kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

For et par dager siden leverte Koronakommisjonen sin andre rapport. Den tar for seg perioden frem til oktober i fjor. Jeg tror det endelige svaret på hva som var lurt og mindre lurt kanskje først bør evalueres om noen år. Likevel er rapporten viktig lesing. Det er jo ikke sikkert at dette blir den siste pandemien.

Kommisjonen slår fast at pandemien har rammet skjevt. Barn, unge og studenter ble rammet spesielt hardt. Myndigheitene har ikke klart å skjerme barn og unge i tråd med egen målsettning.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi har et russekull nå som ikke har hatt en eneste eksamen i løpet av tre års videregående skolegang. Og fra midt i første-året til godt over jul i tredje klasse har det vært utrolig mye hjemmeskole. Det er klart det er spesielt å ha en så viktig periode av ungdomstiden sin under en unntakstilstand.  De langsiktige konsekvensene av dette vil vi først se om noen år.

Samme med studentene. Flere har nå tatt store deler av studiene via digitalundervisning. Mange alene på en liten hybel I en ukjent by. Her tror jeg det er alt for tidlig å konkludere hvilken innvirkning dette har hatt på læringsutbytte så vel som det psykiske.

Ungdomstiden skal og bør være sosial. Et stort ungdomskull har blitt frarøvet den muligheten i 2 år. Hva det vil ha å si tror jeg man først kan konkludere med om 5, 10 eller kanskje 20 år. Jeg er redd for den konklusjonen. Jeg tror ikke det blir lysdesign lesing.

Mindre barn har knapt vært utenfor hjemmet og egen hage de siste 2 årene. 2 år er lang tid hvis du er tre eller fem år gammel.  De har kun forholdt seg til de aller nærmeste. Hva det gjør med sosial utvikling er vanskelig å konkludere med så tidlig.  Man må og huske på at eget hjem ikke alltid er den trygge havn som man ønsker å tro. Ja barn og unge har betalt en høy pris under pandemien.

En annen gruppe som har blitt rammet hardere enn andre grupper er innvandrere slår kommisjonen fast. Innvandrarbefolkningen var overrepresentert blant smittete og alvorleg syke, og underrepresentert blant vaksinerte.

Informasjon om pandemien nådde fram til de aller fleste, men i varierende grad til innvandrarbefolkningen.

Kommisjonen skriver og at myndighetene var dårlig forberedt på ein pandemi i covid-19 sitt omfang. Blant annet var landets intensivberedskap  for dårlig.

Pandemihandteringa var preget av ei sterk sentral styring. Det var bra at regjeringa viste handlekraft, men det førte også til unødvendig detaljstyring.

Det siste punktet jeg vil trekke frem er at ved en tidligere geografisk prioritering av vaksiner til områder med høyt smittetrykk, kunne regjeringa nådd egne mål om å ivareta helse og redusere forstyrrelser for samfunnet.

Vel, mye av det kommisjonen slår fast er som forventet. Lite nytt der. Det som overrasker meg er tidligere statsminister Erna Solberg og hvordan hun reagerer på kritikken.

Hun tar til en viss grad kritikk for den lave intensivkapasiteten, men ellers er hun og hennes regjering feilfri i hennes øyne. Hun sier at kommisjonen sitt forslag til vaksinefordeling, ville ført til at unge og friske i ein del av landet med stort smittetrykk ville fått vaksinen før alvorleg syke i andree delar av landet. Selv om rapporten konkluderer med at i underkant av 300 sykehusinnleggelser kunne vært unngått dersom vaksinene hadde blitt prioritert etter lokal smitterisiko, noe som tilsvarer lnesten 10 prosent av innleggelsene i første halvår av 2021, så er ikke det et argument Solberg vil høre på. Utgangspunktet for fordeling av vaksiner er ikke bare et teknisk spørsmål om hvordan en redder flest liv. Det er også et etisk spørsmål. Og etter den setningen takker jeg nesten for meg.

For når de som hadde ansvaret, de som sto midt opp i det ikke klarer å ta litt selvkritikk, ja da forstår jeg ikke helt vitsen med rapporten. Jeg trodde at hensikten med en slik rapport var for å lære slik at man ikke gjør de samme feilene neste gang. Skal man ha håp om at myndighetene skal ta lærdom er det minste man kan forlange at de samme myndighetene evner å ta inn over seg de feil eller mindre heldige valg de har gjort.  Man kan godt si at hadde man visst det man vet nå….så kunne det være en forståelig unnskyldning. Men når man fraskriver seg enhver mulighet for selv å ha tatt noen feilvurderinger i en vanskelig tid, ja da beviser man at man ikke evner å ta lærdom.

Når jeg leser innleggene til toppbloggerne i dag stopper jeg opp ved Bunny sitt innlegg. Vivian sin uteplass gjør meg bare misunnelig og Doc og Dask har ikke kommet med noe nytt.
Bunny skriver om Hvorfor han ikke har fått korona. Svaret er ikke overraskende. Bunny, vaksinemotstander på sin hals, har selvsagt ikke blitt smittet fordi han ikke er vaksinert!  Jeg tenker, er det dette jeg skal bruke morgentimene på? Søke opp litteratur og statistikk og forsøke å få forklart at det kan være en del andre grunner og. ..
Vel, det klør liksom ikke i tastatur-fingrene selv om det er en del logiske brister i det innlegget som jeg har litt lyst til å påpeke.

Nølende fortsetter jeg nedover lista.. Flax-lodd, gamle innlegg, mat…..
Skal det virkelig bli anti-vaxeren og konspirasjonsteoretikeren som skal få min oppmerksomhet?
Men så kommer jeg til nummer 11 på bloggtopplista, og innlegget Takke faen for fremmedfrykten. Det innlegget får meg til å stønne høyt og tenke at dette, dette må jeg bare kommentere!!!!
Vaksine-konspirasjonsteorier er så last-year, men fremmedfrykt, rasisme, xenofobi, fremmedhat eller hva nå som ligger til grunn for Gry sitt innlegg er dessverre et høyst aktuelt tema.

