I dag skal jeg til kontroll hos fastlegen. Da er jeg litt engstelig for å få det spørsmålet. Vektreduksjonen det siste halve året har vært såpass at jeg kan forvente at spørsmålet kommer. Ikke det at jeg ikke har hatr godt av vektreduksjonen, men stor vektnedgang uten at man bevisst har gått inn for det bør alltid vekke  bekymring. Heldigvis tror jeg at jeg har forklaringen på vekttapet.

Jeg har alltid hørt at vekt har noe med inntak av kcal målt opp mot forbrukt kcal. Det gir mening. Selv om jeg verken teller kcal eller bevisst har gått inn for å slanke meg tror jeg svaret på vektreduksjonen ligger her.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Siden GGG døde og til hundene gjorde det samme var det jo jeg som gikk alle turene med hundene. Det ble en solid økning i aktivitet. Jeg har nok og spist mindre, selv om jeg mener at jeg spiser nok.

Jeg er et menneske som ikke fungerer uten frokost, så dagene starter med tekopp, tastatur og ei brødskive eller to. Gjerne med kaviar eller gulost. Nå som det bare er jeg som spiser frokost har jeg som regel ikke så mange påleggslag i kjøleskapet. Kanskje bare ett slag. Spiser gulost på skiva til det er tomt for gulost, så kjøper jeg ny gulost eller kanskje ei kaviartube.

Så er det middag. Gjerne laget fra bunnen av.  Lunsj er det ikke alltid jeg spiser hvis jeg ikke er så sulten. Kanskje mer det noen ville kalle et mellommåltid. Som et eple, yoghurt eller blåbær.

Det har blitt merkbart mindre kos. Færre turer på kafe for å kose meg med kaffe-latte. Lørdagsturen til byen med GGG og obligatorisk kafe-besøk har blitr byttet ut med en rolig stund med svart kaffe her  hjemme.  Ostepop-bollen som vi pleide å kose oss med i helgene dropper jeg ofte. Ikke fordi jeg ikke vil kose meg, men fordi det ikke frister å åpne en pose med ostepop eller potetgull når det bare er jeg som skal spise av den. Jeg orker ikke stappe i meg en hel pose. Da dropper jeg det. Man kan kose seg uten å stappe noe i munnen.

Matlysten var også sterkt redusert en periode i høst/vinter. Da jeg falt i november og fikk kompresjonsbrudd i ryggen gikk jeg litt i svart. Det ble litt mye. Jeg syntes i grunnen livet hadde vært tøfft nok ei stund med sorg og savn. Nok var mer en nok en periode der. Jeg ble mett av et halvt pizza-stykke eller en Go morgen yoghurt.

Samtidig tror jeg at jeg hadde godt av den turen ned i kjelleren som jeg fikk da. Godt av å stenge verden ute en periode. Ikke tenke på alt jeg burde gjøre, eller hva jeg trodde andre forventet av meg. Ta meg tid til å bare tenke på meg selv og virkelig føle på savnet.

Etter slike turer i kjelleren stabler jeg meg alltid på bena igjen og begynner på turen oppover igjen.

Matlysten er tilbake.  Ikke overspising. For moro skyld tellte jeg kcal på det jeg spiste i går. Jeg anslår det til litt under 2000 kcal.

For meg har vektreduksjonen virket positivt. Det er jo motiverende å se at vekta går nedover når du har vært veldig overvektig i årevis. Jeg har ikke veid så “lite” som jeg gjør nå på 25 år, kanskje mer.

Klærne blir videre, jeg kommer inn i klær jeg ikke har brukt på årevis. Det er lettere å bevege seg, færre kilo å drasse på. Bare snøen og isen forsvinner har jeg tenkt å være flink til å gå turer, selv om jeg ikke har hund.

Vektreduksjon handler oftest om livsstilsendring. En hver får finne sin vei, sin livsstil. Jeg valgte kanskje ikke min nye livsstil. Livet skjedde, og endret livet mitt.

Nå skal jeg straks ned til fastlegen. Der får jeg svaret på om vektnedgangen og livsstilsendringene har hatt den positive virkningen på kroppen min som jeg tror. Da får jeg svaret på om jeg spiser for lite.