Jeg kom over dette eksemplaret av Sult av Knut Hamsun da vi var innom en bruktbutikk her om dagen. Boka kom ut i 1944, og da Gamle Gubben Grå og jeg satt og koste oss med en kopp kaffe litt etterpå ymtet jeg frempå om at det kanskje var førsteutgaven. Gamle Gubben Grå så tvilende ut til den teorien. Jeg og når jeg tenkte meg om. Knut Hamsun var en etablert forfatter lenge før andre verdenskrig brøt ut, Sult regnes, hvis jeg ikke helt har glemt hva jeg lærte på gymnaset, som den romanen han slo igjennom med. Da burde den være utgitt lenge før 1944.
Jeg måtte selvsagt google. Sult kom ut i 1890. Etter utgivelsen av Sult var Hamsun nøye med å påpeke at hans «arbeid» ikke er noen «roman», men «en bok».
Han skrev til Georg Brandes som var en kjent litteratur-kritiker: «Min Bog maa ikke betragtes som en Roman. Der er nok af dem, som skriver Romaner, naar de skal skrive om Sult – fra Emile Zola til Kielland…Og er det Mangelen paa det Romanagtige, som kanske gør min Bog monoton, saa er jo det bare en Anbefaling, eftersom jeg simpelthen havde bestemt mig til ikke at skrive en Roman.»
Så da vet jeg det. Jeg har ikke kjøpt en roman. Jeg har kjøpt en bok.
Denne utgivelsen fra 1944 kom ut på Gyldendal forlag. Den er illustrert med tegninger av Tore Hamsun.
Jeg måtte google på ny, og ja. Tore Hamsun er sønn til Knut Hamsun.
I 1944 var Tore Hamsun sjef for nettopp Gyldendal Norske Forlag etter at Harald Grieg som var administrerende direktør for forlaget fra det ble opprettet i 1925 og helt frem til 1970 var blitt arrestert. Sikkert av tyskerne. Dette var jo under andre verdenskrig.
Vet dere forresten at Knut Hamsun var med på å starte Gyldendal Norske Forlag? Det var nytt for meg.
Sult er skrevet i jeg-form. Hovedpersonen er en fattig og ukjent ung mann som prøver å livnære seg som forfatter i Kristiania, «denne forunderlige byen som ingen forlater før han har fått merker av den….»
Han lever konstant på sultegrensen, og forsøker desperat å holde verdigheten oppe.
I Sult viser Knut Hamsun hvor desperate mennesker blir når de er fattige og sultne.
Jeg synes det er en passende bok å lese i disse dager.
“Sult” er en fantastisk god bok. Der vi får følge den navnløse hovedpersonen som lever en fysisk og psykisk utmattende tilværelse som fattig og sultendende i Kristiania. Nå minte du meg på at jeg må finne den fram i bokhyllekaoset å lese igjen, med nye øye… sikkert minst 20 år siden sist.
En annen sak fra ditt forrige innlegg, så kan Jeg opplyse om at oljefondet nådde all time high i dag med den nette sum av
15 774 370 033 315, For ordens skyld så opplyser jeg om at denne fantasi tallrekken starter på 15 tusen milliarder osv osv. .
Når all forskning viser at fattigdom veldig ofte går i arv. Så er det kanskje ikke så lurt å spare alt til fremtidige generasjoner, når flere og flere barn i dagens generasjon vokser opp i fattigdom og de triste og tragiske følger det ofte får , Noen havner i den økende barne og ungdomskriminalitets statistikken. Trist men sant, Det handler ofte om utenforskap. Og det kan vi faktisk gjøre noe med. Ikke bare staten, men hver og en av oss. Det handler om å bry seg.
Kos deg med boken. Den er like aktuell, dessverre.
Jøss, er den så gammel? Og tenk at jeg ikke har lest den. Den er vel et must. Også i disse dager.
Du får finne deg et eksemplar i en bruktbutikk eller på biblioteket.