Er det hersketeknikk å snakke om fremmedfrykt og rasisme?
Det er det første spørsmålet jeg må ta stilling til.  Jeg liker å kalle en spade en spade, sannheten bør ikke pakkes inn i så mye bomull at kritikken ikke oppfattes fordi man er engstelig for å krenke noen.  Men samtidig ser jeg at det å gi noen stempelet rasist ofte ikke bedrer debattklimaet. Ikke å snakk om fremmedhat heller. Og ja, begrepene kan nok brukes som hersketeknikk i debatter om innvandring og integrering. Det blir feil å kalle alle som er for en strengere innvandringspolitikk for rasister eller snakke om fremmedfrykt. Det kan være andre forhold som ligger til grunn for deres innstilling.

Gry mener at å få fremmedfrykt-stempelet gir deg stempelet som litt mindre klok, ikke så opplyst, rett og slett litt dummere.  Jeg forstår hva Gry mener, men som Gry også skriver. Frykt har ikke noe med lav intelligens å gjøre. Heller motsatt, hvis vi skal tro Store norske leksikon

Frykt er den emosjonelle tilstanden som oppstår når en person utsettes for en reell fare, enten direkte eller i form av en ikke-innbilt trussel.

Frykt har altså noe med reell fare å gjøre.  Jeg fortsetter med å sitere fra Store Norske
De fysiologiske forandringene som oppstår under frykt setter kroppen i alarmberedskap, i stand til å klare en plutselig anstrengelse, som flukt eller angrep.
Frykt regnes som en grunnleggende aversiv (ubehagelig) emosjon, evolvert for å kunne beskytte organismen mot faktiske farer i en evolusjonært relevant økologi, for eksempel ved å unngå eller på andre måter forsvare seg mot farene.
Det blir altså helt feil å hevde at Gry har fremmedfrykt.

Angst derimot…
Angst begrepet brukes når fryktreaksjonen på en ytre hendelse, situasjon eller objekt ikke står i rimelig forhold til den reelle fare. Frykt skilles fra angst, ved at frykt er den evolusjonære emosjonelle eller psykologiske tilpasningen som har som funksjon å beskytte oss fra reelle farer. Angst er en mistilpasset og overdreven fryktlignende reaksjon på tenkt og ufarlig situasjon. 
Jeg tror det vil være mer riktig å snakke om fremmed-angst, selv om Gry kanskje ikke er noe mer fornøyd med det stempelet.

Gry viser til en hendelse i sin ungdom hvor hennes frykt fikk kroppen hennes til å gå i alarmberedskap og dermed muliggjorde flukt og unngikk derved en fare.
Om det er denne hendelsen som ligger til grunn for hennes fremmed-angst vet jeg ikke. Men jeg har forståelse for at en slik opplevelse kan føre til angst.

For mens jeg til en viss grad følger tankerekka til Gry så langt, så skurrer det litt når hun nå hevder at Norge hvert eneste år får et tilskudd pålydende flere tusen mennesker, -fortrinnsvis menn, hvis kulturelle bakgrunn og mind-set innebærer at de utgjør en fare for norske jenter/kvinner. 
Er ikke det utsagnet et bevis for at frykten ikke står i forhold til den reelle faren? En overdreven reaksjon på en tenkt og ufarlig situasjon. Altså, fremmed-angst.

I politiets rapport om Voldtektssituasjonen i Norge 2019 kan man lese

at 22 % av de anmeldte er født utenfor Europa. Dette kan tyde på en overrepresentasjon i
forhold til befolkningen for øvrig.
I vurderingen av en mulig overrepresentasjon må man imidlertid ta hensyn til at det blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er en større andel unge enn i befolkningen
for øvrig.
Uavhengig av befolkningsgruppe er unge menn den gruppen som begår mest kriminalitet.

Det man altså burde frykte på et generelt grunnlag var gruppen unge menn, uavhengig av befolkningsgruppe.
Leser man videre i denne rapporten kan man lese

Statistisk sentralbyrå (SSB) ga i 2017 ut rapporten Kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
I rapporten sammenliknes kriminalitet begått av personer fra tre befolkningsgrupper: innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen for øvrig.
Da SSB så nærmere på seksuallovbrudd spesielt, fant de at forskjellene mellom befolkningsgruppene var mindre enn for de fleste andre typer lovbrudd.
Når man tok hensyn til alder og kjønn, var det en liten overrepresentasjon av innvandrere
sammenliknet med den øvrige befolkningen, og ingen forskjell mellom norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen.  

For ikke å bli beskyldt for kun å ta med den delen av rapporten som støtter mitt syn, tar jeg og med dette avsnittet:
SSBs datagrunnlag skiller seg fra Kripos’ utvalg blant annet ved at det baserer seg på statusen antatt gjerningsperson for et oppklart lovbrudd etter endt politietterforskning, men før en eventuell domstolsbehandling.
Kripos’ materiale omhandler mistenkte og siktede på et tidlig stadium i etterforskningen av en sak.
I tillegg omfatter Kripos’ materiale også personer som ikke er bosatt i Norge, for eksempel tilreisende som anmeldes for voldtekt begått i Norge.
SSBs materiale omfatter kun personer bosatt i Norge med norsk fødselsnummer. 

Likevel mener jeg at det er fremmed-angst som ligger til grunn for Gry sin påstand om at vi får flere tusen nye menn hit til landet hvert år som utgjør en fare for norske jenter/kvinner.

