Jeg liker å ta en kaffe-latte på yndlingskaffeen min på senteret. Gjerne alene. Sitte der å se på folkelivet, kanskje få med meg broker av en samtale på nabobordet, eventuelt veksle noen ord med kjentfolk som dukker opp.
På den kaffeen er det ofte en gjeng godt voksne karer som sitter rundt ett av de store, runde bordene. Jeg kjenner noen av de. Engasjerte herrer. Samtalene går friskt. Noen ganger får jeg med meg broker av de. Det er nesten ikke til å unngå. Engasjementet er tidvis stort, og muligens hørselen på enkelte er litt svekket.
Jeg tror aldri jeg har sett noen damer i kretsen rundt bordet. Muligens noen damer som har stoppet opp og vekslet noen ord, eller koner som er ferdig med sine ærend og vil ha med mannen hjem. Men ingen damer som naturlig hører til i kretsen rundt bordet. Dette er gutteklubben grei, eller muligens heller gubbeklubben grei. Og ja, jeg unner de virkelig kosen med kaffepraten.
Jeg tror at flere av de har vært aktive i arbeiderpartiet eller arbeiderbevegelsen. Karer med arbeidsnever, ikke akademikere fra Oslo vest som dominerer partiet i våre dager.
En av karene i kretsen rundt bordet er medlem i Rødt. I mang en samtale, gjerne oss to i mellom, viser han til hva folk sier og folk mener. Jeg har ofte tenkt at det er gubbeklubben rundt det kaffe-bordet han henviser til når han snakker om folk.
Hvis så er tilfelle hadde de nok litt å snakke om hvis de møttes rundt bordet i dag. I går var denne partikammeraten litt misfornøyd med styret som ble valgt i Rødt. Eller styret ble enstemmig valgt. Så det var vel mer bare en refleksjon han kom med til det at styret som blr valgt besto av dessidert flest kvinner. Dere vet hva folk vil si. Det blir rene syklubben.
Vel, nå er det vel bare sytøyet som mangler, ellers så fremstår denne gubbeklubben rundt kaffe-bordet som en syklubb god som noen…..
Ja syklubber kan være gode de 🙂
Det kan de.