Det er viktig med tradisjoner, så også i dag har Gamle Gubben Grå og jeg vært i byen og drukket kaffe-latte. Ja, vi har gjort noen flere ærend og, både ny hullsleiv og nytt tørkestativ har blitt innkjøpt.
Det er godt å ha han hjemme, og jeg har som vanlig snakket som en foss om alt som opptar meg. Om sykehjemmet som saksfremlegget nå viser at vil ha en kostnad på 1,2 milliarder kroner. Og jeg som har blitt beskyldt for å overdrive når jeg har estimert det til å koste en milliard.
Hvordan skal jeg få politikerne til å forstå at det kanskje er mer økonomisk, mer bærekraftig og mer fornuftig å rehabilitere det gamle sykehjemmet? For vi trenger ikke bare ett nytt sykehjem, men to. Å svi av 2,5 milliarder på å bygge sykehjem har vi ikke råd til hvis vi i tillegg skal ha råd til å drifte de. Og det er vel litt av vitsen ikke sant? Å drifte sykehjemmene? Ikke bare ha tomme praktbygg, men ikke råd til god og trygg bemanning. I kommune-Norge har det vært nok av eksempler på tomme sykehjemskorridorer. Ikke fordi det ikke er folk som kunne ha trengt plassene, men fordi kommunene ikke har råd til bemanning.
Og når vi snakket om kommuner og økonomi! Om en snau måned får vi på Rødt Ringerike storfint besøk. Da kommer stortingsrepresentant Tobias Dreveland Lund på dagsbesøk til oss her på Ringerike. Han sitter i kommunalkomiteen. De har relativt stor påvirkningskraft på Kommuneøkonomien. Vi driver og syr sammen et program for dagen nå. Jeg tror dere skjønner at det engasjerer denne kjerringa. Utrolig hvor mange kreative ideer som dukker opp I denne kjerringas hode, spesielt når jeg ligger våken om nettene og ikke får sove. Heldigvis finnes det fornuftige folk i Rødt som kan bremse de villeste ideene.
Som dere skjønner denne Kjerringa og Gamle Gubben Grå sitter ikke med foldede hender og snakker med lav og alvorlig stemme om sykdom, kreft, cellegift og død. Livet fortsetter, og vi er de samme som vi var i starten av sommeren.
Nei, det er ikke snakk om fortrengning. Vi snakker selvsagt om sykdommen også. Den styrer hverdagen til Gamle Gubben Grå relativt mye med opp til flere behandlinger og undersøkelser hver dag. Selvsagt er jeg interessert i hvordan dagene hans arter seg, om han føler seg bedre eller dårligere, og hva de forskjellige prøvene viser. Så ja, sykdommen preger livene våre. Men det er ikke det eneste vi tenker på fra vi står opp om morgenen til vi legger oss om kvelden.
Jeg tror at det er viktig når sykdom rammer, at man passer på å være noe mer enn kun den syke. Alle er jo så mye mer enn det, og det er ikke sykdommen som definerer deg som menneske.
Jeg tror ikke man kan tenke seg frisk, men jeg vet at man kan tenke seg syk. Derfor tror jeg og st man kan tenke seg friskere. Man får det i det minste bedre hvis man ikke graver seg ned i alt som er trist og leit og maner frem værst mulig utfall.
Vi tar dagene som de kommer. Alvor og moro hånd i hånd. Latter og tårer likeså. Dagene våre har rom for alt.
Dere ser ut til å takle dagene på en god måte. Fint å ha noe å engasjere seg i, og ikke bli “oppslukt” av sykdommen. Uansett hvor tøft det er, så er det godt å få tankene på noe annet. Synes det er veldig leit at mannen din er syk, og ønsker han og dere alt godt fremover. <3 Og det er så riktig det du skriver om å ta i bruk det som allerede finnes. Må jo være rimeligere å oppgradere enn å bare bygge nytt..
Det er garantert rimeligere, hvis man ønsker å utrede det på en ordentlig måte.
Takk, vi prøver å takle det på vår måte.
Når jeg fikk beskjed om at jeg hadde kreft, fant jeg ut at jeg måtte finne noe som gjorde at jeg slapp å tenke på det gjennom behandlingen. Et sted jeg ble oppslukt av noe annet, så tankene fikk hvile. Vi alle har vel hver vår overlevelses taktikk for å komme gjennom tøffe tider.
Ja alle må finne sin vei.
Viktig med tradisjoner med kaffe og hygge! Godt å lese at kaffen er i fokus sammen med samtaler om alt!
Vi lever så mye som før som mulig. Kaffe-latte hører med, og vi kan jo ikke bare snakke om sykdom. Selv om vi gjør det og.