Jeg blir ærlig og oppriktig forbanna når Gry nærmest setter likhetstrekk mellom det å bli sammen med en mann fra Midtøsten eller Nord-Afrika og å rote seg inn i et helvete av et forhold. Fordi jeg kjenner flere forhold mellom kvinner fra Norge og menn fra de områdene som fungerer helt greit.

Og Gry, er du sikker på at det er fremmedfrykt og ikke fremmed-angst som gjør at du ikke tør å vandre rundt “innvandrerblokkene” i Oslo i de små timer?

Innvandrer-angsten får Gry til å hevde at det finnes innvandrergrupper som bare vil være til skade for landet. Det er en påstand helt uten bevis, og så stigmatiserende at jeg får gåsehud.
Når hun da videre forklarer at dette selvsagt bare gjelder menn, og derfor er for en kjønnssegregering ja da er det en uttalelse som muligens vil gå rett hjem hos de mest fanatiske feministene i kvinnefronten, men som jeg bare rister på hodet av. Det er sikkert dumt av meg som Rødt-politiker å hevde noe slikt, men det er visse trekk ved kvinnefronten og ved slike uttalelser som det Gry kommer med som skremmer meg.

Drittsekker finnes i alle raser, i alle kulturer og i alle kjønn. La ikke ubegrunnet angst bli en grunn til å spre fremmedhat og stigmatiserende holdninger.

Jeg er ganske glad i den franske rivieraen.  Vi har feriert i Cannes en påske, og hatt noen fine opplevelser i Antibes ved en senere anledning, Dette bildet er tatt på stranden i Cannes.  Jeg kan se på bildet og drømme meg tilbake.  Det var en nydelig ferie!

Da jeg så gjennom papirene til neste ukes kommunestyremøte fant jeg ut at jeg snart kunne selge Drømmehuset og flytte til rivieraen  – her i Hønefoss! Du kan tro jeg ble fra meg av glede!

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Verken Gamle Gubben Grå eller jeg er så veldig glade i vinteren. Jeg vet at Gamle Gubben Grå kunne tenkt seg å bli trekkfugl, sånn som moren sin når han blir gammel. Vinteren i sydlige strøk og bare være i gamlelandet fra mai til september.
Jeg har ikke lyst til det.
Jeg vil ikke være så langt unna familie og venner i et halvt år av gangen.  Gi meg en bobil, så farter jeg gjerne rundt i syd Europa en måned eller fem, som en engangs opplevelse. Men jeg vil bo i Norge. Nær barn, forhåpentligvis barnebarn og resten av slekta.

Men nå, nå kan jeg altså snart flytte til rivieraen her i Hønefoss! På Trøgstad, som vel strengt tatt er et gammelt grustak rett utenfor byen.  Der har et firma planer om å bygge boliger for folk på 50+.

Et leilighetskonsept med et stort atrium Der er det et smart klimasystem som tar vare på solstråler og har varmegjenvinning, slik at klimaet i atriet eller vinterhagen som de kaller det alltid er hyggelig. Det er aldri for varmt, men heller aldri for kaldt – og man slipper å tenke på vind eller snømåking. Temperatur og luftfuktighet gir følelsen å være på den franske riviera.  

Dette leser jeg av papirene som følger md saken.  Jeg vet at mange mener at alle gamle mennesker er like. Alle liker kamferdrops og Ole Ivars. Så jeg regner med at alle gamle mennesker også har den samme opplevelse av temperatur. Aldri for kaldt, og aldri for varmt…Det er bra. Gamle Gubben Grå og jeg har alltid kranglet om hva som er for kaldt og for varmt.  Det blir nok slutt på det når vi blir gamle.  Men hei! Dette boligkonseptet var for folk fra 50+.  Både Gubben og jeg er i den aldersgruppa allerede, og kjeklinga om vinduer skal være oppe eller igjen, om man kan gå uten boblejakke eller om man trenger to pledd for å sitte ute har ikke stoppet.
Kanskje det kommer av at vi er så unge til sinns? .

Det eneste lille problemet før firmaet kan sette spaden i jorda å bygge rivieraen på Hønefoss, såkalt Bovieran som konseptet heter (utledet av ordene bo og rivieraen) er at de ikke har noe sted å sette spaden. De har ingen tomt.  Og det er der kommunestyret og Ringerike kommune kommer inn. Vi har tomter som vi selvsagt kan selge til dette firmaet for en rimelig penge, eller en pris vi blir enige om, heter det vel.

Ikke noe galt med Trøgstad.  Det er på det området sykehuset som var arbeidsplassen min i over 30 år ligger.  Det var også der, rett ved der denne Bovieran er tenkt etablert, at Gamle Gubben Grå og jeg startet samlivet vårt og etablerte i familie i sykehusleiligheten. Det er et fint område, kort vei til butikker, et legesenter, natur, flybussen, bybussen, og Oslobussen og til sykehuset. Kan være viktig for de på 50+.  Men samme hvor mange palmer, solsenger, kunstgressplener og fontener du plaserer under det glasstaket, det kommer aldri til å kunne måle seg med den fransk rivieraen!

Nettopp nærheten til sykehuset er et moment i denne saken. For vi politikerne som satt i det såkalte strukturutvalget ønsker at en av de to sykehjemmene vi skal bygge skal ligge nær sykehuset.  Tomta på Trøgstad er da en tomtemulighet vi har pekt på.
Lar vi Bovieran bygge Hønefoss sitt svar på rivieraen der, mister vi den muligheten før vi egentlig har fått utredet den.
Bovieran folka forstår det, og har med i sitt dokument at ved å bygge et sikt boligkonsept for folk på 50+ så vil det bli nesten som omsorg-boliger og regne. Altså omsorg-boliger uten bemanning riktignok. Men det kan likevel være med å avhjelpe det fremtidige behovet for sykehjemsplasser og omsorgsboliger som kommunen har.

