikke det.

Samtidig tror jeg dere forstår at noe av gleden ved satiriske innlegg forsvant for meg etter at unge kvinnelige rosa-bloggere ble avløst av middelaldrende menn på bloggtopplista. For slike middelaldrende mannlige bloggere tar ofte seg selv så utrolig høytidelig og er så lett-krenka at man skulle tro de var unge jenter på starten av puberteten og med alt for mange hormoner i kroppen på en gang. Du vet dramaquens som tar til tårene eller lager drama for den minste ting.  Jeg husker for eksempel at vi gikk glipp av en hel naturfagstime på ungdomsskolen fordi noen hadde vært så ufølsomme å ha svartpølse på skolematen samme dag som det var en hest på ridesenteret som var alvorlig syk og kanskje måtte slaktes. Sånt kunne hormonelle hestejenter føle seg krenka av i 1981. Så lettkrenka er enkelte middelaldrende mannlige toppbloggere i 2023. (Eller i det minste var de det i 2022).

Nå må jeg forte meg å si at det selvsagt ikke gjelder alle mannlige, middelaldrende bloggere. Han o store bloggeren som en gang har vært nummer 2 på bloggtoppen for eksempel, flott fyr med humor. Han som nesten bare skriver om ishockey, kjernekar! Men så er han jo fra Hønefoss. Vi er ikke så lettkrenka her. Tom på topp virker og som en mann som tåler en støyt. Eller så er han bare ikke klar over at jeg eksisterer.

Sånn kunne jeg fortsatt.  De fleste av oss er ikke så høysensitive at vi reagerer på ord som feit og stygg i Roald Dahl sine barnebøker. De fleste av oss tåler at andre leser det vi skriver og kommer med motargumenter hvis vi ikke er enig.

De fleste. Men ikke alle.

Jeg er innerst inne et snillt vesen. Det tror jeg alle som kjenner meg på ordentlig vil kunne underskrive. Jeg liker ikke å såre noen. Jeg liker ikke å gjøre noen vondt.

For meg skal det å skrive blogg være gøy. Ja jeg “maser” mye om den bloggtopplista, men det er liksom min greie. Min unnskyldning for å ha et kritisk blikk på hva bloggerne over meg på lista skriver. Ja, for det har alltid vært det jeg kommenterer. Innleggene de selv har skrevet og publisert.  Hvis jeg virkelig ønsket å nå toppen hadde jeg valgt en annen strategi. Da hadde jeg vært aktiv på mange andre flater og linket inn til bloggen min flere ganger om dagen.

Ja, Kjerringtanker har egen Facebook profil, men dere finner ikke kjerringa hverken på snap-chat eller Instagram. (Kjerringa bak Kjerringtanker er på de mediene, men de brukes ikke til å profilere bloggen. Ikke er jeg så veldig aktiv der heller.)

Jeg skriver som sagt blogg fordi jeg har glede av det. En hobby jeg muligens til tider bruker litt vel mye tid på. Slik er det vel ned flere mennesker og hobbyen deres enten det gjelder strikking, fotball eller politikk.

Jeg skriver ikke blogg for å bli virvlet inn i “bloggkriger” som kun eksisterer i bloggeres hode eller intriger som også hører ungdomsskolertden til. “Hvis du kommenterer hyggelig til eller om kjerringa vil jeg ikke leke med deg mer”. Mulig de der intrigene hører mer hjemme i barnehagen. Jeg vet bare at jeg synes slik oppførsel er utrolig umodent. Når slikt skjer mister jeg en del av motivasjonen til å ta frem den skarpe pennen.

Jeg skal ikke falle ned på deres nivå å fremstille meg selv som et offer. For selv om det ikke er noe gøy å stadig bli fremstilt som en blodrød, farlig kommunist går det ikke nevneverdig inn på meg.  Jeg er voksen og tåler en kommentar gjentatt til det kjedsommelige på repeat.

Men slike kommenterer dreper litt av bloggleden. Jeg har mer fornuftige ting å bruke tiden min på enn å være statist i andres intrigemakeri. Så nei, jeg er ikke skremt til taushet.  Jeg hopper bare over å kommentere sarte sjeler for mye. Gjorde et unntak i dag. Mest som en prøve.

