Jeg er hu der litt stramme, kjipe nabokjerringa som lufta hundene utenfor huset ditt i går. Som sto der på fortauet da du hevet stemmen og skjelte ut to små i rein frustrasjon etter en lang og varm dag. Desverre var inngangsdøra og vinduer oppe i den varme julidagen, så jeg fikk med meg hvert ord.  Det oppdaget du også, litt for sent. Det oppdaget du og etter at du hadde beordra dine to håpefulle til sengs litt over klokka 17 en solfylt juli ettermiddag. For plutselig da jeg hadde passert ble døra smelt igjen med et skikkelig brak.

Vit da dette, småbarnsfar. Jeg har og vært en sliten småbarnsforelder som har skreket til barna mine i frustrasjon etter en lang, varm og slitsom dag. Jeg har og kommet med høylytte trusler om leggetid midt på ettermiddagen eller inndragning av lørdagsgodt. For selvsagt å oppheve restriksjonene når frustrasjonen har lagt seg og vi alle har roet oss litt.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Vit også dette, kjære Småbarnsfar. Jeg satt på terrassen og så deg et par timer tidligere i ettermiddag. Da du kom fra skogen med dine to håpefulle satt jeg på terrassen min. Den ene, kanskje eldste, løpende foran med et utålmodig “Pappaaa! Kom å se på alle edderkoppene” og etter litt nøling “eller hva det er”  Og du kom rolig med en liten til som så litt sliten ut etter turen i skogen. En som muligens hadde litt kortere bein, eller bare ikke var av den like raske typen. Du stoppet opp, så på “edderkoppene”, forklarte at det var bladlus som satt der på hekken min. Den slitne stoppet opp, glad for en pause, men muligens ikke så opptatt av bladlus. Den raske løp videre uten å høre på deg som skulle til å forklare… “Æsj, lus!” Så hun og sprinter ned bakken mot huset.  Jeg smilte for meg selv. Og tenkte : “Så flinke og tålmodige disse unge fedrene er.”

Jeg kjenner hverken deg eller barna dine. Men jeg ser dere jo i nabolaget. Ungene dine er flotte, aktive barn jeg ofte ser løpende eller på sparkesykkel. Som regel blide og glade. Flotte unger fulle av liv. Du og moren må gjøre en god jobb som foreldre.

For vit det, Småbarnsfar.  Det er liv å bli sliten. Det er lov å sette foten ned med tordenstemme når strikken er strukket for langt. Det var ikke en sint tordenrøst jeg hørte. Det var en utslitt, tordenrøst som bare ba om at ungene skulle forholde seg til en ting dere var enige om.  Så når du neste gang ser meg med hundene, hils uten å føle deg brydd. Du har ingen ting å være brydd for. Du oppførte deg akkurat som jeg – og svært mange andre har gjort før deg.