Disse leilighetene blir ikke billige. I papirene som følger saken sier de fra 3,2 til drøye 6 millioner. Som regel blir slikt dyrere og ikke billigere enn de første optimistiske anslagene.  Månedlige driftskostnader for eierne er estimert til å ligge i spennet fra kr 3 800 til 5 500.
Er det riktig av oss som politikere å selge ei tomt vi kunne ha brukt til sykehjem, den eneste som vil gi den nærheten til sykehuset som mange av oss ser på som hensiktsmessig, til et privat selskap som ønsker å bygge seniorboliger for de formuende?

Som den observante leser sikkert har fått med seg er jeg ikke udelt positiv.
Jeg vil gjerne ha slike boliger i kommunen, men er usikker på om dette er riktig tomt.

Jeg aner ikke hvem “Thomas Tyrker” er eller hvem som har vært på ferde i en undergang jeg gikk gjennom da jeg var på tur i dag. Men med sitt blide åsyn og sitt store smil fikk han meg til å smile. Det skal ikke alltid så mye til!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I innlegget Hva skjer a? reflekterer jeg over at jeg av og til har det med å hisse på meg forskjellige grupper, som rasister, strikkekjerringer eller medbloggere.  I dag har turen kommet til parkeringsvakter. For ærlig talt, hva er det med parkeringsvakter? Hva slags mennesker er det som tiltrekkes av det yrket?  Eller kanskje det er mer fornuftig å spørre om hva slags egenskaper er det parkeringsselskapene leter etter når de rekrutterer?

Bakgrunnen for at jeg sitter her en tidlig morgenstund før klokka har blitt 7 og reflekterer rundt temaet parkeringsvakter er innlegget hos Doc og Dask.  Når en parkeringsvakt man helt berettiget har skjelt ut etter alle kunstens regler tar og forfølger deg gjennom hele Jessheim flere måneder etter utskjellingen slik Dask forteller. Ja, da er det ganske spesielt.  Når han så blir sittende å passe på bilen hennes i fem minutter for å kunne komme løpende å skrive ut bot så fort hun forlater bilen for å gå til betalingsautomaten, ja da er du ganske hevngjerrig og muligens ikke rett mann for jobben.
Og nei, jeg tviler ikke et sekund på at historien er sann!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er farlig å generalisere. Man skal ikke skjære alle over en kam. Men likevel. Jeg har og hatt mine opplevelser med rasen parkeringsvakter. Du kan jo ta og lese Bot og bedrag… så skjønner du hva jeg mener. Og ja, jeg kunne gitt flere eksempler.

Det er ikke så veldig langt fra Hønefoss til Jessheim, 76 km, men jeg tviler på at det er samme parkeringsvakt som herjer på Jessheim som i Hønefoss. Altså er det nærliggende å tro at dette er en del av yrkeskulturen eller bedriftskulturen om du vil.
“Min parkeringsvakt” var fra Q-Park. På bildet Dask tok og la ut på sin blogg ser vi at firmaet er Aimo Park. Det japanske selskapet Sumitomo Corporation har kjøpt Q-Park i Sverige, Norge og Finland. Dette innebærer at Q-Park har byttet navn til Aimo Park. Altså arbeider begge disse parkeringsvaktene i samme firma.
Når Aimo sine representanter både på Hønefoss og Jessheim oppfører seg som dustete cow-boyer mener jeg det er berettiget å spørre om det er en bedriftskultur.

Jeg går inn på Aimo Park sin hjemmeside.  Går inn for å lese litt om Aimo Park sitt verdigrunnlag.  Selv om slike ting ofte er fine ord på glansa papir, så er det jo noe i det minste ledelsen av bedriften burde ha ett eller annet sted i bakhodet.
Som firmaets filosofi kan jeg lese:

Through innovation, and by always putting people first, we want to refine our customers parking experience. Inspire new ways of mobility and provide game changing services that will make your everyday life easier

Jeg vet ikke om de to parkeringsvaktene Dask og jeg har møtt på satte people first. Ja, hvis de så på Dask og meg som  mennesker da.  Vi fikk mulig en helt ny parkeringsopplevelse, men om den var positiv er en helt annen sak. Om den inspirerer til new ways of mobility må det vel være å enten benytte parkeringsplasser til andre parkeringsselskap, eller å parkere bilen hemme og gå. Om that will make your everyday life easier er jeg derimot usikker på.

Aimo Park sine hjemmesider er på norsk. Ser proft og flott ut. Men når jeg klikker meg inn på Aimo Park sitt verdigrunnlag så kommer teksten opp på engelsk.
Jeg er ikke så god i engelsk. Han parkeringsvakta jeg støtte på var en godt voksen mann, sikkert i 60 åra. Mulig han heller ikke er så stø i engelsk. Begynner å bli noen år siden engelsktimene på skolen for oss begge. Bare en tanke, men hvis man ønsker at de ansatte skal sette seg inn i firmaets verdigrunnlag er det ikke da greit å oversette de til et språk de ansatte behersker?  Resten av informasjonen på sidene er jo på norsk!

Hva kreves det egentlig for å bli parkeringsvakt i Aimo Park? er den neste tanken som slår ned i hodet mitt. Kanskje jeg er helt på bærtur. Kanskje de har strenge krav til språkkunnskaper og at alle ansatte har Master i engelsk.
Jeg klikker meg videre til ledige stillinger for å sjekke hvilke kvalifikasjoner de søker etter.
Men dessverre er det ingen ledige stillinger å sjekke.
De har derimot en link som heter Karriere hos Aimo Park, så jeg klikker meg inn på den linken. Der finner jeg følgende tekst;

Vi har det gøy i hverdagen.
Vi er ambisiøse i det vi gjør.

