Det var stilt fra meg i går. Vi var på juleselskap i Oslo. Jeg hadde liten tid til blogging. Egentlig har jeg vel ikke så mye tid til blogg nå heller. Det kommer rundt 20 gjester om 7 timer. Men vi var hjemme klokka 01 i natt, klokka er ikke 7 ennå. Jeg tar meg tid til en tekopp og litt tastatur før jeg begynner å ommøblere stua.

Jeg har tenkt å servere suppe. Tror ikke folk trenger de store, tunge måltidene akkurat nå. Og suppe er lett å lage til mange.  Jeg føler ikke for å prøve å imponere på kjøkkenet i dag med å servere noe overdådig komplisert. Våre familieselskaper pleier heldigvis ikke å være konkurranse i hvem som imponerer mest.

Ikke bruker jeg mye tid på å tenke ut antrekk heller. Jeg tror jeg går for reprise av antrekket fra i går. I dag er jeg vertinne og tante med stor T. Til og med grandtante til noen av de som kommer. Er ikke da jeg ikler meg det mest sexye antrekket eller svinser rundt med puppa bar. Det behovet hadde jeg heller ikke hos Svigermor i går.

Jeg har ikke behov for noen nyinvesteringer på klesfronten med det første. Klesskapet mitt er overfylt, selv etter at jeg tok en opprydding her om dagen og leverte tre poser til Fretex.

Det var Yngste Sønn som var sjåfør i går. Så deilig. Været og føret var ikke det beste da vi dro innover, og da vi dro hjem rundt midnatt var jeg glad det ikke var jeg som skulle til å kjøre i Oslotrafikken. Jeg gjør egentlig ikke så mye av å kjøre i Oslo når jeg er kjent og vet hvor jeg skal, men det var godt å slippe.  Godt å slippe å høre Gamle gubben grå skjelle ut alle idiotiske medtrafikanter også. han er mye roligere når det ikke er han som kjører.

Svigermor imponerte som vanlig med et nydelig måltid i går. Biff Stroganoff med potetstappe, gulrøtter og gratinert brokkoli. Riktig godt var det.
Hun så ikke direkte imponert ut når jeg sa at jeg hadde tenkt å servere suppe i dag. Nei, Svigermor hadde sikkert servert en komplisert tre-retters meny hvis hun skulle hatt et slikt familieselskap. Det er godt vi er forskjellig. Jeg føler ikke for å påføre meg selv så mye stress som det det ville medføre akkurat nå.
For meg er det viktigste at familien møtes. At vi koser oss sammen og at det kan foregå med såpass senka skuldre som en kan ha når en har bedt 20 gjester til middag. Heller skape noen gode øyeblikk og kanskje noen gode minner enn å bruke tiden på å imponere på kjøkkenet.

Det eneste jeg tenker på at jeg skulle ha hatt en litt bedre plan på er å aktivisere de yngste. Mitt forslag om å gå rundt juletreet og leke gammeldags juletrefest ble nedstemt. Stua er for liten til å få til gang rundt juletreet for 20 stykker samtidig som jeg skal ha sitteplasser til alle.
Den store edelgrana ute i hagen hugget vi ned for fem år siden, og å gå rundt den nedsnødde stubben ute på plenen blir bare merkelig underholdning for nabolaget.

Vurderte en stund å prøve å få tak i et tre og sette opp i hagen, men droppa det. Blir fort underholdning for naboene også om jeg begynte å pynte juletre ute i hagen i romjula. Noen kunne jo tru det hadde turna helt for kjerringa.

Rett før jul vurderte jeg å be folk på Nyttårsaften. Tror det er greit at det ble med tanken. Er for gammel til store selskaper tre dager på rad, kjenner jeg. Ikke det at jeg ikke gleder meg til at familien ramler inn her om litt over seks timer, men jeg tror det blir godt med en litt sløv dag i morgen.

Men nå er klokka snart åtte. På tide å starte dagen.