De to siste årene har jeg vært på Påskenattsmesse i Norderhov kirke. Det har vært utrolig flott og stemningsfullt.
Men jeg har lenge hatt lyst til å dra på Påskenattsmesse i Oslo Domkirke. Jeg har tenkt at det må være noe helt spesielt. Ikke minst fordi jeg aldri har vært i Oslo Domkirke.
Vel, etter litt frem og tilbake dro vi av sted i kveld.  Jeg kjørte inn og parkerte i et parkeringshus i sentrum., og vi rakk en kaffe på Cafe Katedral  på Kirkeristen før vi bega oss til Domkirken.
Vi var ute i god tid, men ble stående utenfor til det bare var et drøyt kvarter igjen til Midnattsmessen skulle begynne
Vi kom inni en fullstendig mørklagt katedral.  Fikk utdelt program og et utent stearinlys og folk fant plassene sine i stillhet.
Det er noe eget å sitte i en mørklagt katedral midt på natta.
Så brøt en solostemme stillheten. Det var noe jeg vil betegne som “klagesang” hvor en solist og koret vekselsvis sang.  Utrolig flott og stemningsfullt skildret sangen forvirringen over den tomme graven.

Så kom en prosesjon av prester og kor med tente stearinlys inn i kirken og oppover midtgangen.
Ettersom de langsomt beveget seg oppover midtgangen, tente de stearinlysene til de som satt ytterst på benkeradene.  De tente så lysene videre bortover benkeradene.  Det hele akkompagnert av flott korsang.
Med kirken kun opplyst av alle stearinlysene i benkeradene fortsatte Gudstjenesten.  En virkelig stemningsfull Gudstjeneste. Som alltid i et kirkerom får jeg høytidsfølelse, og Gudsordene gir meg grunnlag for refleksjoner.
Rød og radikal, men, ja jeg har fortsatt barnetroen godt bevart.   Jeg ser ingen motsetninger der, men vet andre finner det merkelig.
Etter som Gudstjenesten skred frem ble det tent mer og mer lys i kirken, og da Gudstjenesten var over var kirken fult opplyst. Menigheten og koret gikk ut mens vi alle sang “Deg være ære”. Utenfor kirken, på Stortorget ble vi stående med våre tente lys og synge til alle hadde kommet seg ut av kirken.

Det var noe spesielt å stå på Stortorvet i Oslo rundt 00.30 en søndagsnatt og synge  “Deg være ære..”  mens man holdt et tent stearinlys.  Trikken dundret forbi, man hørte musikk fra et utested i Torggata og tiggerne kom med sine bedende blikk og tomme pappkrus. En av de fikk myntene jeg hadde lagt klar til kollekten.  . Kirken brukte vips, og kanskje trengte tiggeren pengene mye mer enn menigheten. (Der kom sosialisten frem….)

Litt andektige gikk vi nedover Karl Johan, og fant bilen i et parkeringshus borte i Skippergata. Så dro vi hjem en opplevelse rikere.