Som jeg skrev i innlegget Lite med krutt…. har jeg altså testet positivt på korona. Jeg tar det som en mann. Altså ligger jeg sammenkrøllet i fosterstilling på sofaen inntullet i både pelspledd og dobbeldyne og synes utrolig synd på meg selv.

Jeg mener, korona i mars 2022 er ikke hva det var for ett, for ikke å snakke om to år siden.  Mens man i mars 2020 så for seg fullstappete intensivavdelinger, respiratorer og mulig død og i 2021 var usikker på hva som var mest dødelig av vaksine og korona er det ingen som hever på øyebrynet en gang når det deles bilder av positive koronatester på sosiale medier. Hvit brikke med to røde streker er så “last year”. Korona-smitte drar ikke klikk som det en gang gjorde. Utrolig irriterende her jeg ligger og hoster til jeg nesten spyr.

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Hadde de to røde strekene dukket opp for bare et par, tre måneder siden hadde jeg satt alle Drømmehuset beboere i karantene. Gamle Gubben Grå hadde ikledd seg munnbind, hansker og rustning og forvist meg til gjesterommet med streng beskjed om å ringe og gi beskjed før jeg tuslet ut på do. Det hadde liksom blitt litt mer action da.

Men neida. Ikke en gang korona klarer jeg å få til “rett tid”. Ikke rart jeg aldri når bloggtoppen.  En mager trøst at kongen, altså Kong Harald ikke noen bloggkonge, også testet positivt i dag.  Jeg og kongen… Selv om jeg tror kongens positive test har mer nyhetsverdi enn min.

En ny hostekule får lungene nesten til å vrenge seg. Gamle Gubben Grå som sitter i andre enden av stua ser ikke opp fra boka en gang. Tviler på at jeg får han til å hente drikke, lage middag eller reise til byen å kjøpe marsipanegg. Sånne med frø.

Har jeg fortalt at jeg har hodepine? Og at halsen føles som sandpapir? Det er faktisk utrolig synd på meg…..

Hva skjer nå?? Hjelp, nå har jeg begynt å hallusinere også!! For der kom jammen Gamle Gubben Grå og satte en kanelbolle foran meg, og spør forsiktig om jeg vil ha kaffe.