Mulig parkeringsvakten “min” syntes det var gøy å stå der bredbeint foran bilen min å skrike og bråke og at parkeringsvakten til Dask synes det er gøy å følge etter bilen hennes gjennom hele Jessheim.
Ambisiøs beskriver en person som setter seg høye mål og arbeider hardt for å nå dem.
Joda, ambisiøse var disse to eksemplarene av arten, men jeg er usikker på om disse bidrar til firmaets visjon.
Kanskje er det ikke så farlig.
Det er jo bare fine ord. Ikke en gang  verdt å bruke tid og penger på å oversette til norsk.

Ok, det er vår. Folk koser seg med annet enn mobil, nettbrett og pc. Det er jo bra. Ut I sola opp i trærne! Eller muligens like greit å holde seg på bakkeplan.

Dagens siste filosofering fra meg handler om min egen blogg. Hvilke innlegg er det som gir klikk? Noen ganger synes jeg det er greit å se på statistikken. Hva er det folk klikker seg inn på?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I dag er det innlegget Tredje verdenskrig  som har fått flest klikk. Det kan nok ha noe med at det er noe som bekymrer flere enn meg, men kanskje mest av at innlegget dukker opp hvis noen søker på temaet tredje verdenskrig på en søkemotor som Google.

I går var det innlegget Hva med litt fornying?  som gikk av med seieren. Det handler om Sian og deres demonstrasjoner. Flott det blir lest, håper det ikke bare er fordi Lars og co får melding hver gang noen nevner dem. Det hender jeg blir nevnt på deres nettsider i lite hyggelige ordelag. Tror egentlig ikke jeg har blitt det nå, for det har liksom  ikke rast inn med mindre hyggelige meldinger på alle platformer.

De siste 7 dagene er det innlegget Hva er galt med det norske? som det har blitt klikket mest på. Der hisset jeg på meg en haug med strikkere som  følte seg nødt til å strikke engelske strikkeoppskrifter i mangel på norske.

Jeg kom til å tenke…..er det innlegget som har blitt lest flest ganger de siste 14 dagene. Det handler om en bloggkrig jeg for en gang skyld heldigvis ikke var en del av.

Den siste måneden er det innlegget Langt ned på lista….som folk har lest mest. Redselen for å bli hakket er det tydelig flere enn meg som har.

Krig, enten på blogg eller i virkeligheten, fremmedhat, hacking og en gjeng illsinte strikkere…  Ikke alt for lystbetonte og positive tanker som spres fra denne kjerringa. Godt da å se at hvis vi ser på de siste 90 dagene så er det innlegget Til trøst og ettertanke…..som er det mest populære. Kjerringa kan spre positivitet og trøst. Vel, helt til jeg kommer på at det var min kommentar til at Kokkejævel gir seg som blogger…

Det innlegget som har blitt lest desidert flest ganger på denne bloggen er Vi kommer ikke utenom Mette Ask….

(Dsom jeg skrev etter at Mette Ask sluttet å blogge på egen blogg. (Hun blogget derimot relativt mye i mitt kommentarfelt under det innlegget en stund).  Dette innlegget er nå slettet etter ønske av den samme Ask.(1.10.2022)

Hm, ser ut som  om jeg oppnår mest engasjement når jeg hisser på meg en eller flere lesere…

Sånn rundt to mil nord-vest for Hønefoss ligger Sokna. Et lite tettsted ved RV7.  Du vet et slikt sted man kjører relativt raskt gjennom på sin ferd oppover Hallingdal eller hvis en skal over Hardangervidda og helt til Bergen. Ei 40-sone, en bensinstasjon, en matbutikk og en kafé og så kan du trykke hardere på gassen igjen.

Jeg har opp gjennom årene vært en del på Sokna. Var med i Bygdeungdomslaget da jeg var ung, og da var vel 90% av medlemmene fra Soknedalen. Gode venner jeg ble kjent med gjennom speideren bodde også på Sokna, så i ungdomstiden var jeg i området ganske ofte

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Da vi bodde i huset i skogen kjørte jeg gjennom Sokna hver gang jeg skulle til eller fra jobb eller andre aktiviteter i mer siviliserte strøk.  Gjorde kanskje ikke de lengste stoppene, men jeg har kjøpt cola og bensin rimelig mange ganger på bensinstasjonen der.

I de senere åra har jeg stort sett bare vært i Soknedalen når jeg har inspisert hengebruer, men det har jo bitt noen av de – og flere skal det bli. Har et par igjen så vidt jeg vet.

Vel, i går tok Gamle Gubben Grå og jeg oss en liten vandretur på Sokna.  Slike steder har ofte mer å by på enn det du ser når du raser på hovedveien gjennom de få hundre meterne som utgjør sentrum.

Vi parkerte ved kafeen, og gikk så opp gangveien til kirken.
Lunder kirke er fra 1761.  Da ble en eldre kirke kalt Vor Frelsers Kirke flyttet fra der  Øvre Lundesgården har tunet sitt nå. Vor Frelsers Kirke var bygd i 1706
Den er neppe blitt flyttet i den forstand at den er blitt gjenreist på ny tomt slik den sto på den gamle. Den gamle kirken har åpenbart hatt betydelige skader, og den nye kirken er nok derfor ikke blitt bygget opp igjen utelukkende av gamle materialer. Kirken fikk og dimensjoner som det er lite trolig at den eldre kan ha hatt.
Før ombyggingen i 1880-årene var kirken enda bredere og var ansett for å være «… i Forhold til sognet overdreven stor . . .». Litt rart i grunn, for jeg forbinder ikke soknedøler for å være store på det, litt mer sånn jordnære og trauste. Mulig det var annerledes på 1700-tallet.
Årsaken til at det sparsomt bebyggede sognet fikk så stor kirke 1761, kan være at Soknedalen jernverk ble satt i drift på Berg like ved kirken i 1750-årene. Verket ble imidlertid ikke av de store og fikk heller ikke lang levetid.

