Har vært i kommunestyret for første gang i dag. Det var en interesant opplevelse.
For et politisk interesert menneske er det interesant og inspirerende å møte så mange andre som og er opptatt av politikk. Folk som brenner for sker og viser levende og glødende engasjement.
Selvsagt er det høytidelig og litt stivt i formen. Alle inlegg begynner med “Herr Ordfører” og de fleste kandidatene tiltaler hverandre med etternavn, noe som virker unaturlig i i og med at det samtidig er en “alle kjenner alle ” tone.
Det er og ganske utrolig hva enkelte klarer å si fra talerstolen, og noen kunne kanskje ha forfattet innleggene sine bedre og ikke snakke på fritt grunnlag etter infallsmetoden. Det er fort gjort å havne langt ut på åkeren da.
Solidariteeslista har lenge arbeidet for en TV overføring av kommunestyremøtene til nett- TV. Og det tror jeg kunne vært en utrolig god ide. Jeg tror man vil kunne skape mer debatt og mer politisk engasjement hvis folk kunne se debattene på de sakene de var opptatt av. Jeg tror og det kunne være interesant for folk å se hvem de har gitt stemmen sin til. Og kanskje det og hadde fått enkelte av kandidatene til å skjerpe seg litt….
Men igjenn,,, en meget interesant opplevelse, og jeg kommer gjerne tilbake hvis sjansen byr seg. (Som 2. vara er jeg jo avhengig av andres fravær.)
Jeg skulle så gjerne ha ringt deg i kveld og gratulert deg med 46 års dagen. Jeg skulle ha ertet deg med at du var blitt gammel mens jeg fremdeles er like ung, bare 45 år…
Vi skulle klaget litt om alt vi har igjenn før våre to barn skal stå til konfirmasjon nå i vår, og hvor lite mennene våre hjelper til. Vi skulle ledd en hel masse.
Men, jeg kan ikke ringe deg.Jeg vil aldri mer høre den trillende latteren din. Konfirmasjonen til datteren din må mann din klare uten deg. Du døde brått og meningsløst for 12 år siden – og jeg savner deg så.
Vi traff hverandre da vi begynte på ungdomsskolen i 79, og ble snart uatskillelige erteris. Gjennom ungdomsskole og videregående delte vi gleder og sorger,
Et godt og nært vennskaå vokste frem. Vi var på hytteturer og andre ferieturer. Vi var på byen sammen hver lørdag i flere år . Minnene strømmer på, og de er mange.
Du satt ved sengen min etter hjerteoprasjonen i 84 og jeg satt ved din sykeseng i 99. Du var den første utenom mannen min som fikk greie på det da jeg ventet mitt første barn. Du møtte opp på føden med hjemmestrikkete klær til min lille datter da hun ble født i 91 og var selvsagt gjest i barnedåpen noen måneder senere. Du sa alle de riktige ordene da jeg mistet mitt andre barn i 93, og ordnet barnevakt til storesøsteri begravelsen.
Da jeg giftet meg i 94 var du selvsagt forlover. og jeg hadde æren av å være din forlover i 99 da du giftet deg bare noen få måneder før du døde.
Jeg skulle så gjerne ha snakket med deg bare en gang til for å fortelle deg hvor mye du betød for meg og hvor mye jeg savner deg.
Endelig er det vår. Små spirer stikker opp fra blomsterbedene. De tunge vinterskoene kan settes innerst iskapet, og man kan atter ta frem småsko. Luer, skjerf og hansker kan stappes langt ned i komoden i gangen og man kan hente frem den tynne, lette vårjakka.Man kan sette seg ut på terassen og nyte vårsola og atter ha verandadøra oppe. Endelig er vinteren over og den fineste årstiden begynner.
Men hva gjør vi nordmenn da? Jo, vi pakker ned vinterklær, luer. skjerf og hansker. Fyller takboksene på bilene opp med ski og akebrett og setter kursen etter vinteren, opp mot fjellet. Skibakker som er glassert av vårsola og som vi knapt verdiget en tanke i januar der de lå fulle av deilig hvit puddersnø må nå besøkes av både liten og stor.
