Tenker tilbake.
Jeg har akkurat fått meg ny kjæreste. Vi har vært en tur oppe i Krokskogen og sett etter ungdyrene familien min har på beite. Men vi dro relativt raskt ned til bygda igjen og videre til hans bygd hvor foreldrene var borte og vi hadde huset for oss selv. Vi hadde ikke vært der lenge før hustelefonen ringer. (Dette var før mobiltelefonens tidsalder).
Det var Mamma.
Flere minner.
Jeg er student. Har praksis i Halden og hadde ringt Mamma og sagt at jeg ble i Halden i helga for å studere. Det nærmet seg eksamenstid. Men hadde reist “hjem” til Oslo Satt fredags morgen alene i leiligheten til kjæresten. da telefonen i leiligheten hans ringer. Jeg tok den nølende. Kanskje det var kjæresten?
Det var Mamma!
Kjæresten er blitt byttet ut med Gamle Gubben Grå. Vi har blitt en familie på tre. Vi er i Hemsedal. Gamle Gubben Grå er på en arbeidsreise og Datteren og jeg er med for turens skyld. Foreldrene mine vet at vi er i Hemsedal, men jeg visste ikke hvilket overnattingsted vi skulle bo på, så det hadde jeg ikke fortalt. Sitter på rommet og venter på Gubben skal ta kvelden. Da ringer de fra resepsjonen . Det er telefon til meg.
Det var Mamma.
Det har vært mange flere liknende ganger. Mamma fant meg der jeg minst ventet. Jeg har kalt henne både KGB og CIA.
Jeg har og kalt henne telefonterrorist. Det kan du blant annet lese om Her
Men Mammas telefoner var ikke bare en plage. Det var også en ventil i en travel hverdag da ungene var mindre og livet gikk i hundre. Til Mamma ringte jeg når jeg lurte på noen slike husmor-greier. “Hvordan fjerner jeg den flekken?” Til Mamma ringte jeg når jeg bare trengte å slå i hjel noen minutter og snakke med et fornuftig menneske. Til Mamma ringte jeg når jeg var frustrert og trist over ei mislykka kake eller et ødelagt kne. Til Mamma ringte jeg når jeg boblet over av glede.
Og Mamma var der bestandig.
Nå som jeg er sykemeldt og går hjemme på dagene savner jeg de daglige små samtalene med Mamma om alt og ingenting. Om livets små og litt større hendelser.
Og det jeg savner mest er å dele de gode opplevelsene og de morsomme hverdagshistoriene.
Jeg savner Mamma
Ja, det skjønner jeg godt at du gjør. Jeg savner enda mamma’n min, og det er 28 år siden ho døde. Det går nok aldri helt over det der, men det er blitt bedre med årene selvsagt. Jeg hadde mye jeg gjerne skulle spurt min mamma om da ungene var små, og litt større … og mange gode øyeblikk jeg gjerne skulle delt med ho også. Men nå ble det ikke helt sånn da …
Håper formen din er oppadgående. 🙂
Så fint fortalt, og forstår at dun har mange gode minner om henne. Selv om jeg måtte le litt når du kalte henne KGB…:)
Fine minner om moren din, og for en detektiv hun var, måtte smile her jeg sitter
Det er rart hvor klok hun ble, etterhvert som jeg gikk fra å være en rebelsk tenåring til voksen. Hun viste alt hun, enda hun ikke hadde Google 😉 I tillegg var hun verdens snilleste, godeste og flotteste mamma, som jeg savner hver eneste dag ❤️ Til sommeren er det 13 år siden hun døde.
Det er noe eget med disse mammane
Disse mamma’ne har en spesiell plass i hjertene våre. ❤️ Jeg skjønner godt at du savner henne. ❤️ Mamma’n min var jo tremenningen til pappa’n din, og iår er det 18 år siden hun døde. Jeg savner henne like mye fortsatt, noe man nok gjør så lenge man lever.
Ja, disse mammaene… De kommer til å være med oss bestandig.
Ja, moren din og faren min var tremenninger, og vi firmenninger. Viktig å kunne slektstreet sitt veit du.