Tar vi oss tid?

Helga er over og hverdagen er tilbake. Mange ar fulle avtalebøker og haster av sted. Ser frem til neste helg, neste fridag, neste ferie. Spesielt neste ferie. Da skal vi reise. Reise et eller annet sted og oppleve verden. Jo lengre vekk fra den trivielle hverdagen dess bedre.

Mange lever for disse pausene i hverdagen. Reisene, feriene, fridagene. Tenker vi noen gang over at det er hverdagene som utgjør selve livet? At reisene og feriene er flotte og fine, at fridager er bra men at det er hverdagene som utgjør mesteparten av livet.

Jeg har løpt på den tredemølla selv, knapt hatt tid til å se opp fra avtaleboka mellom alle gjøremål, Noen ganger usikker på om det er vår eller høst. Det pulserende, hektiske, engasjerende livet jeg elsket.
Jo mer hektisk livet er, jo mer viktig er det å få med seg de små øyeblikkene som er der, bare vi tar oss tid til å sanse de.

Stoppe opp ved en strand og dele den tørre bollen du kjøpte på bensinstasjon med endene som svømmer i strandkanten. Ti minutters pause på stranda. Frisk luft. Jeg lover. De ti minuttene vil kanskje være det du husker best av dagen når du legger hodet på puta til kvelds.

Når helsa har sviktet og dagene er lange og grå. Hverdagene og helgene glir over i hverandre. Avtaleboka skriker tom i mot deg og utfordringen er ikke å finne tid, men å ha overskudd og helse til å komme seg over dørstokken.
Det er så lett å bli sittende der inne på sofaen, lettere henslengt mens du apatisk stirrer på serier og forbanner livet og skjebnen. Føler på urettferdigheten over at nettopp du skulle havne her. I et kjedelig liv hvor kroppen din hindrer deg i å gi livet mening. Da, da trenger du disse små pausene enda mer. Og ja. Slike små pauser kan vi alle klare å lage oss.

Noen ganger trenger du ikke lenger enn ut på trammen før dagen føles litt bedre. Og ja, det er lov å drikke saft av de fine glassene.  Sitte ute på tram eller veranda. Trekke frisk luft inn i lungene og nyte lyden av glade barnestemmer, summende fluer og fuglekvitter.
Sofaen er der rett innenfor dørstokken når du trenger den. Når energien er oppbrukt eller ryggen trenger å strekkes ut. Du trenger ikke sitte ute hele dagen, bare så lenge det føles godt.
Men du, skaff deg en god stol på uteplassen din. Det behøver ikke koste skjorta. Kurvstolene på trammen kjøpte vi for over ti år siden. De kostet 70 kr. på et loppemarked. En av de beste investeringer vi har gjort.

Når helsa har sviktet og su ikke lenger orker alt det du gjerne vil gjøre er det viktig å glede seg over det du får gjort i stedet for å dvele ved alt du ikke orker eller får til lenger.
Vi har hus og hage. Det er mye som skulle vært gjort. På lørdag skrapte jeg rekkverket på trammen. Da skal jeg glede meg over det. I går kom endelig bortglemte pelargonier opp fra vinterdvalen. To måneder etter at jeg først begynte å tenke på det.

Små øyeblikk. De er der hele tiden når man lærer seg å legge merke til dem.
Jeg sitter her ved spisebordet med et pledd rundt skuldrene, knotter ned dette blogginnlegget og nyter en god kopp te. Teen fikk jeg i julegave av Yngste Sønn. Vi skriver mai og fremdeles er det julegaven fra Yngste Sønn som holder meg med mine daglige tekopper. Jeg smiler for meg selv og tar en ekstra slurk av den gode teen. I dag er det en pose med masse ingefær som har fått trekke i koppen. Flere hundre teposer, et halvt års forbruk. En flott julegave fra Yngste Sønn som har varmet og gledet meg gjennom hele vinteren og våren.

Man trenger ikke reise rundt halve jordkloden for å oppleve flotte steder. Jeg vil påstå at de fleste av oss har uoppdagede perler i nærområdet. Utvider du omkretsen å lete etter perler i til å være en times reisevei enten med bil eller kollektivt regner jeg med at opplevelsene står i kø for de fleste av oss.
Du trenger ikke en ukes ferie for å finne gode opplevelser. Det holder med en fridag, eller noen ganger ikke mer enn ett par ettermiddagstimer.

Ikke trenger du tømme sparekontoen heller. En liten utflukt behøver ikke koste skjorta. Og om du ikke er typen som liker å bestige topper eller forville deg i granskogen finnes det nok av urbane perler også. Bildet under her er fra Gulskogen Gård. En liten perle i nabobyen Drammen.

Jeg sier ikke at folk skal slutte å reise, slutte med å glede seg til eksotiske ferier. Jeg har selv vært i Kairo, Venezia og Cannes. Jeg liker å reise, og gjør det gjerne igjen.

Det jeg prøver å formidle er at man kan ikke leve bare for de store opplevelsene og de eksotiske reisene.
Livet består stort sett av alle dagene i mellom disse høydepunktene.  Jeg ønsker å vise at det er mulig å lage seg fine øyeblikk og gode opplevelser også i hverdagen. At de ligger der rett foran oss. Det er bare opp til oss å gripe dem og ta vare på dem.

Lag deg en fin dag. Det fortjener du.

 

 

 

6 kommentarer
    1. Her har du hovedgrunnen til at jeg valgte statusfallet fra selvstendig næringsdrivende til ansettelse i restaurantbransjen. – Jeg hadde, bokstavelig talt, ALDRI fri. Det har liksom ikke all verdens å si om en har penger når en ikke har tid til å nyte særlig av godene av de. Flott hus, bil og fancy feriereiser får liksom en begrenset verdi dersom det koster en all hverdagsgleden.

      1. Den prioriteringen skjønner jeg godt.
        Jeg arbeidet mye i mange år. Tok all overtid jeg kunne få. Pluss mange verv og mer-ansvar. Jeg haddesjelden tid til å sitte på trammen før sola gikk ned.

    2. Jeg er veldig enig med deg – og ja, det er masse uoppdaga rett i nærheten! Bare å gå en bryggesleng – eller sitte på en stubbe rett borti skauen her……… magisk 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg