I går hadde vi en rolig dag her i Drømmehuset. Ja ikke Yngste Sønn da, han var på jobb. Men Gamle Gubben Grå og jeg vi hadde en deilig lat dag uten alt for mye aktivitet. Noen ganger er det godt, bare være sammen uten å gjøre så mye eller si så mye. Drikke kaffe i sofakroken, slumre under slumre-teppe og små-surre med litt husarbeid.
En dag som kanskje ikke ble så minneverdig, som mest antakelig kommer til å gli inn i rekken av hverdager som utgjør selve livet. Trygt, godt og muligens litt kjedelig.
Da jeg satt og surfet litt nyheter tidligere i dag kom jeg over historien om Fredi Beleri som har permisjon fra fengslet for å tiltre i Europaparlamentet.. I fengslet sonet han en straff for valgfusk. Jeg syntes det var noe ironisk over det. Når jeg leser meg opp på historien blir jeg mer usikker på hvorvidt han virkelig har drevet med valgfusk, eller om det er noen andre som har drevet med det. For eksempel den albanske statsministeren Edi Rama.
Fredi Beleri er født i 1972 i Himare i Albania, den byen hvor han stilte til valg som ordfører i fjor høst. Et valg han vant, men som han aldri har tiltrådt, da han som kjent er fengslet og dømt for valgfusk.
Da grensene i Albania åpnet i 1990 flyttet han til Hellas hvor han bodde litt forskjellige steder, blant annet i Athen hvor han arbeidet som rørlegger. I Hellas våknet og hans politiske engasjement.
Den 10. april 1994 angrep en væpnet gruppe den albanske hærens treningssenter for rekrutter i landsbyen Peshkëpi, 4 km fra den gresk-albanske grensen. Angriperne skjøt og drepte vakten før de invaderte avdelingen der rekruttene sov og drepte kommandør-kapteinen og såret flere andre. Deretter låste de 130 soldater inne og tok med seg en god del av leierens våpen som Kalashnikov-rifler og Tokarev-pistoler før de kjørte i retning Epirus. Den 18. mars 1995 arresterte greske myndigheter syv mistenkte gjerningsmenn inkludert Fredi Beleri.. I de to bilene de syv satt i da de ble pågrepet ble det funnet ni Kalashnikov-automatvåpen, to pistoler og bajonetter. Det var ikke tvil om at de stammet fra Peshkepi. Beleri og de andre arresterte ble siktet for forseelser, og ble dømt til fengsel i 18 – 20 måneder for ulovlig å eie våpen. De ble altså ikke dømt for angrepet, kun for ulovlig våpenbesittelse. Hvorfor er ikke helt greit å si. Retten gikk for lukkede dører. Etterforskning åpnet igjen i 2019 av påtalemyndigheten for alvorlige forbrytelser som ba domstolen i Tiranas rettsdistrikt om å videresende dokumentene i saken. Men filen av 1994-hendelsen hadde dessverre forsvunnet…. Etterforskningen ble avsluttet i 2021 på grunn av mangel på bevis.
Fredi Beleri ble frikjent for anklagene og fortsatte sin politiske karriere, som kan knyttet til det vi kaller ytre høyre.
I juli 2006 ble Beleri og noen andre grekere i Himarë dømt til tre års fengsel av en albansk domstol, for å ha fornærmet symbolene til den albanske republikken og oppfordret til etnisk hat under lokalvalget i 2003. I følge tiltalen protesterte Beleri og de andre om kvelden valgdagen i 2003 foran den lokale valgkommisjonen. De bar greske flagg og ropte pro-greske slagord og viste derved sin støtte til en av kandidatene. Beleri og hans medtiltalte anket til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen mot Albania for brudd på deres rett til ytringsfrihet, som garantert av den albanske grunnloven . Retten erklærte søknaden avvist. Beleri sonet aldri straffen. Han flyktet fra landet. Han kom ikke tilbake før i 2011 da dommen ble kansellert på grunn av foreldelsesfristen.
Da han ønsket å stille til valg på borgermester i Himare ved lokalvalget i 2019 , diskvalifiserte valgkommisjonen ham. I følge albansk lov kan ikke en person som er dømt for en dom inneha noe offentlig verv før 10 år etter at straffen er sonet.
Hvis du da lurer på hvordan han da kan bli valgt som medlem av Europarådet samtidig som han sitter fengslet i et albansk fengsel er det relativt lett å forklare. Beleri har dobbelt statsborgerskap. Han er både greker og albaner. Det er som albaner han forsøkte å bli ordfører, eler borgermester i Himare. Det er i det valget i 2023 han er dømt for valgfusk. Det er derimot som greker han er innvalgt i Europaparlamentet. Ikke for å representere Albania der han både bor og soner, men for å representere Hellas.
I 2015 bosatte han seg permanent i Himarë, hvor han driver en restaurant.
Beleri stiller på nytt i lokalvalget i Himare i 2023 , som en kandidat til den sentrum-høyre politiske koalisjonen Together We Win.
Den 12. mai, to dager før valget, ble han imidlertid arrestert av politiet på restauranten sin anklaget for “korrupsjon i valg”. Noen hadde fortalt politiet at Beleri hadde tilbudt dem 100 000 lek for at de skulle stemme på han.. Ifølge politiet hadde Beleri vært under overvåking en stund og ble pågrepet på fersk gjerning under en transaksjon. Beleri benektet alle anklager. Han erklærte seg ikke skyldig, og hevdet at han var offer for en politisk motivert komplott.
Den albanske statsministeren Edi Rama hadde i et TV-intervju to dager før Beleris arrestasjon, anklaget ham for å forsøke å manipulere stemmer og skremme albanere som bor i Hellas slik at de skulle stemme på ham i valget. I det samme intervjuet omtalte Edi Rama Beleri som funksjonelt analfabet , sjåvinistisk og farlig for den albanske staten. Jeg er litt usikker på om jeg synes det er parlamentarisk språk en statsminister verdig. I følge den greske journalisten Stavros Tzimas ledet den albanske statsministeren personlig forsøket på å diskreditere Beleri politisk og moralsk, med sikte på å ødelegge hans kandidatur i valget. Det viktige for han var at en gresk ordfører ikke skulle ta over ledelsen av Denne kommunen. En kritisk kommune; både fra et geostrategisk og et økonomisk synspunkt. Og ikke minst med tanke på hvilken rolle området har innen den voksende turistnæringen i Albania.
Likevel ble Beleri valgt til borgermester i Himarë. Dog med liten margin. Det var bare 68 stemmers forskjell. Han vant med 50,12 % mot 49,88 % til motkandidaten Jorgo Goro.
De albanske domstolene avviste anmodningene fra advokatene hans om å løslate ham, ettersom han hadde et kriminelt rulleblad.. Beleri fikk heller ikke avlegge ordførerens ed eller delta på det første møtet i bystyret, så administrasjonen av kommunen fortsatte av Jorge Goro, som fungerte som fungerende ordfører.
Rettssaken fikk mye publisitet. Hovedsakelig på grunn av reaksjonene fra den greske regjeringen, som fra begynnelsen av prosedyren støttet Beleri fullt ut. Faktisk sa minister Makis Voridis at Hellas ville nedlegge veto mot Albanias EU-tilslutningsvei på grunn av Beleris-saken.
Den 23. mars 2024 arresterte så albanske myndigheter Jorgo Goro, altså den fungerende ordføreren. Han ble arrestert for misbruk av embetet. Arrestasjonen kom etter påstander fremsatt av den fengslede Beleri om at Goro la til rette for salg av strandeiendommer slik at enkelte personer kunne dra nytte av status som “strategisk investor”.
Jeg vet ikke om Goro sitter fengslet, eller om han fremdeles fungerer som ordfører i Himare. Hvis han sitter fengslet aner jeg ikke hvem som fungerer som ordfører. Jeg vet heller ikke om Beleri er skurk eller helt, eller muligens litt av begge deler.
Det er mye rar i politikken, både internasjonalt og i Norge. Den gjengen jeg for tiden har minst respekt for er Europa-parlamentet. Der er det mye rart!
Nei, jeg tenker ikke denne gangen på at sammensetningen har fått en noe høyere-ekstrem vridning etter det siste valget. Det tror jeg at jeg allerede har kommentert. Nei i dag vil jeg sette søkelyset på et enkelt parlamentsmedlem, greske Fredi Beleri.
Fredi Beleri er i disse dager på vei til Strasbourg (håper jeg), hvor han skal bli tatt i ed som parlamentsmedlem i Europaparlamentet. Jeg finner ikke helt ut hva de lover i denne eden, men jeg vil tro det er noe om å love på tro og ære…. Pleier det ikke å være noe slikt det står i slike eder? Og det er her jeg liksom begynner å tenke på hvor mye den godeste Fredi Beleri kommer til å legge i den eden. Hvor bindende og forpliktende den er for han.
Fredi har nemlig fem dagers permisjon for å delta i denne edsavleggingen. Til vanlig sitter han fengslet i Albania. Hva han er fengslet for? Jo valgfusk!!! Beleri ble pågrepet i mai i fjor i forbindelse med valgkampen sin for å bli ordfører i Himare i sørlige Albania. Han fikk flest stemmer, men ble aldri tatt i ed som følge av at han ble fengslet for valgfusk.
I dag kunne han forlate fengselet i en gresk diplomatbil, etter å ha fått permisjon i fem dager for å reise til Strasbourg. Han har lovet på tro og ære å komme tilbake innen 20.juli.
Nå er nok denne saken mer komplisert enn det først kan virke. For var det valgfusk, og i så fall fra hvem? Beleri, motkandidaten eller statsministeren i Albania? Følg med på denne bloggen., kanskje kommer det mer om denne saken.
Jeg har funnet frem en liten kanon i dag. Jeg har ikke planer om noe attentat, verken mot Donald, Erna eller andre. Jeg er en ikke-voldelig person. Ordet er mitt “våpen”, og til tross for hva mange tror om denne kjerringa så vil jeg ikke andre mennesker vondt. Jeg er ikke den som sprer hat.
Hvis Donald Trump hadde blitt skutt i går, hadde jo det vært synd. Men det hadde ikke ført til noen sorgprosess hos meg. Jeg ville heller ikke ha vært med på å spleise på krans. Jeg tror ikke det gjør meg til noe dårligere menneske.
Det døde 17 mennesker etter et angrep på en skole på Gazastripen i dag. 9 personer ble drept da en kraftig bilbombe rammet en populær kafé i sentrum av Somalias hovedstad Mogadishu søndag kveld. Disse 26 dødsfallene er like tragiske som de to som døde under attentatet mot Trump i går. Likevel er det bildet av et blodig øre og en knyttet neve det som preger nyhetsmediene. Gaza og Mogadishu er knapt verdt en liten notis.
Jeg kommer ikke til å sende krans til Gaza eller Mogadishu heller. Det betyr ikke at jeg ikke føler med de etterlatte. Et hvert menneske som blir revet bort på grunn av voldelige angrep, om det er i krig eller fredstid er et liv for mye som har gått tapt. Livet til et barn på Gaza eller en ung voksen i Mogadishu er like mye verdt som livet til en aldrende mann i USA.
Radikalisering via internett ikke bare øker, den skjer og i et raskere tempo. Dette er ikke min subjektive mening, men i følge opplysninger fra PST. De peker spesielt på hovedideologier som islamisme og høyreekstremisme.
Man behøver ikke reise til Afrika eller USA for å møte ekstremisme. Vi har mer enn nok av den her i landet. Vi møter det og her på blogg.no.
Det høyreekstreme innholdet blir gjerne fremmet gjennom ironi og humor. Det virker ikke så farlig. Så vi lar det passere. Tar ikke til motmæle. Vil ikke ødelegge stemningen her, eller få noen til å føle seg krenket. Noen blir ekstremt fort krenket hvis noen sier i mot de og ikke bare nikker. Best å nikke.
Slik skyves grensene for hva som er akseptabelt å si lenger og lenger. Og holdningene til enkelte samtidig. Du må ikke sove sa Arnulf Øverland for snart 100 år siden. Den advarselen gjelder i høyeste grad også i dag.
Det er grusomt at en 20 år gammel ung mann tar rifla til faren sin og forsøker å skyte en amerikansk presidentkandidat. Det vi bør spørre oss er hvordan kunne det skje? Ikke hvordan han kom seg opp på taket, men hvordan kunne denne unge mannen få ideen om at dette var det han skulle bruke denne ettermiddagen til.
Mandag. Ny uke og nye muligheter. Sola skinner og himmelen er blå. Og så må jeg sitte her og reflektere over en ukesmeny. (Sukk!)
Jeg trodde slike ukesmenyer var laget for å inspirere leserne. La de slippe å ta den oppgaven mange av oss sliter med, nemlig å finne ut hva vi skal ha til middag i dag. At litt av konseptet var å bidra til å minimere hjerneaktiviteten til leserne så de slapp å tenke ut middagen sin selv. Bare slå opp på bloggen. Ta den øverste matretten på mandag og slik jobbe og spise seg gjennom uka og innlegget. Jeg trodde og at det var derfor slike innlegg var såpas populære. At folk brukte de for å slippe å tenke. Hjerneaktivitet kan jo både være krevende og krenkende. Krenkende for de som da ikke klarer å tenke ut noe annet enn de tre P-ene. Pasta, pizza og pølser.
Vel, når så du ei rådyr-ribbe ligge og slenge i kjøledisken på Rema 1000 eller Kiwi sist?
Hvis vitsen med slike ukesmenyer er å inspirere folk flest, ja da bør man vel stille opp med matretter som inneholder ingredienser som de fleste klarer å få tak i? Da er vel ikke det smarteste å lokke med rådyr-ribbe, hvis det da ikke samtidig er tenkt som en oppfordring til tjuv-jakt. Rådyrjakta starter so kjent ikke før i slutten av september.
Det samme med Platinium 0.2 % extra virgin olivenolje? Ok. Det med extra virgin olivenolje forstår jeg. Men Platinium? Jeg blir faktisk ikke klokere av å google heller. Annet enn at man kan få kjøpt Platinum extra virgin olivenolje til solide priser på diverse nettbutikker, eller hva synes du om en literpris på 570,- kr? Eller hva med Terra creta balsamico? I den samme nettbutikken som du finner Platinum extra virgin olivenolje kan du og finne Terra Creta balsamico-eddik til 796,- kr literen.
Det hjelper lite at det kommer oppskrift på Budsjettform i slutten av uka når du har svidd av månedslønna på rådyr-kjøtt og rå-dyr olivenolje og eddik.
Absolutt ikke det beste turværet, men ut må man når man har hunder. Det var grått og vått, veldig vått. Så nå skal kjerringa så vel som hundene tørke litt opp inne før nye sprell.
Jeg måtte virkelig gni sukaten en ekstra gang ut av øynene her jeg satt en tidlig morgen med tekopp og tastatur. De har skutt Trump! Nå gikk det bra med Donald, men gjerningspersonen og en blant publikum ble drept. Gjerningspersonen kunne kanskje ikke forvente noe annet, men jeg kjenner jeg er litt nysgjerrig på hvem det andre mennesket var. Og ikke minst hvem som drepte det. Attentatmannen eller livvaktene til Trump.
Tankene surrer videre. Tenk om gjerningsmannen 20 år gamle Thomas Matthew Crooks hadde truffet litt annerledes. Ikke truffet øret, men……. ja dere skjønner. Da kunne vi fort ha kommet i den situasjonen at det var to tiltenkte visepresident-kandidater som plutselig ble presidentkandidater…….
Kan attentatet mot Trump være med å endre valgresultatet? Sympati-stemmer til Trump? Det er mange tanker som rører seg i hodet på denne kjerringa etter slike nyheter en tidlig søndags morgen.
Attentat og attentatsforsøk mot amerikanske presidenter er ikke noe nytt. Det har vært 15 kjente attentater på sittende amerikanske presidenter. Fire av disse har resultert i presidentens død. I to attentater ble den respektive presidenten skadet. Det har i tillegg vært to attentater på tidligere presidenter, og ett attentat på en tiltredende president som alle mislyktes i å drepe målet.
Abraham Lincoln var den første sittende president som ble myrdet. Han ble skutt av John Wilkes Booth da han besøkte forestillingen Our American Cousin i Ford’s Theater i Washington kvelden 14. april 1865 , og døde morgenen etter.
James A. Garfield ble skutt, den 2. juli 1881, av Charles J. Guiteau. Han lå skadet i over to måneder før han døde 19. september.
6. september 1901: Mens han besøkte verdensutstillingen i New York ble president William McKinley skutt av anarkisten Leon Czolgosz. McKinley døde av skadene 14. september,
John F. Kennedy ble skutt av Lee Harvey Oswald den 22. november 1963, i Dallas, Texas.
Av Moffett Studio and Kaufmann, Weim
Av de to attentatsforsøkene som resulterte i at presidenten ble skadet er vel forsøket på å drepe tidligere president Theodor Roosevelt det mest imponerende. Tidligere president Theodore Roosevelt stilte i 1912 på nytt som presidentkandidat. Under et valgkampmøte i Milwaukee, Wisconsin, skjøt John Schrank ham én gang med en revolver. En 100-siders, dobbeltbrettet tale og et brilleetui av metall i Roosevelts brystlomme saktnet kulen. Roosevelt fortsatte talen mens kulen fortsatt satt i ham. Han besøkte sykehuset senere, men kulen ble aldri fjernet.
Det var den gang menn var menn, og det skulle litt mer enn en kule for å stoppe en presidentkandidat i talen sin. Inges secret service som kaster seg over presidenten og får han vekk i løpet av få minutter. Ingen som skyter antatt gjerningsmann enda raskere. Schrank ble funnet rettslig utilregnelig og ble plassert på institusjon til sin død i 1943, over 30 år senere.
Det ande attentatsforsøket som resulterte i at presidenten ble skadet skjedde 30. mars 1981. Da avfyrte John Hinckley jr. seks skudd mot president Ronald Reagan i Washington, D.C.. En kule rev opp Reagans lunge og endte i nærheten av hjertet. En annen kule traff pressesekretær James Brady.
Av de mindre vellykkede attentasforsøkene kan jeg nevne at Richard Lawrence forsøkte å skyte president Andrew Jackson to ganger på en og samme dag. Først på 4 meters hold, og så på kloss hold. Begge forsøkene skjedde i senatet 30 januar 1835.
Samuel S. Byck planla å drepe president Richard M. Nixon ved å krasje et passasjerfly inn i Det hvite hus. Da han hadde bordet flyet 22. februar 1974 fikk han beskjed om at det ikke kunne ta av fordi hjulene var blokkert på bakken. Han skjøt piloten og andrepiloten, og deretter seg selv.
Litt bedre gikk forsøket til Frank Eugene Corder. Eller kanskje ikke for Frank selv. Han overlevde ikke attentatsforsøket. Den arbeidsledige tidligere militære tjenestemannen planla også å drepe presidenten ved hjelp av et fly. Bill Clinton, denne gangen. 12. september 1994 stjal han et Cessna-fly og krasjlandet på plenen ved Det hvite hus. Flyet traff Det hvite hus og Corder ble drept i kollisjonen. Presidenten var uskadet og oppholdt seg i Blair House på grunn av oppussingsarbeider i Det hvite hus.
Jeg synes selvsagt slike angrep på demokratiet som å skyte på Trump ikke er greit. Man løser ikke politiske problemer med vold, våpen eller drap. En valgkamp for å finne ut hvem som er best egnet til å inneha en av verdens mest mektige stillinger burde handle om politiske løsninger. I stedet er den blitt et sirkus hvor kandidatene slenger ut karakteristikker om hverandre og driver med personhets. Ja hvis de husker hva motparten heter, da. Og nå, og et attentatsforsøk….. Dette er bare tragisk og sier mye om USA 2024 og klimaet i valgkampen.
Sokkene alle snakker om skriver Vibbedille, og innlegget handler om noen strikkede sokker med tær og fotlenker. Jeg har aldri hørt noen snakke om slike sokker, ikke gjør jeg det selv heller, så å hevde at alle snakker om de sokkene er en real overdrivelse.
Før, da jeg var ung, kunne slike uttalelser få meg til å føle meg dum. Eller kanskje ikke dum, men i det minste utenfor. Hva var det alle andre snakket om som jeg ikke hadde fått med meg? Det forsterkes når det fortelles at sokkene er inspirert av en filmserie med navn Dune, uten at det gjorde meg noe klokere. Aldri hørt om filmene.
Yngste Sønn kan opplyse meg om det. Det er en nyversjon nå, men opprinnelig er det en film fra 1984. Vel,, jeg så den ikke i 1984 heller. Jo mer jeg hører og leser om filmen, jo bedre forstår jeg det. En film som utspiller seg i år 1091 hvor forskjellige riker bosatt på forskjellige planeter sloss om et krydder som heter Melange??!! På krydderplaneten venter de på en Mesias-lignende fyr som skal dukke opp samtidig som det finnes kilometerlange sandormer som spiser mennesker som om de skulle være insekter. Helt klart ikke noe jeg fløy ned kinodørene for å få se siste året på gymnaset, hvis filmen i det hele tatt ble vist i Hønefoss.
Så og si at alle snakket om et par merkelige raggsokker inspirert av en film for spesielt interesserte, er og forblir en overdrivelse. Jeg føler meg verken dum eller utenfor om jeg ikke er nerd.
Alle må ha skriker reklamen. Alle de andre får lov sa ungene da de var yngre, og muligens jeg og brukte det trikset da det var jeg som var ung. Alle må være enige om argumenterer politikere, selv når jeg er rasende uenig.
Hva er det med dette behovet mange har for å underbygge sine egne meninger om alt fra film til innvandring som om de snakker på vegne av alle andre? Har de ikke gode nok argumenter hvis de ikke må støtte seg til en hær av imaginære meningsfeller?
Dette gjelder kanskje mer for tilfeller hvor man uttaler seg “på vegne av flere” om noe annet enn raggsokker. Når det gjelder sokker ser jeg mer på det som et salgs-triks. Tviler imidlertid på om alle vil vandre rundt med tåsokker med fotlenke på grunn av Vibbedilles innlegg, selv om alle visstnok skal snakke om disse sokkene.
Hvis du lurer på hva bildene av kaffekopper har å gjøre med denne teksten så er forklaringen såre enkel; Vibbedille skriver også
Kos deg og ha en fin lørdag, finn på noe kjekt 🙂
Det skal jeg. Det er lørdag og alle vet at det betyr kaffe-latte for denne kjerringa. Må bare få unna litt husarbeid først.
Anders Behring Breivik sin ankesak om det han kaller umenneskelig behandling, retten til privatliv og brudd på menneskerettighetene skal opp for Borgating Lagmannsrett i desember. Saken dukket opp i nyhetene i går fordi retten har bestemt at ABB bare skal delta fysisk i retten en dag og ellers følge rettsaken digitalt fra cella. ABB er selvsagt ikke fornøyd med det og fremhever at det ved saker om menneskerettsbrudd er viktig med fysisk oppmøte og å ha fortrolig kommunikasjon med sin forsvarer under rettssaken.
Jeg kjenner jeg blir sint bare jeg hører Fjotolf-fyren nevne ordet menneskerettigheter. Hvor var menneskerettighetene til Bendik, Eivind, Diderik, Henrik og Lejla som han plaffet ned med kaldt blod på Utøya? Hadde ikke de krav på de samme menneskerettighetene han nå påberoper seg? Blant annet retten til liv.
Slik jeg kjenner samfunnet og rettigheter sånn på generelt grunnlag pleier det ofte å følge plikter med rettigheter. Så da mener jeg at før man skriker for høyt om menneskerettigheter bør man kanskje sjekke om man har gjort de plikter man har som menneske. Du vet slik de er definert i Kardemommeloven. En skal være grei og snill…
Joda, vi skal ha en human kriminalomsorg. Jeg mener ikke annet. Men jeg forstår ikke hvordan akkurat denne fyren synes han er berettiget til å påberope seg menneskerettigheter. Han valgte selv å utføre umenneskelige handlinger, og så langt har jeg ikke hørt at han har angret på noe annet enn at han ikke drepte flere.
Ingen anger, ingen skam over det han har gjort. Jeg tror han er stolt av sitt verk, sånn bortsett fra at han burde ha drept flere, så hvorfor er han ikke villig til å ta straffen for sine handlinger? Ta konsekvensene av de?
Ungdommene på Utøya ble ikke drept eller skadet fordi han hadde noe personlig i mot de. han kjente de ikke. De ble drept fordi de var medlem av en ungdomsorganisasjon i et parti han mente førte en feil politikk. De ble ofret for å …. nei jeg klarer ikke å sette meg inn i dens mannens tankegang. Men han så ett og ett menneske, siktet og skjøt. Skjøt for å drepe. Ikke bare en gang, ikke bare to men over 70 ganger!!! Nok av tid til å tenke, reflektere – og ikke minst stoppe skytingen. Men han, og ingen andre, valgte å sikte, trekke av og skyte gang på gang på gang …..
Han skylder ikke på stemmer i hodet eller at han har blitt styrt av andre. Han tar det hele og fulle ansvar for sine handlinger. Likevel er han ikke i stand til å forstå at han må ta straffen for sine handlinger. At han ikke skal få lov til å ha sosial omgang med andre fanger og få lov til å spre sitt forkvaklede budskap.
Jeg håper og tror at retten i desember fastholder det soningsnivået ABB har i dag. At han ikke får muligheter til å spre budskapet sitt. For samme hvor forkvaklet jeg synes de ideene er, så er det flere som heier på ABB og hans teorier. Muligens de fleste synes handlingene hans var litt vel ekstreme, men man skal ikke lete lenge før man finner mennesker som deler en god del av tankegodset hans.
Ferdig, 2 prosjekt i boks skriver Vibbedille. Jeg sukker stille for meg selv. Når kunne jeg sist skryte av at jeg var ferdig med et prosjekt, langt mindre to? Når satt jeg sist litt sånn oppslukt i min egen boble og koste meg med et prosjekt? Julebaksten 2023?
De mini-pepperkakehusene på bildet for eksempel. Det var gøy! Helt til vi kom hjem og hundene hadde vært alene hjemme et par timer. Hele brettet med pepperkakehus var havnet i gulvet, og vi plukket pepperkakebiter, kakepynt og noen mer eller mindre hele hus over hele stua i flere dager etterpå. (sukk).
Ferdig med noe prosjekt, selv prosjektet en god natts søvn virker uoppnåelig. I dag, eller egentlig natt, var jeg ute på tur med en utålmodig hund før klokka var 05.30. (Sukk). Ja, jeg vet det bare var en reprise av gårsdagens start på dagen. Får meg ikke til å sukke noe mindre.
Når jeg ser meg rundt ser jeg mer prosjekt som burde vært gjort enn prosjekt som er avsluttet. Beising av terrasse, kapping av ved, for ikke å snakke om rydding i boder, skuffer og skap. Jeg kjenner skuldrene krabbe opp over mot ørene når jeg tenker på alt jeg burde ha gjort. Alt jeg ikke rekker, eller ikke helt har overskuddet til å starte med.
Var det ikke 2024 som skulle bli mitt år? Eller muligens det var 2023 eller 2022. Det føles som om det året lar vente på seg. Årets prosjekt er kreftutredning og behandling. Ikke akkurat lystbetont.
Nei nå må jeg slutte å sutre. Jeg er frisk og rask. Det er ikke jeg som har kreft. Min rolle er å være støttespiller og den som holder motet oppe. Da kan jeg ikke sitte her å synes synd på meg selv. Forresten er dette prosjektet, og overvinne kreften, langt viktigere enn all verdens tøy-kaniner og pepperkakehus.
Likevel…. Jeg tror jeg trenger et prosjekt jeg kan fordype meg i i ledige stunder. Noe som jeg kan sitte konsentrert i min egen boble med. Noe som ikke gir rom for noen andre tanker enn akkurat det jeg sitter med der og da. Som dekorering av miniatyr-pepperkakehus. Et slikt prosjekt skal jeg finne meg i løpet av helgen. Det tror jeg vil gjøre meg godt.
