Jeg kom til å tenke på en ting her jeg sitter med kaffekoppen. Nei, jeg er ikke på Espresso House, det er et arkivbilde. Brukt som illustrasjon. Det er ikke kaffe det skal handle om, men noen tanker denne kjerringa har om noe vi i min oppvekst kalte folkeskikk. Muligens begrepet har gått ut på dato.
I går ringte telefonen. Ukjent nummer, men jeg tok den. Jeg svarte som jeg alltid gjør: Hei, det er Brit! Jeg lærte nemlig da vi fikk hustelefon på 70-tallet å si hvor folk hadde ringt når vi svarte i telefonen.
Det tok litt tid før det kom noe svar i andre enden, bare summing fra et call-senter. Etter litt venting og et par Hallo fra min side dukket det opp en nølende kvinnestemme. Hei, æh… Så en ny pause Æh hei! Er det Brit jeg snakker med? Jeg bekreftet det, og spurte så Hvem snakker jeg med? Lang nøling før det kom et kvinnenavn som ikke sa meg noe. Joda, jeg kjenner flere med det navnet men dro ikke kjensel på stemmen. Ikke trodde jeg de ville ringe meg heller. Ringer man ukjente burde man muligens presentere seg med fullt navn. Tror også det var noe av det jeg ble innprentet hjemme. Jeg vet. Det var på 70-tallet. Nå er alle på fornavn.
Mitt neste spørsmål var forholdsvis naturlig for meg. Hei. Hvorfor ringer du meg? Jo hun ringte fra Telenor. Så ble det på nytt stille. Jeg innrømmer glatt at jeg ikke er av den tålmodige sorten så jeg kom med et litt strengt Ja, og hvorfor ringer du meg? Da fortalte hun at jeg visstnok skulle vært tidligere kunnde hos dem, og nå hadde de et godt tilbud til meg. Jeg avbrøt talestrømmen og sa Ikke interessert! Det samme sa jeg til en av kollegaene dine i går ettermiddag og en annen på tirsdag. Hvorfor tror dere jeg har skiftet mening i løpet av noen få timer? Ok jeg glemte litt av det jeg hadde lært i barndomshjemmet, men forrige uke var det Telia, denne uka Telenor. Hvilken teleoperatør skal drive telefonterror neste uke?
Nå ble damen sur, og ga meg direkte voksenkjeft. De gad ikke notere hvem som ikke var interessert når folk var sure. Da fortjente de å bli oppringt gang på gang. Jeg prøvde å si at jeg ikke hadde vært sur første gangen, at jeg muligens hadde vært litt sur andre gangen, men at direkte uhøflig hadde jeg ikke vært før nå, altså tredje gangen i løpet av 48 timer. Kunne hun ikke bare stryke meg fra lista? Da fikk jeg beskjed om å ti stille og høre på henne. Hun kom ikke til å stryke meg fra lista så lenge jeg var så sur. Jeg kunne jo bare tegne abonnement så sluttet de å ringe.
Jeg avsluttet samtalen. Jeg hadde kastet bort over tre minutter av dagen på dette mennesket. Det får være nok.
Er det ikke lenger vanlig å presentere seg og si hva samtalen gjelder når man ringer ukjente mennesker?
Og når vi er inne på telefon og folkeskikk. Hva er gjeldende regler for når det er for sent å sende meldinger som har mer preg av tidtrøyte enn nødvendig informasjon. Da jeg var ung var det uhørt å ringe folk etter klokka 22 med mindre det var utrolig viktig.
I går kveld, noen vil si natt, fikk jeg en melding klokka 22.28 med spørsmål om jeg husket hvilken dag det hadde vært leteaksjon på Røsholmstranda. En informasjon vedkommende kunne ha funnet ut selv ved å søke på nettsiden til lokalavisa. Jeg svarte hvilken dato det var, og fikk raskt svar. Vedkommende hadde funnet en dødsanonse i lokalavisa, og nå trodde hun hun visste både hvem de hadde funnet omkommet og at vedkommende hadde tatt sitt eget liv. Hun trodde og at hun muligens visste hvem vedkommende var.
Jeg svarte ikke. Jeg sjekket dødsanonsene, fant ut hvilken annonse hun siktet til. Navnet sa ikke meg noe.