Ved ombyggingen i 1880-årene ble kirken ikke bare mindre, den ble omarbeidet i tidens stil. Veggene fikk ny paneling utvendig og innvendig, portaler og vinduer ble forandret, tårnet fikk høy hjelm, himlingen i kirken ble lagt om og kirken fikk ny innredning og farvevalg. En ny restaurering av kirken ble gjennomført 1922—24 og kirken ble gjenåpnet 20. juli 1924.

I tårnets øvre del er det benyttet noen værslitte bord med karnissprofil og blåmaling som tyder på at kirken en tid har hatt blåmalt kledning utvendig.  Tenk det, en blå kirke! Det har jeg aldri sett eller hørt om.

I 1717 ble en klokke fra et kapret skip forært av kommandør Peter Wessel Tordenskiold. Klokken hadde følgende innskrift: «Capt. Broune the Natanael». I 1885 ble den ringt i stykker og omstøpt til en av de to klokkene som henger i tårnet i dag. Tenk dere det. Selveste Tordenskjold har forært kirken på Sokna klokka si!
Jeg lurer og litt på hvem som var klokker i 1885 og ringte i stykker kirkeklokka. Hva var anledningen for det?

Jeg tok en liten runde på kirkegården mens Charlie Chihuahua og Gamle Gubben Grå ventet på utsiden av kirkemurene. Hunder har ikke noe inne på en kirkegård å gjøre.  Jeg vet jeg har minst en av mine forfedre, eller rettere sagt formødre gravlagt her. Husker søsteren sendte meg et bilde i fjor sommer. Jeg fant ikke gravstedet, og i farten husket jeg ikke helt hvilket navn jeg lette etter.  Vi får lete bedre ved en senere anledning.

Vi gikk videre i retning Strømsoddbygda uten at vi hadde tekt oss så langt.  På slike turer er det ikke alltid vi har en klar plan om hvor vi skal gå, men handler litt spontant.
Vi fant en vei merket med “gjennomkjøring forbudt”.  Hvis det står gjennomkjøring forbudt er gjennomkjøring mulig. Og da må det være lov å gå den veien. Veien gikk ned en bakke, over noen åkrer og mot noen gårder og flere bolighus. Det fantes garantert en vei på andre siden. Og jeg er godt nok kjent til å vite sånn ca. hvor vi kom til å komme inn på en mer kjent vei igjen.

Fra gården vi kom frem til og ned mot en “hovedvei” gikk vi ned en allé merket Lundsalleen.  Jeg regner med at gårdene vi gikk forbi var Lundesgårdene der den eldre kirken var flyttet fra.

Vi kom ned på veien som går innover mot Brekkebygda og Vestbygda like ved bygningen dere ser på det øverste bildet. Det har jeg funnet ut at er Lundesgaardenes mølle. Mølla er fra 1889, og Soknedalen lokalhistoriske forening driver og restaurerer den.

Elva ved mølla er Verkenselva. Elva har navnet sitt fra det gamle nedlagte Sognedalen Jernverk. Du husker kanskje at jeg nevnte det tidligere? Det som muligens var grunnen til at kirken som ble bygd i 1761 virket litt overdimensjonert. Maseovnen til dette jernverket skal ha stått i dette området. Antakelig på andre siden av elven.

Verkenselva domineres av ørret og ørekyt, men har også en stamme av trepigget stingsild , edelkreps  og i sterkt begrenset omfang elvemusling  Sistnevnte ble totalfredet i 1993.

Fra mølla ruslet vi tilbake til Sokna sentrum.  Det ble en runde på rundt 5 km. Fornøyd med egen innsats og litt klokere på lokalhistorie bevilget vi oss kaffe og is i solveggen på Rustad kafé før vi satte kursen hjemover.
Det er ikke hver dag man finner kirker som en gang har vært blå, kirkeklokker kapret av selveste Tordenskjold og en elv med elvemuslinger.  Det er nok mange slike småsteder langs veiene våre som har spennende historier å by på hvis man bare tar seg tid til å stoppe opp.

Det er en «reell fare» for både tredje verdenskrig og atomkrig, sier Russlands utenriksminister Sergej Lavrov mandag kveld. Ved å levere våpen til Ukraina, går Nato faktisk inn i en stedfortrederkrig med Russland, fortsetter han.

Om det er russisk skremselspropaganda eller ikke vet jeg ikke, men uttalelsen får meg til å kjenne uro. Tredje verdenskrig. Er den rett rundt hjørnet?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

NATO-sjefen Stoltenberg og en såkalt ekspert fra Krigsskolen tror ikke det.
Men hvordan kan de uttale seg så sikkert om det?
Vet de hva som rører seg i en gals mann hode?

Putin handler ikke rasjonelt og fornuftig.

Tredje verdenskrig. Atomvåpen. Jeg føler utrygghet.

Den vet best hvor skoen trykker, som har den på. Denne talemåten skal visstnok stamme fra en beretning hos Plutark.

Plutark var en gresk historieskriver og filosofisk skribent. Han levde fra sånn ca. år 45 til ca. år 125.  Det er så lenge siden at selv Store norske leksikon opererer med ca. årstall.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Kanskje mer enn halvparten av Plutarks omfangsrike forfatterskap er bevart. Han er best kjent som biograf. Av de femti bevarte biografiene han skrev, hører 46 av dem til hans hovedverk Bioi paralleloi (Parallellbiografiene). Her er to og to biografier stilt sammen med en avsluttende sammenligning, én greker og én romer i hvert par.
De øvrige skriftene, som teller omkring 80, ble i middelalderen betegnet som Moralske skrifter (latin Moralia) siden de filosofiske livsspørsmålene er dominerende.
Plutark er blant de mest leste og høyest verdsatte antikke forfatterne.

