Reklame | Kokkejævel.no (bare å Vippse 20 kroner til 94133452 for denne fine reklamen, Kokkejævel)

Jeg er fremdeles på plass 13., men jeg blogger i det minste.  Det er mer en en kan si om Stine Skoli og Mat fra bunnen som er på fjerde og femte plass på bloggtopplista, Nei jeg har ikke glemt at jeg i innlegget Byvandring, bad og brudgommens tale lovte dere et innlegg om badet vårt inspirert av badet til Stine Skoli.  Jeg har tatt bildene og begynt på teksten, men jeg valgte å prioritere å få ferdig Brudgommens tale først. Så det kommer i løpet av helgen.

Da står vi igjen med de tre på topp. Kokkejævel, Ida Wulff og Mette Ask.

La oss ta for oss Fru Ask først.  Og akkurat i det jeg skrev det, sloen tanke ned i meg. Hvorfor har ikke ekteparet felles etternavn? (Er jeg gammeldags nå?)
Eller har Huseyin tatt hennes etternavn?

Mulig jeg har 10.000 fordommer, og så til de grader beviser at jeg vokste opp i forrige århundre, men Huseyin kommer fra den tyrkiske landsbygda.
At han flytter fra bygda, familien og landet er det nok forståelse for.
At han gifter seg med en norsk dame som er en del eldre enn henne og har to barn med to forskjellige menn fra før har nok fått enkelte av familie og naboer til å løfte litt på øyenbrynene .
Skulle han og gi slipp på familienavnet?
Kanskje er jeg kjempe gammeldags nå. Men jeg synes jo det er greit at alle som er i familie har samme etternavn på en eller annen måte.

Vi var ikke gift når Datteren ble født. Hun fikk mitt familienavn som mellomnavn og Gamle Gubben Grå sitt familienavn som etternavn.  Helst ville jeg ha det omvendt. Mest fordi mitt familienavn er relativt unikt, og derfor sier mer om hvilken familie vi tilhører. enn Gamle Gubben Grås etternavn som er relativt vanlig.
Men til tross for at jeg kommer fra landsbygda og slektsgård, og Gamle Gubben Grå kommer fra hovedstaden står tradisjonene sterkere i hans familie. Å velge omvendt ville være en greie som kunne skapt mye støy og sårede følelser i hans familie.  Vi valgte minste motstands vei.
Når vi senere giftet oss var det naturlig at jeg tok Gamle Gubben Grås familienavn slik at hele familien har samme etternavn. Det sier jo liksom at vi hører sammen.

(Tror kanskje jeg har tråkket i et vepsebol nå…..)

Men tilbake til Mette Ask og innlegget hennes.
Hun svarer på anonyme spørsmål hun har fått.
Folk spør om mye rart. Noen av spørsmålene er virkelig av privat karakter, og noen har hun da forklart i både en og tre blogginnlegg.
Jeg synes ingen av spørsmålene er av så stor interesse at jeg orker å reflektere over dem.
Mette svarer greit på spørsmålene hun selv har plukket ut.

Vi går videre til Ida Wulff på andre plass. Endelig har det kommet noe nytt fra den kanten!
Hun vandrer rundt i ammetåka, og bloggen er av forståelige grunner nedprioritert.
Jeg mener når du vandrer ut av helsestasjonen og mot bilen med puppen i fri luft, ja da er du i ammetåka så det holder.

Ida Wulff skriver noe jeg reagerer på.
Hun skriver at hun er så stolt over at sønnen har lagt på seg mer enn forventet

 Sånne ting som alle andre driter i, men som jeg ville skrevet på Facebook hvis man fremdeles delte ting på Facebook.

Er det bare jeg som fremdeles deler ting på Facebook?   Og for andre gang i dette innlegget beviser jeg at jeg hører hjemme i en for lengst svunnen tid.

Som om ikke det er nok, så skal jeg for tredje gang bevise at jeg hører hjemme i en annen tidsalder.
For når Ida Wulff skriver at den 11 dager gamle sønnen krever kroppskontakt mesteparten av døgnet, tenker fossil-hjernen min at Slik var det ikke da jeg var ung. Da skulle man ha et skjema på at barna skulle ammes når de trengte det, men at det raskt ville stabilisere seg på rundt hver tredje time.
Og når jeg sitter og tenker tilbake nå rundt 30år etter at jeg fødte min førstefødte minnes jeg at det var jo slik det fungerte.

