Så sa det stopp…

Det har vært et par litt vel hektiske uker nå. Langt fra så hektiske som i gode, gamle dager, men likevel hektiske for meg. I går sa det bare stopp.
Eller det er kanskje ikke helt sant. Det sa ikke stopp. Det var jeg som trykket på stoppknappen. Jeg tok det ansvaret jeg har for egen helse og ga meg en god pause på sofaen i går kveld.

Jeg var ikke inaktiv i hele går. Jeg gikk en tre kilometers tur med hundene på morgenen. Etterpå var jeg på AMU i kommunen. Aktiv og engasjert, men kanskje litt mindre engasjert enn jeg pleier. Jeg er fremdeles litt forkjøla. Blir litt distrahert når tankene samler seg rundt at jeg ikke må få hosteanfall under møtet. Med nok Fisherman Friend og kaffe gikk det tålelig greit.  Man har blitt enda mer engstelig for å hoste offentlig etter koronaen
Lagde og middag, gresskarsuppe, før jeg altså flata ut på sofaen og i grunnen tok kvelden sånn rundt klokka 18.

Ny dag og nye muligheter.
Jeg er fremdeles sånn litt sigen i kroppen. Godt programmet i dag ikke er for stort. Skal møte Barndomsvennina til en kaffekopp. Det er alt jeg må gjøre.  Ellers skal jeg nok få ladet batteriene en god del. Gjøre ting som gjør meg godt. Ha mobilen på lydløs og ikke leve med et blikk på klokka eller konstant sjekke meldinger og mail. Tror ikke jeg går glipp av så mye om jeg ikke er så pålogget i dag.

 

 

10 kommentarer

Siste innlegg