Men nok om Plutark, Dette skulle jo handle om sko, ikke om antikke forfattere.
Grunnen til at jeg kom inn på Plutark var bakgrunnen for det der med sko som trykker.
I Plutarks beretning hadde en romer skilt seg fra sin kone og ble klandret for dette av sine venner, som mente at hun var både vakker og trofast. Han tok da av seg en sko og rakte den til vennene, spurte om den ikke var både ny og godt sydd og bemerket: «Og likevel kan ingen av dere si hvor den klemmer meg.»

Jeg kom til å tenke på det der med sko som klemmer når jeg leste gjennom toppbloggerne på leting etter noe å reflektere over. Det var Eva på bloggen Evas Window som fikk meg til å tenke på sko, enda sko overhode ikke er nevnt i innlegget. Ja, jeg måtte helt ned på en 15. plass før jeg fant noe som fikk det til å begynne å røre seg litt oppe i hjernevinningene.

Eva forteller at hun etter å ha vært et ærend er så utslitt at hun ikke klarer å finne en behagelig stilling når hun skal slappe av. Det var vondt å sitte, det var vondt å ligge. Og når hun endelig fant en avslappende stilling ved hjelp av liggestol og puter, ja da irriterte hun seg over trafikkstøy og folk. Først når hun fikk overdøvet det med 80-tallsmusikk fant hun roen.

Hadde jeg lest dette innlegget for fem år siden da jeg var frisk og rask og livet gikk i hundre så hadde jeg….  Eller, da hadde jeg ikke lest et slikt innlegg. Jeg hadde stoppet etter 1. avsnitt, eller i beste fall tredje. Selvsentrerte sutrere var ikke noe for meg. Det er jo bare å ta seg sammen, bite tenna sammen og gå på. Litt vondter har vi alle.

Slik tenkte jeg.
Så jeg tok meg sammen, beit tenna hardt sammen og fortsatte mitt hektiske liv.
Helt til det ikke gikk lenger.
Helt til de var jeg som lå der på sofaen, tårene flommet og alt bare var vondt, vondt, VONDT!!!

Eva har MS.
Det er en nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet.
Som radiograf har jeg litt kunnskap om forskjellige sykdommer.  MS har helt siden studietiden vært i den kategorien sykdommer som jeg absolutt ikke vil ha.
Eller slik har det vel vært siden før studietida. Tanta til venninna mi hadde MS. Hun ble pleiepasient i relativt ung alder.

Jeg har heldigvis ikke MS:
Jeg har en sliten skrott, diabetes og en del andre småplukk.
I forhold til Eva er jeg heldig.

Når jeg leste Evas innlegg i dag ble jeg fylt av medfølelse.
Jeg følte med henne.
Jeg vet hvor vondt det er når kroppen ikke finner ro. Når det er vondt samme hvordan du snur og vender deg, og det eneste du tilslutt klarer å tenke på er at det er vondt, vondt vondt….
Jeg vet hvordan all lyder forsterkes, og selv fuglekvitter og barnelatter skjærer som kniver i underbevisstheten.

I likhet med mange andre lidelser kan en ikke se på en MS pasient at vedkommende har MS.  Studerer man bildene av Eva på bloggen hennes ser hun frisk og rask ut. Ei flott dame i sin beste alder.
Hvem publiserer bilder på blogg som viser hvordan de har det når de har det som verst? Hvem tenker på å fotografere seg selv når smertene river i kroppen?

Og andre personer med sykdommer som ikke synes. Du vet de du kanskje i ditt stille sinn har tenkt på som selvsentrerte sutrere.  Kanskje de ikke viser seg ute på de dårlige dagene?
At når du møter hun som ikke klarer å jobbe, som har vært sykemeldt lenge, eller er uføretrygdet eller på AAP ute på tur i skogen eller ser henne på kafé så har hun en god dag. Kanskje er den turen i skogen alt hun orker den dage, eller den uka.  Kan du da unne henne den opplevelsen?  Tenke: Så bra å se at hun har en god dag! og ikke Hun ser da ikke syk ut. Hun burde da klare å jobbe.   

Den vet best hvor skoen trykker som har den på.

I perioden 2013 – 2015 satt jeg som ansatterepresentant i styret til Vestre Viken HF.  Ja, bildet over er fra den tiden, og jeg er den personen som dominerer mesteparten av bildet.  Men jeg skriver ikke dette innlegget for å skryte av tidligere verv og storhet. Jeg skriver dette innlegget fordi beslutninger vi tok i styret i den perioden dukket opp igjen i nyhetene i dag. Da er det kanskje ikke så rart at jeg spisser ørene?

En av de viktigste sakene i den perioden jeg satt i styret var hvor det nye sykehuset som nå bygges i Drammen skulle ligge.  Det var i første fase snakk om tomter fra Lier i øst til Øvre Eiker i Vest. Meningene var mange og sterke.  Kommunene ville gjerne ha sykehuset med alle sine arbeidsplasser til sin kommune. Miljøene rundt de mindre Vestre Viken sykehusene som Ringerike, Kongsberg og til dels Bærum og kommunene de ligger i var ofte mer interessert i å få det nye sykehuset lengst mulig vekk for å trygge funksjoner og eksistens ved sitt sykehus.

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Jeg skal ikke rippe opp i alt rundt dette spørsmålet. Tror det ikke er så interessant så mange år etter. Bare nevne at Drammen kommune brukte mye ressurser og First House for å få sykehuset til sin kommune. En av de andre tomtene som kanskje var den største konkurrenten til Drammen alternativet var Ytterkollen i Nedre Eiker kommune. Eller Ytterkollen lå i Nedre Eiker da nå, lenge før sykehuset står ferdig, er Nedre Eiker slått sammen med Drammen. Så uansett hvilke av de to alternativene vi hadde valgt den gangen, så hadde sykehuset blitt liggende i Drammen kommune.  Bare nevner det.

