En fin måte å lade batteriene på er å komme seg ut i skogen. Så etter frokost tok jeg med meg hundene og dro av sted.
Litt våte stier, enkelte steder måtte hundene virkelig vasse. Nærmest bade. Denne stien var en av de bedre.
Søle og denne Kjerringa er som kjent en farlig kombinasjon. Det er jo på slike rusleturer søle på stien har ført til skikkelige bruddskader både i kne og i ankel. Frister absolutt ikke til gjentakelse.
Så selvsagt klarte denne kjerringa det igjen. Å skli i en søleflekk og gå på ryggkulen. Heldigvis uten skade denne gangen. Opp igjen kom jeg meg og uten for store problemer. Ga nesten mestringsfølelse å ramle i skogen og komme seg lekende lett opp uten skade. Ikke haltet jeg meg korteste vei til bilen heller, men fortsatte turen som planlagt. Så litt ut som et barnehagebarn etter en fin dag i sandkassa med søleflekker på knærne så vel som i buksebake, men det får gå.
Det ble en tur på over 5 km. Sier meg fornøyd med det.
Nå har jeg og Charlie Chihuahua flata ut på sofaen. Late Brit (robotstøvsugeren) er satt i arbeid. Det er best å la henne jobbe i fred.
Du vet at du selv representerer nesten det ypperste innnenfor en “spissborgerlig livsstil”, ikke sant?
Fordi en støvsuger-dealer ga meg en støvsuger?
Så flink du har vært. Deilig med sånn mestringsfølelse. 🙂 Da kan late -Britt bare støvsuge i vei 😀
Takk!
Hørtes ut som en herlig tur dette, ikke fallet da…
Men en sånn fin morgentur ..man våkner!
Var en fin tur, selv med fall.
Kjedelig å ramle, men lykke at det gikk så bra! Og hva er bedre enn å gjennomføre turen og komme glad hjem igjen! 🙂
Bra tur.