I dag kjenner jeg at jeg trenger en litt rolig dag. En dag uten at det er noe jeg må. La timene bare gå mens jeg driver med mitt i mitt eget tempo uten å måtte forholde meg til hva klokka er og at jeg må være ett eller annet sted til det og det klokkeslettet.
Jeg tror og at jeg skal klare å senke skuldrene å slappe av uten å ha dårlig samvittighet for alt jeg burde ha gjort. Har ikke noe hengende over meg som ikke kan vente.
… Jo, jeg må sende en SMS og minne ei på et møte, og så var det den interpellasjonen…
Sender den SMS en, og kommer på at jeg har en protokoll til signering i en sånn app fra posten…. Tenker etter om det er noe mer jeg har glemt mens jeg logger meg inn på den appen…. Kommer ikke på noe som ikke kan vente en dag eller to.
Der er protokollen signert og hun som fikk SMSen hadde kontroll og husket møtet, Selvsagt gjorde hun det. Jeg behøvde ikke være hønemor.
Kjenner nok en gang at jeg trenger en rolig dag. Det har vært litt mye i det siste…
Samtidig fnyser jeg av meg selv. Det programmet jeg har for tiden er ingenting mot hvordan hverdagen min var før. Egentlig har jeg vel ikke hatt program for mer enn en 10 timer siste uka…. Det er ingenting!! Jeg pleide å ha 10 timers program om dagen flere dager i uka før.
I sted fant jeg ikke pillene mine.
De var søkk borte! Hele boksen!
Jeg har dessverre blitt så gammel at jeg har noen piller. Noen jeg tar hver dag, noen jeg tar en gang i uka og noen jeg tar når jeg synes verkingen i kroppen blir for intens. Det er sjelden jeg tar en av de. Sjeldnere enn en gang i måneden.
Men altså boksen med pillene jeg tar for å holde blodsukkeret på et fornuftig nivå var søkk borte da jeg sto opp i dag.
Dette er tabletter jeg tar morgen og kveld, og det siste jeg gjorde før jeg la meg var å ta en av disse tablettene sammen med et glass vann. Det tomme vannglasset sto på benken, men pilleglasset var borte.
Jeg husker at jeg tok tabletten i går kveld. Og vannglasset sto der jeg satte det. Klart til å brukes igjen i dag.
Men hvor var pillene? Ikke i boksen sin der de skal stå. Ikke på kjøkkenbenkene. Ikke på spisebordet.
Jeg var siste mann som la meg og første til å stå opp igjen.
Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå kunne selvsagt ha vært oppe i løpet av natta, men jeg kunne ikke tenke meg at de hadde rørt pillene mine. Langt mindre stukket av med de.
Ikke kunne jeg helt klare å forestille meg at noen hadde brutt seg inn i løpet av natta og stjålet et glass med Metformin, det er liksom ikke piller med så stor verdi for andre enn diabetikere.
Jeg lette etter pillene mens jeg begynte å lure på meg selv.
Jeg tok jo bare den pilla og gikk rett til sengs. Hvor kunne jeg ha gjort av pilleboksen?
Etter å ha åpnet en ny pakke, og tatt en tablett tenkte jeg at den dukker nok opp. Den kan jo ikke ha blitt helt borte.
Men jeg klarte ikke helt å la være å tenke på hvor den kunne ha blitt av.
Sjekka lomma på golfjakka. Hadde jeg stukket den ned der? Det er utrolig hva jeg legger i de lommene i løpet av dagen.
Nei.
Så kom jeg på eneste logiske sted.
Jeg tok ut vannglasset etter å ha tatt tabletten ut av glasset. Eller samtidig omtrent. Og ja, der i kjøkkenskapet sammen med glassene sto pilleglasset 30 cm over plassen sin.
Jeg trenger en litt rolig dag.
Vi skal jo ikke sammenlikne oss med det vi klarte før! Det vi før fiksa etter en 8-timers arbeidsdag trenger vi nå den arbeidsdagen fri for å klare å fikse! Sånn er det å være mer eller mindre heltidsansatt i egen helse! Men det høres ut som du fortsatt klarer mye! Og nå har jeg lært at restitusjon må trenes like mye på som for eksempel styrketrening og kondisjon. Antakelig mer! Lag deg en fin restitusjonsdag!
Takk. Ja, det er vel noe av det vanskeligste å innse. At man trenger pause mellom slagene. Ikke minst for omgivelsene.
He he. Bra at du fant det til slutt. ig jeg let etter mobilen min, som bare ligger foran meg, men hjernen min har ikke registrert det.
Nøkler, briller og mobil er en gjenganger, men piller er første gangen
Det nyeste på markedet for overvåkning av eldre er elektronisk medisindosett, Om ikke brukeren har åpnet dosetten en dag. Utløses en alarm. Og hjemmehjelpen kommer ilende.
Om dette er en fordel for de eldre er jeg ikke sikker på. Men så klart, kommunen sparer penger med færre hjemmehjelpbesøk.
Mange eldre synes det er en frihet ikke alle. Jeg hørte om en her i kommunen som “åpnet” sin med en hammer. Pilla hadde ikke dukket opp klokka 7 slik den skulle. Eller det ville den muligens ha gjort hvis ikke kjøkkenklokka hadde gått 10 minutter for fort…