Men si meg er det virkelig innafor å ta kontakt med folk rundt klokka 22.30 om kvelden for å kose-chatte om selvmordet til en person ingen av oss kjenner? Og er egentlig selvmord passende tema for samtale ved leggetid? Jeg har aldri vært suicidal, men dette har ikke vært tidenes sommer. Nettene er ofte tunge nok.
Mulig det bare er jeg som er ei gammel kjerring som er totalt i utakt mef moderne skikk og bruk. Hva tenker dere?
For meg er det IKKE innafor og plage andre sent på kveld/natt, eller helg.
Uansett hva det gjelder.
Da bør det være meget viktig. som SOS.
Ønsker deg en fin helg.
Fint det er flere enn jeg som tenker sånn. Før var jeg utilgjengelig for slike henvendelser store deler av døgnet. Nå er situasjonen annerledes og det er greit at folk får tak i meg hvis noe skulle skje. Jeg har gamle slektninger og voksne unger jeg ønsker å være tilgjengelig for. Kose-chat om det jeg ser på som sladder er ikke innafor.
Viktig tema du tar opp her. Du spør om du er «ei gammel kjerring som er i utakt med moderne skikk og bruk». Du er yngre enn meg, så jeg er i hvert fall i kategorien «gammel kjerring»😅 Og mye av den folkeskikken jeg fikk med meg opp gjennom, burde jo være gjeldende i dag også, mener nå jeg. Har i hvert fall prøvd å lære barna mine noe av det samme som JEG lærte av mine foreldre. Mange unge og voksne i dag har absolutt folkeskikk, men så finnes det en god del unntak dessverre. Og jeg vil nå si at «vanlig høflighet» som vi lærte bør gjelde i dag også.
Finnes mye flott ungdom som både er høflige og velloppdragne. Hun fra Telenor vet jeg ikke alderen på, men jeg tror ikke hun var pur ung.
Hun med tekstmelding er på min alder. Så jeg kritiserer ikke nødvendigvis ungdommen. Det er kanskje vel då mange godt voksne som har glemt barnelærdommen.
Helt enigi at det er altfor sent å sende sms om noe slik, kl 2230!
Og de som ringer fra diverse call- senter kan virkelig være en plage! Jeg abonnerer på Allers, pg det er ikke få telefoner jeg har mottatt, der noen med en kvitrende stemme forteller at de ringer for å fortelle noe gledelig. Jeg har altså en rabatt på hele 70% prosent. Vil jeg bruke den på Vi over 60? Nei, det vil jeg altså ikke. Hm, har jeg lest det? Tja, jeg mottok de en periode, og leste ingen av utgavene, så hva skal jeg med flere? Men hva med Se og hør? Da lo jeg høyt, og sa at det vil jeg ihvertfall ikke ha. Da kunne hun gjøre et unntak, så jeg kunne få kryssordblad i stedet. Men nå hadde vi jo allerede fastslått at jeg abonnerer på Allers, som er ganske spekket med kryssord, og jeg følte ikke behov for noe mer. Ja, men jeg vil så gjerne at du skal få benyttet rabatten din, sa hun da. Du vil gjerne at jeg skal bruke penger på noe jeg ikke har interesse av, for å bruke opp en rabatt? Hører du selv hvor dumt det høres ut? Jeg tror ikke at hun syntes jeg var så hyggelig…🤣
Hyggelig å høre at det er flere enn jeg som ikke oppleves som hyggelige….
Dette er ikke innafor.
Og slik på kveldstid med å spørre om dette. Rett og ikke innafor med denne sladderen. Tråkig. Og du har jo egentlig nok med dine ting nå. Ufint var det.
Godt å høre at jeg ikke er den eneste som reagerer.
Man får ikke svar fra meg den tiden:)
Telefon selgere sier jeg bare pent at jeg er ikke interessert:)
Det hadde ikke hjulpet på denne telefonselgeren. Hun sa jo ikke hvem hun var og hvorfor hun ringte,
Jeg er oppvokst med akkurat den samme folkeskikken, og synes slett ikke at begrepet har “gått ut på dato”. Jeg svarer også alltid med navnet mitt når noen ringer til meg, og når jeg ringer andre presenterer jeg meg med fullt navn og hvorfor jeg ringer.
Jeg er også opplært til at man aldri ringer noen etter klokka ti på kvelden, dèt er kun i nødstilfelle!
Da er kanskje ikke folkeskikken min gått ut på dato likevel…
Ikke for meg i alle fall! 😉