Så kommer jeg til å tenke på 11. mars 1991. Kanskje den dagen jeg følte meg mest mislykka som mor.
Jeg kom hjem fra føden på selveste Kvinnedagen 8. mars. Det var Mamma som “hentet” meg.  Jeg hadde egentlig tenkt å gå hjem. Vi bodde i en sykehusleilighet få hundre meter fra sykehuset. Jeg tenkte at hvis Gamle Gubben Grå, som jo var betydelig yngre den gangen, hadde tatt med seg barnevogna ned på morgenen da han gikk forbi sykehuset på vei til bussen for å dra til Oslo på jobb, ja så kunne jeg trille hjem i vårsola ut på formiddagen .
Men det ville ikke Mamma høre snakk om! Man gikk ikke alene ut fra føden med et lite barn. Så Mamma kom og kjørte oss de få hundre meterne hjem. Bestemødre er rare.
Vel hjemme hos oss kunne ikke Mamma bli helt til Gamle Gubben Grå kom fra jobb, selv om hun nok hadde tenkt at det var det beste. For hun måtte hjem og lage middag g servere kake. Lillesøster fylte21år og bodde fremdeles hjemme.
Men jeg og Datteren klarte oss bra vi.

Grunnen til at Gamle Gubben Grå ikke tok ut sine to uker med pappaperm allerede mens jeg lå på føden var at vi ville ha mest mulig tid sammen når jeg og babyen kom hjem. Så når vi ble skrevet ut fra føden på en fredag, tenkte vi at det var greit å starte pappapermen på mandag. De få timene på fredag ettermiddag måtte jo jeg og Datteren kunne klare oss uten han.

Så kom den 11. mars. Første hverdag – og førstearbeidsdag Gamle Gubben Grå hadde pappaperm.
Høvdingen hadde fått med seg at Gamle Gubben Grå hadde “fri” , og det passet bra, for han trengte hjelp i sagbruket.
Selvsagt svarte Gubben som nettopp hadde fått statusen som Høvdingens  svigersønn “Ja” på den anmodningen. Høvdingen har en slik måte å spørre på at svaret på en slik henvendelse sjelden blir “Nei.”

Så da var jeg alene da med en 9 dager gammel baby som bare gråt. Jeg ammet, skiftet bleier, ammet, gikk trilletur, ammet, sang vandret rundt med det skrikende barnet i armene. Jeg prøvde alt! Men barnet bare skrek, skrek og skrek.
Da Mamma kom innom oss etter at arbeidsdagen hennes var endt satt jeg i sofaen med et skrikende barn i armene mens tårene rant i strie strømmer nedover kinnene mine.
Og Mamma fikk beskjed om straks og med en gang pelle seg hjem og få sendt mannen min hjem fortere enn svint!!!!

Og Yngste Sønn, ja han bodde ved puppen de første par ukene….

Jeg er ikke bare en fossil fra et tidligere århundre – jeg er kua som helt har glemt hvordan det var å være kalv.
Unnskyld, Ida Wulff. Du har helt rett. Noen babyer krever kroppskontakt nesten hele døgnet…

Til slutt har vi Kokkejævel På topp som vanlig.
Han gir bort gratis elgpølse til de 100 første som bestiller i nettbutikken denne helga.
Jeg sjekker holdbarhetsdatoen på bilde av elgpølsa.  Nei den har ikke gått ut på dato. Den holder til over påske. I tillegg er det ikke farlig å spise spekemat etter Best før datoen. Mye spekemat blir bare bedre ved lagring, vellagret vet du.

Innlegget er et rent reklameinnlegg.
Han ber om terningkast på reklamen. De fleste i kommentarfeltet gir han fem. Noen seks, blodfansen er fornøyd.
Jeg gir han tre.
Han kunne hatt bedre bilder, og kanskje en mer givende tekst?
Reklame behøver ikke være kjedelig.

Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Jeg skal lage et reklameinnlegg for ett eller annet som får terningkast seks.
Og så skal jeg svare på noen anonyme kommentarer jeg fikk på innlegget Lykke til i kommunist-helvete….

Følg med, det er på bloggen til kjerringa et skjer.