Jeg vil nok finne frem den satiriske pennen igjen fra tid til annen. Kanskje helst på innlegg som ikke handler om toppbloggerne. I går var det det innlegget om Husmorpoeng som fikk flest klikk. Det finner jeg relativt urovekkende. Er jeg blitt sånn vaskekjerring-blogger? Da vil jeg nok heller være blodrød-blogger, en blodrød kjerringblogger son ikke er redd for å kommentere.

Jeg er på 11. plass i dag. På 11. plass, hører dere? Så bra plassering har jeg ikke hatt siden 29. januar! Missmotet fra gårsdagens første innlegg er som blåst vekk. Det er vår, det er sol, det er……en velbrukt ukemeny som møter meg når jeg klikker meg inn på bloggtopplista.  Vel, jeg poster et arkivbilde av en for lengst spist pai og raser videre.

Strikkekjerring har vært på Mammutsalg. Det skulle gjerne denne kjerringa vært og, men akkurat nå er kontoen så skrapa at hamstring av gaver er det siste jeg tenker på. Mer opptatt av å få betalt regningene som strømmer inn raskere enn utbetalingene fra NAV.  Så ikke noe Mammutsalg på meg i år.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

Hvordan klarer eldre folk å avbestille Disney+ er spørsmålet inne hos neste blogger. Det er sikkert ikke pent av meg  men den tanken som falt ned i hodet mitt er at godt voksne mennesker kanskje ikke er så opptatt av Disney…..

Så er det nok en ukemeny, jeg raser fort videre.

Påsken kom tidlig til Doc og Dask i år. Nei, jeg mener ikke å mobbe. Jeg ler med og ikke av.

Det er ikke bare hos Doc og Dask det er påske. Vibbedille er i full gang med å strikke påskepynt.

Bunny er som meg veldig opptatt av bloggtopplista og sin egen plassering på den. Nå har han kommer over et intervju med en blogger som er stolt av å ha kommet på plass nummer 1 på bloggtopplista. Jeg tror det må være et gammelt intervju med Kokkejævel i fra 2019 eller der omkring. Han gjør som jeg ofte gjør. Han “stjeler” spørsmålene fra intervjuet og svarer på de selv.  Det man lurer på om en toppblogger må jo være det samme man lurer på når det gjelder alle oss toppbloggere? Jeg kommer til å “stjele” spørsmålene videre. Mine svar på de kommer i et senere innlegg. Takk, Bunny. Der fikk jeg ideen til et innlegg.

Så er det et innlegg om en strikkegenser illustrert med hele 13 nesten identiske bilder av bloggeren i den nevnte genseren.

Verdens beste vinterferie skriver Vivian om, og nok en gang blir vi minnet om at det ikke nødvendigvis de lengste reisene eller de mest spektakulære opplevelsene som skal til for å lage gode minner. Jeg har hatt to flotte dager på isen, kjenner fortsatt en eim av bålrøyk fra genseren. Dager jeg kommer til å huske og glede meg over lenge.

Og helt på topp ligger ei løksuppe  Hva vi skal ha til middag vet jeg ikke. I dag er det Gamle Gubben Grå sin oppgave å finne ut.

Dere trodde vel ikke at jeg har drevet med vårrengjøring i hele dag? Nei, været har vært akt fir fint til det. Charlie Chihuahua, Gamle Gubben Grå og jeg tok selvsagt en tur på fjorden i dag og.

I dag sto Røsholmstranda og Tyrifjorden for tur. Vi gikk ikke like langt i dag, holdt oss mest langs strandkanten.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

Vi koste oss ned kaffe i sola. Hadde husket å ta med sekk og termos i dag. Godt å sitte slik og kjenne sola varme. Bare nyte at det er vår.

Mat hadde jeg og med. Hadde jo lovet Gamle Gubben Grå lunsj hvis han skaffet bål eller annen varme til å grille på. Så når Gubben fiksa tur til grill, fiksa jeg pinnebrød-snurrer med spekeskinke.  Maten smaker ekstra godt ute, selv halvbrent deig med spekeskinke.

Vi ble på stranda i drøye tre timer før vi nesten motvillig satte kursen hjemover. Slike dager er rene vitamininnsprøytningen.

Mulig det er litt tidlig å vaske verandaen slik andre bloggere driver med  Bør sikkert vente til det ikke ligger en halvmeter snø på det verandagulvet.

Det betyr ikke at man ikke kan få brukt vaskefilla. I dag ble det vårrengjøring i stua. Vasking av vegger og tak, dro frem møbler og sto på ei god stund.  Det gir ikke så mange skritt på skrittelleren, mobilen lå til lading, men det er likevel god trening for en msktraktert kropp. Mye bøy og tøy i god gammeldags husvask.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Vårfølelse får en og når lukta av grønnsåpe fyller Drømmehuset.

Hvorfor jeg lager et blogginnlegg om dette? Det er jo klart. Jeg vil at kommentarfeltet skal fylles med kommentarer om hvor utrolig flink jeg er.

Stikker bare innom for å holde bloggen i live. Slik føles det når jeg til tross for at jeg labba rundt på isen i går og reflekterte over hva som er et aldersvennlig samfunn så holdt det ikke til mer enn en 18. plass på bloggtopplista. 18. plass!!! Hva gur dere meg! Nå er jeg virkelig spent på hva de 17 over meg på lista har skrevet om. Er det kun kunstig åndedrett på hele gjengen, slik som nummer 17?

Vinkende katter fra Kina!!! er det som slår meg ned i støvlene. Jeg gremmes. Mulig jeg må reposte innlegget mitt om julehøna.

At denne dama ligger over meg på lista gleder meg. Det gleder meg og at hun har vært på sykehuset og får gå oppfølging. Jeg tipper det er flere enn meg som har vært litt redd for den armen.

Innlegget til Helene følger på en god måte opp innlegget til Aud Marit. Det viser også forskjellene i verden. Mens noen bruker millioner av kroner på brukte joggesko og diamantbesatte mobiltelefoner er andre engstelige for hvor de skal ta pengene fra til å få rett behandling og oppfølging av et håndleddsbrudd.

Når jeg så klikker meg videre reflekterer jeg over at vi må ikke hente frem steinrike utlendinger for å illustrere forskjellene i samfunnet. Mens enkelte ikke har til tak over hodet og velger å bo i en bil har andre hjem både i Norge og utlandet.  Det er forskjell på folk også her i landet.

Strikkekjerring tar opp Fosen-aksjonistene i sin blogg.

Men hovedårsaken til at de ikke er fjernet, er først og fremst ett spørsmål som regjeringen nå må finne ut av. Nemlig om det å fjerne disse vindturbinene vil få følger for andre saker senere. Det kan bety full stans i andre utbyggingsprosjekter i områder med samisk reindrift. De må også vurdere om det kan få betydning for utbyggingsprosjekter som strømnett og strøm til olje- og gassplattformer og en eventuell utbygging av togbane til Nord-Norge.

Jeg er enig med Strikkekjerring I at det mange problemstillinger som reises rundt denne saken. Men, som Strikkekjerring også skrivet, Det har regjeringen hatt god tid til å finne ut av. Det er over 500 dager siden Høyesterett avsa sin dom, da er det litt sent å begynne å vurdere saken først etter at aksjonistene har begynt sine aksjoner. De har ventet tålmodig på en avklaring i 500 dager!

Dette er ikke den eneste saken hvor regjeringen “følger nøye med” og “ta oss gid tid til å vurdere nøye” En mer handlingslammet regjering enn denne skal en lete lenge etter.

Fra regjering til nedrykksreglmentet i ishockey. Et innlegg som muligens er for de spesielt interesserte.

Hopper raskt videre. Gamle innlegg fra Mexico og to ukemenyer hoppes og raskt over.  Reflekterer over at jo lengre mot toppen av bloggtopplista jeg kommer jo mindre interessante finner jeg innleggene.

Men så kommer jeg til Monica sin blogg på plass nummer 7 og engasjementet våkner atter til live.