Dette merkelige fenomenet har de siste årene forundret meg. Hvorfor drar vi ikke heller mot kysten, mot våren? Vandrer rundt ipå stranden og leter etter vårtegn i stedet for krampaktig å oppsøke siste rest av vinter? Hvorfor går vi ikke heller i skogen og leter etter de første blåveisene? Plukker inn hestehov fra grøftekantene og tegner paradis på den tørre asfalten? Hvorfor er ikke påsken høytiden for å ta støttehjulene av sykkelen og la poden lære og sykle ?
Har tilbragt 4 flotte dager på tarifkonferanse i Budapest. En fantastisk by som jeg gjerne vil tilbake til en gang. Da målet med denne turen var fag og ikke ferie, er det mange skatter i Budapest som jeg ikke har fått med meg. Selv om det selvsagt var tid til å kikke litt på byen.
Bildet ovenfor er av Parlamentet. Det er her den Ungarske regjering har boltreplass.nok. Byggningen er 265 meter langt, og lå på Pest siden av Donau, rett ovenfor hotellet vi lå på. Så vi hadde nydelig utsikt til den flotte byggningen, med flombelysning natterstid var den enda flottere. Men jeg klarte ikke å ta noe ordentlig bilde av det. Jeg MÅ få meg speilreflekskamera….
Hotellet vi lå på het Novotel
Det var et fint hotell med sentral beliggenhet og fine rom, men kanskje litt dårlig konferansedel. Det ble både varmt og dårlig med luft i møterommet til tider.
Første dagen hadde vi en fin sightseeng tur i byen med buss. Det var mye informasjon på kort tid, men jeg dannet meg da et bilde av en fantastisk by som kunne ha vært enda vakrere hvis man hadde hatt råd til å restaurere alle de fantastiske byggningene. Sightseeng turen hadde kun et stopp hvor vi slapp ut av bussen, og det var på Heltenes plass
.
Denne plassen ble bygget til Ungarns 1000 års feiring i 1896. Midt på plassen står Milenum-monumentet.
På toppen av Millenum-Monumentet står erkeengelen Gabriell.
Første kvelden hadde vi middag på Trofea Grill Restaurant. Det var en bufe restaurant som ligger på Buda siden, rett ved Margatetbroen. Der kunne vi spise deilig mat fra et rikholdig bufetbord og drikke så mye vi ville av vin og øl. Det var en hyggelig kveld med god stemning rundt bordene.
Dag to var fullt av forelesninger etc men middagen ble spist under et elvecruise på Donau Jeg er enig med en i reisefølget som gang på gang under middagen uttalte; dette er rett og slett vakkert. Senere dro noen av oss inn til Pest sentrum og sjekket ut diverse utesteder. Rundt midnatt gikk vi hjem til hotellet. En vakker gåtur over Kjedebroen
En fantastisk gåtur en sen kveldsstund. (Som desverre la grunnlaget for gnagsårene som plaget meg resten av turen.) Kjedebroen var den første permanente broen over Donau mellom Buda og Pest. Den ble bygget i 1849. Broen ble ødelagt i 1945, men ble bygget opp igjenn i sin orginale form i 1949. Av Budapests mange broer syns jeg Perlebroen er den flotteste.
Dag tre hadde vi ettermiddagen fri til å gjøre hva vi ville. Jeg kunne godt ha tenkt meg å se litt mer av byen, men pga gnagsårene og at jeg var ganske sliten nøyde jeg meg med litt vandring rundt hotellet og området rundt for å fotografere litt.
Jeg var og i en lokal matbutikk hvor jeg fant studietidens yndlingsvin Egri Bikaver også kallt okseblod som jeg selvsagt måtte kjøpe med meg en flaske av. (Tok den til middagen nå i kveld, og den smakte på langt nær så fantastisk som jeg husker…)
Middagen denne kvelden var på Restaurant Symbol, som og lå i litt lang gangavstand fra hotellet i Obuda (gamle Buda). Her var det middag med vinsmaking i restaurantens vinkjeller. Også dette ble en svært så trivelig kveld.
Fin atmosfere rundt måltidet i den gamle vinkjelleren,
Somalieren forteller oss om vinene vi skal smake.
Her kommer hovedretten.
Etter noen flotte dager var det på tide å sette kursen hjemover. Budapest var en fantastisk by, og jeg planlegger allerede en tur tilbake, men da kun som turist.
Husker du følelsen fra du var liten og endelig fikk av deg de tunge vinterskoene og kunne løpe ut i vårsola med joggeskoene på? Hvor lett og rask du følte deg? Det var som om du kunne fly, ja sveve bortover bakken.