Vel etter hard kamp gikk styre inn for Brakerøya, der sykehuset bygges i dag.  Det er mange grunner til at den tomta ble enstemmig valgt. Blant annet noen formuleringer som trygget den videre driften av Kongsberg sykehus. Men det er ikke å legge skjul på at tomta på Brakerøya var den desidert dyreste av de alternativene valget sto mellom.  Jeg mener jo at tomtepris har litt å si når man skal velge hvor man legger et offentlig bygg som et sykehus. Det er  fellesskapet, skattebetalernes penger vi skal bruke til å finansiere tomtekjøpet.  Det er alltid smart å bruke fellesskapets midler med respekt.

Vel, prisen på tomta var vel heller ikke fastsatt. Man bestemte først at man skulle kjøpe tomta, og så begynte man å forhandle om pris. Ikke alltid den beste rekkefølgen på slike ting. Jeg mener når selger vet at du vil, må, skal ha varen er det ikke noen grunn til å selge tomta på billigsalg.

Dette var ikke noe problem fortalte daværende Administrerende Direktør Nils Wisløff oss tillitsvalgte ved mange anledninger når saken var oppe i våre møter. Ble man ikke enige med eierne av tomta ville Drammen kommune gå inn å ekspropriere tomta.  Jeg ba han si fra når den saken skulle opp til behandling i Drammen bystyre, for da ville jeg og kameratene poppe pop-corn og følge møtet. Se et Høyre dominert bystyre ekspropriere eiendom fra noen av de rikeste og mest innflytningsfulle velgerne sine. Snakk om underholdning!

Det må jo sies å være litt merkelig at man nå bygger et sykehus, og byggingen er godt i gang,  med byggekontrakter på rundt 6 milliarder kroner uten å vite hva man må betale for tomta.

Helse Sør-Øst (HSØ), det regionale helseforetaket som Vestre Viken er en del av har betalt 450 millioner kroner for den. Tidligere tomteeier, Eie 1, har fremholdt at tomtens verdi er på om lag 2,4 milliarder kroner. Altså ikke en helt liten forskjell. Jeg mener, 2 milliarder er liksom ikke småpenger. Man kan jo risikere at tomta blir 6 ganger så dyr.

Da de to partene ikke klarte å fremforhandle en pris, ble det opp til skjønnsretten i Drammen å fastsette prisen. Der ble den satt til 630 millioner kroner. Langt under det Eie 1 mente var riktig pris, som derfor har anket saken inn for Borgarting Lagmannsrett. Og i dag begynte rettsaken i Lagmannsretten. Kanskje ikke så rart at jeg spisser ørene når radioen melder om slike saker?

Prisen på 630 millioner kroner er hva skjønnsretten i Drammen vurderte som salgsverdien av tomten. Altså det Eie 1 kunne forvente å få for tomten ved frivillig salg av den. Altså hvis det ikke ble pop-corn spising og ekspropriasjon.

Når Eie 1 sier de mener verdien på tomten er 2,4 milliarder kroner, er det bruksverdien av tomten de sikter til. Altså den verdi som skal representere det verditapet Eie 1 får ved å ikke utvikle tomten selv.

Jeg må si jeg har litt problemer med å forstå helt tankegangen bak det kravet, men så skal jeg ikke skryte på meg å være eiendomsutvikler eller ha så  utrolig mange eiendommer heller. Men i mitt hode blir det litt som om jeg skulle selge Drømmehuset  og så mene at jeg ikke bare skulle ha betalt for verdien huset og tomta har, men også ha betalt for den verdistigningen Drømmehuset og tomta kunne fått hvis jeg hadde pusset opp alt og oppgradert tomt og hage før jeg solgte – og ikke overlate en slik oppussing og utvikling til den nye eieren. Det er en logisk brist der et sted  …

HSØ på sin side, benytter ankesaken til å forsøke å slippe unna de ekstra 180 millionene som skjønnsretten la på den opprinnelige betalingen på 450 millioner kroner.

«Forskuddet er i samsvar med verdivurderingene fra høsten 2018 når det tas høyde for kostnader til riving, fjerning av forurensede masser, usikre grunnforhold og infrastrukturtiltak. HSØ gjør gjeldende at det med dette er gitt fullt vederlag for eiendommen», skriver advokat Kaare Andreas Shetelig, som representerer HSØ, i sluttinnlegget.

Det er satt av tolv dager i lagmannsretten til ankesaken. Oppstart er i dag, sluttdato er 13. mai. Dere kan tro jeg vil følge med i saken. Mulig det blir litt pop-corn!

Selvsagt har saken og en alvorlig side. HSØ har selvsagt ikke ubegrenset med midler.  Hvis sykehustomts blir 2 milliarder dyrere enn antatt må de pengene tas fra ett eller annet.  Hva de da må kutte på bekymrer selvsagt de ansatte og deres representanter. På radioen kunne jeg høre to av mine tidligere tillitsvslgtskollegaer uttrykke sin bekymring. Eller  de var flinke og påpekte at det selvsagt ikke måtte gå ut over driften og størrelser på et sykehusprosjekt som allerede er kuttet flere ganger.

I 2014 ble tomteprisen på  Ytterkollen beregnet til 100 millioner kroner. Det er en vesentlig forskjell mellom 100 millioner og 2,4 milliarder.  Man kunne fått mye pasientbehandling eller kvadratmeter med sykehuslokaler for de pengene.

Det skal bli spennende å følge denne saken videre.