Livet skal være som en vakker forsommerdag. Som en klar junihimmel skal livet strekke seg foran deg. Kanskje noen få hvite skyer i horisonten, en eksamen man gruer litt for, usikkerheten om man får drømmejobben man har søkt på eller vinner budrunden på drømmeboligen. Slike skyer som mer skaper litt spenning, litt driv. Ingen tunge, truende skyer og langt i fra en gråværsdag med tåke og piskende regn. Blank og stille skal fjorden ligge, det er ikke rom for et opprørt hav med storm i kastene når vi skal leve våre perfekte liv.

Curling-foreldre. Vår generasjon voksne ønsker at våre unge skal skli gjennom et skinnende speilblankt liv uten en eneste hump eller hinder. Et helt liv uten at noe lugger, bremser eller gir friksjon.  Vi går foran og ordner opp, feier vekk alt som kan spolere den glatte fasaden. Fjerner alt som kan være vondt og vanskelig så det kjæreste vi har bare kan seile avgårde i et speilblankt fantasiliv.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Gang på gang har jeg vært der når bråbremsen kommer. Når speilfasaden har slått sprekker. Når unge voksne finner ut at livet ikke alltid er en dans på roser. Noen ganger stiller jeg meg undrende på hvor liten hump, hvor liten utfordring, som skulle til for å velte hele livet.

Et ungt par.  Bryllupet sto for tre år siden.  I juni. Sola skinte fra klar blå himmel,  fullsatt kirke, fantastisk fest.  En perfekt dag.  Drømmeboligen hadde de flyttet inn i få uker tidligere. En flott enebolig i et nytt boligfelt litt utenfor sentrum.  Spennende stillinger begge to. Livet leker!  Prinsen kom etter et års tid.  Lykken var fullkommen. Nå er Prinsen to år, stor barnehagegutt, og paret venter barn nummer to. Ei lita prinsesse, slik de har planlagt.
…..Så viser ultralyden det den ikke skulle vise. En ung mor oppløst i tårer forlater legekontoret.
For ultralyden viser at den lille der inne ikke er den Prinsessa de drømte om, men derimot en fantastisk liten og feilfri Prins nummer to.
Det må sykemelding, krisepsykiatri og sorgbearbeiding til før mor klarer å møte Prins nummer 2 velkommen til verden noen måneder senere. (Og arkitekttegninger, banklån og et løfte fra barnefaren om at de må få barn nummer tre, et fjerde soverom og en leilighet til Au-pairen.)  Hun hadde alltid tenkt seg to barn, Storebror og Lillesøster.  Verden var urettferdig, rå og brutal som ikke ga henne det hun drømte om.
Jeg som har to barn på kirkegården prøver meg med to velskapte barn, hva kan være bedre enn det. Men jeg er bare ei gammel kjerring som ikke skjønner noen ting..

Vantro ser han på meg. Hvordan våger jeg? Står jeg, gamle kjerringa,  og påpeker mangler og svakheter ved det han nettopp har lagt frem?
Er jeg, gamle kjerringa, frekk nok til å irettesette HAN! Han som har gjort kometkarriere i firmaet. Ung og fremadstormende har han sklidd på en friksjonsfri himmelstige til han nådde lederstillinger han hadde i dag, og så kommer jeg og hevder at det er feil og mangler ved arbeidet hans!
Etterpå gråter han på skulderen til sin nærmeste underordnede. Hun trøster og ringer meg. Jeg får en skjennepreken for å ha vært “slem” mot sjefen over alle sjefer. Det er ikke så lett å være sjef, får jeg høre. Nei. Det er sikkert ikke lett, det er derfor firmaet betaler deg en million i årslønn. Jeg, som ser svakhetene i arbeidet ditt tjener under halvparten. Det er flere som kan finne livet urettferdig til tider.

I kommunestyresalen denne uka måtte vi representantene sitte skolerett mens en kommunalsjef kalte kritiske spørsmål for anklager og beskyldninger.  Ja, det var i grunn mange nede på rådhuset og så blant representantene som følte seg anklaget når politiske meninger forsøkte å argumentere for et annet politisk syn.

Det er noe galt når enhver motbakke i livet fører til sammenbrudd med behov for profesjonell hjelp.
Når all uenighet ses på som anklager og bebreidelser.  Og alle forventer å seile gjennom livet på en speilblank fasade. Ingen problemer, ingen humper, ingen kritiske spørsmål. Vi kan alt og vet alt og nåde den som våger å stille spørsmål med det.

.