Eller når du ble litt større og fikk ut sykkelen etter vinteren og kunne sykle bortover en grusete gate ssom kunne føre deg til bestevennen, kiosken eller ut i den store vide verden på nye eventyr?
Jeg vokste ikke opp i noen gate. Men følelsen av vårlig glede over lette sko eller sykkel var like stor der jeg vokste opp mellom furutrær og fjord. jeg kan enda kjenne lukten av våt furjord som tørker i varm vårsol. Eller kjenne den skrekkblandede kilingen i magen når vi, strengt forbudt selvsagt, våget oss forsiktig utover isen. Ville den holde også i dag?
Har dagens unger slike fine opplevelser eller er hele barndommen velorganisert bort.
Jeg er heldig. Det er så mange spennende oppgaver jeg blir spurt om å påta meg.
Tillitsvalgt – et verv som jeg bruker mye tid på. Mye mer enn det frijkjøpet mitt tilsier. Men det er jo så interesant. Det er morro når man får igjennom saker man har sloss for. Men det er mye å sette seg inn i . Mye som må undersøkes og svares på.
Politikerrollen. Det ble ikke plass i kommunestyret, men Hovedutvalget for Helse omsorg og velferd. Ett felt jeg brenner for. Har lyst til å gjøre en god jobb. Mye og sette seg inn i Mange tildels tunge papirer å lese. Skal jeg først gjøre noe vil jeg gjøre det ordentlig. Entusiastisk kaster jeg meg over dokumenthaugen.
Valgkomiteen. Valget i organisasjonen nærmer seg. Gode kandidater skal finnes og forespørres. Kjempe spennende oppgave, men den tar tid.
Jobben min, Intresant og givende. Burde drive mer litt faglig utvikling, kanskje tatt noen kurs…
Kurs, ja.. Klarte merkelig nok og ta videreutdanning i høst. men har jo planer om mer videreutdanning. Arbeidsrett. Det er spennende og krevende. Har så lyst på videreutdanning innen arbeidsrett.
Yngstemann hjemme skal konfirmeres om en måneds tid. Hva skal vi servere? Og han må jo ha dress og tale skal skrives og kaker bakes, borddekking og bordplassering og hvor langt er våren kommet innen konfirmasjonssøndagen i slutten av april? Hvor mye rekker jeg å få gjort i hagen? Burde vi ikke pusse opp gjestetoalettet og gangen før den dagen? og garagen må ihvertfall ryddes og de gulvlistene i stua som skulle vært malt i ett år må helt klart males.
Burde vært mer hos mine foreldre. De blir ikke yngre. De trenger hjelp i hverdagen…
Vaskerommet er blitt et stort skittentøysrom og biblioteket, kjellerboden og hobbyrommet trenger skikkelig opprydding. Nevnte jeg garagen? Vi må få ryddet den så vi får inn bilene.
Hunden burde hatt flee og lengre turer.
Burde bløi flinkere til å be venner. Ha koselige lange middager i spisestuen hvor vi drikker vin og løser verdensproblemer. Burde ha ….
Burde gå og legge meg nå så Duracellkannnen rekker alt hun skal i morgen.
I det fine vårværet har jeg og venninna mi vært ute og gått tur. Hun med ryggmarksbrokk og hofter som ikke er helt med og jeg med en rygg som aldri blir helt bra etter et stort prolaps og mange års arbeid i helsesektoren + lettere hjerteproblemer. Vi går ikke fort, må jo ha pust til å skravle også, men vi går gjerne langt. Noen ganger kanskje litt for langt.
I dag gikk vi vel ei mil på fin tørr asfalt. Det var en flott tur, været var topp og skravla gikk lett. En hund som måtte ha snusepauser ga også oss noen småstopp og det var deilig å være ute. Noen stigninger på slutten merktes i bena, og når det så gikk nedover den siste kilometeren var det ikke fritt for at jeg merket det i ryggen. Da jeg påpekte dette for venninna svarte hun at for henne var det hoftene som var verst. Hun sa og at hun nok ville ha store problemer med å komme seg ut av senga i morgen og jeg tenkte i mitt stille sinn at det var godt jeg hadde kveldsvakt i morgen. Halte og skakke og med verkende kropper kom vi tilbake til bilen og kunne konstatere at vi hadde brukt litt mer tid enn optimistisk antatt, men ikke på langt nær så mye som vi pessimistisk hadde fryktet
Selv om det verker i hele kroppen nå og ansiktet mitt var høyrødt var vi enige om at dette hadde vi bare gått av selv om denne turen kanskje var litt for lang.