Dokumentarist Tommy Gulliksen konfronterer norske høyreekstremister på jakt etter bakenforliggende årsaker til rasistisk vold og terror, en dokumentar som jeg faktisk vurderte å slå av mange ganger. Vi “vanlige” menneskene her i landet har sikkert godt av å se hva som foregår bak ulike høyreekstreme miljøer og har nok MYE vi ikke vet.

Det er tydeligvis en dokumentar jeg bør se. Kampen mot rasisme, fremmedhat, islamofobi og all annen form for fascisme må bekjempes. Og skal man bekjempe hatet som brer om seg og som selv enkelte bloggere her på bloggtoppen elsker å gi næring til må man ha kunnskap. Viktig innlegg fra Monica!

Etter mange engasjerende og alvorlige innlegg var det godt å få dratt litt på smilebåndet da jeg leste innlegget til Doc og Dask.  Hjemmebleking av hår kan være bra underholdning.

Vibbedille har vært på tur. Det var vi og i går, og ny tur blir det forhåpentligvis i dag. Været er knall og jeg har lokket Gamle Gubben Grå med at jeg skal ta med spennende lunsj hvis han finner et turmuligheter med bålplass.

Livet er en gave mange tar for gitt skriver Vivian. Jeg har jo tenkt at 2023 skal bli mitt år, men det kommer ikke av seg selv. Nå har jeg brukt de to første månedene på å ligge på sofaen å synes synd på meg selv, nå er det på tide å få litt mer ut av dagene.

Hopper galant over bloggtoppens svar på Blomstrr-Finn, og konsentrerer meg om Stina. Hin har hatt vårrengjøring på verandaen. Spylt rekkverk og verandagulv og satt ut verandamøblene. Det så deilig ut! Kanskje jeg og skulke benytte denne fine solskinnsdagen til det? Et lite blikk ut verandaer får meg på andre tanker.

Felles skjebne felles trøst, tenker jeg når jeg når Tom på toppen av bloggtopplista. Han har vært hos en ortoped som sier at det å få mindre vondt i slitte kroppsdeler er opp til han selv. I stedet for operasjon og sengeleie anbefaler ortopeden han har besøkt sykling og treningsstudio.  Jeg tror og min begredelige kropp blir bedre med litt bevegelse. To måneder med mye sofa har absolutt ikke gjort kroppen og psyken bedre. Så i dag blir det ut på tur!

.

Det finnes ikke noe bedre å gjøre en solfylt februar dag enn å ta en tur på Steinsfjorden. Vandre ut over den hvite isflaten, og nyte sola. Så når jeg kom hjem fra Høvdingen tok jeg med meg Charlie Chihuahua og Gamle Gubben Grå og dro ut til Vik.

Jeg er vokst opp innerst i Steinsfjorden, og vanket mye på isen i barndommen. Selvsagt på skøyter, men også med spark eller som i dag bare på bena. Det er noe eget med å labbe avsted på dn store isflaten.

Det var ganske bra med folk på isen. Det er jo vinterferie her denne uka. Noen fisket, noen gikk på skøyter, noen ble dratt på akebrett og de fleste gjorde som oss og labbet rundt med eller uten hund.

Vi tok turen over mot Hærøya før vi svingte en runde og gikk så tilbake mot bilen. Det var så og si vindstille, så jeg savnet absolutt ikke softshelljakka. Jeg som bare hadde slengt ei strikkejakke over genseren syntes faktisk ar det var i varmeste laget og hadde lyst til å ta av strikkejakka.

Da vi kom tilbake til stranda hvor det er store steinhard og krakker angret jeg på at vi ikke hadde tatt med en termos med kaffe og kanskje noe å bite i. Vel  det får bli neste gang. Avhengig av temperaturen så er nok isen farbar en stund til.

Det ble noen kilometer der ute på isen. Nå på slutten av dagen har jeg registrert rett over 6 km på skrittelleren. Det må jeg være fornøyd med. Litt skamfull å innrømme, men det er års beste.  Vel. Det skal ikke bli så lenge til neste gang. Nå er jeg I gang igjen. I morgen er det mars og vårmåned. Snø og holke forsvinner og jeg kan atter ferdes trygge ute.