Vi har vært venner i over tretti år vi to, og har vært på mange turer sammen. Mange har vært litt for lange,eller alt for lange, men vi har aldri gitt opp. Vi har krabbet opp fjellsider. Vi har vandret dyvåte til skinnet. Vi har vassa i bekker, snubla i søledammer og snubla i myrer lyng og steinrøyser. Vi har vasset 3 km med rotten snø til langt over knærne. Vi har vært så slitne at hunden har gått bak og dyttet oss, men vi har aldri gitt opp.
Vi er de tøffeste kjerringene i verden, og neste helg er vi klare for ny tur.
Har vært en morgentur mesd hunden og forsøkt å fange vårstemningen. Jernbanebroa er et fantastisk byggverk og et fantastisk motiv. Tar det som øvelse til jeg om 15 dager reiser til Budapest. Da skal jeg nok finne masse flotte motiv.
Så har jeg ryddet på terassen. Kastet gamle blomsterpotter og fått frem noen hagemøbler. Ungdommene koser seg i sola med fjernstyrte biler og Gamle Gubben Grå har startet med noe hamring i garagen. Det er vår. Det er som om livsgnisten og energien kommer tilbake.
Så gikk jeg en tur med min gode venninne i to timer og femti minutter. Både bena og skravla fikk trimma seg. Avsluttet med vask av bil og er godt fornøyd med dagens gjøremål.
Snø, sludd glatte veier og trailere som står på kryss og tvers i veibanen. Jeg tar det som en personlig fornærmelse. Jeg vil ha VÅR!!!
I to uker snart nå har det vært sol fra mer eller mindre blå himmel, og jeg som er et vårmenneske har kjent sola varme, livsgnisten komme tilbake og humøret har vært merkbart bedre. Dagen i dag var en real nedtur
Her om dagen var Gamle Gubben Grå og jeg bedt til middag hos Datteren og hennes samboer. Det unge parret i begynnelsen av tyveårene har bodd sammen ett års tid nå, og her om dagen var vi altså bedt i middag hos datteren.
Det var en hyggelig ettermiddag. Men det er jo en ny livsfase når du begynner å gå i middaggsbesøk til barna dine. Du har liksom hoppet opp ett hakk på generasjonsstigen. Ikke det at jeg har blitt gammel, til nød middelaldrende, men det er som om man hører den biologiske klokka tikke lavt i bakgrunnen. Tikk, takk tikk takk…
Egentlig gleder jeg meg til årene som kommer. Ungene blir store flotte mennesker. Og vi vil selvsagt være der for dem i årene som kommer også. Men vi kommer til å få mer tid til oss selv. Til alene tid bare oss to Til å dyrke våre egne hobbyer ikke bare kjøre-hente-bringe. Ikke vaskerom med store stabler av skittentøy. Kanskje kommer det barnebarn om noen år også.(Med tre barn regner jeg med at sjansen for barnebarn en eller annen gang er ganske stor.) Jeg har alltid hatt lyst til å være Bestemor. Jo vi går noen fine år i møte.
I dag har jeg brukt dagen til å bestille legetime til Mamma, kjøre henne til lege, røntgen, apotek, handle litt og kjøre henne hjem og bære handleposene inn. Det er og en ny fase. Mamma har alltid vært sjefen for bakkemanskapene mine. Hun har kjørt-hentet.bringt meg da jeg var ung. Hun har passet ungene når jeg og Gamle Gubben Grå har jobbet likt i helger og på kvelder eller netter. Hun har vært den selvsagte hjelper i forkant av store begivenheter som barnedåp og konfirmasjoner. Hun har vært den jeg alltid har ringt når jeg har hatt et problem i hverdagen. I dag var det hun som trengte hjelp. Missforstå meg rett. Jeg har ingenting i mot å bruke en fridag på å hjelpe Mamma. Skulle bare mangle. Men det er en ny livsfase.
Så med voksne barn som ber meg på middag og gamle foreldre som trenger hjelp er det vel bare å innrømme det.:
