I dag pustet jeg dypt inn og ut et par ganger, stålsatte meg og satte kursen mot Drammen.  Jeg skulle levere pc’n jeg har disponert som tillitsvalgt tilbake til arbeidsgiver.

Å skille seg av med PCen var selvsagt ikke problemet. Men dette var det endelige farvell med tiden som tillitsvalgt.  Og det, det er vondt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Å slutte som radiograf var vanskelig. Men det hadde jeg ikke helse til å fortsette med.  Det innså jeg selv. Det var ingen vei tilbake, samme hvor mye jeg ønsket. Jeg vil aldri klare å fylle rollen som radiograf igjen, og det er noen år siden jeg gjorde det.

Men tillitsvalgt. Den rollen har jeg følt at jeg har fylt rimelig godt. Selvsagt har jeg ikke vært på topp bestandig. Selvsagt kunne jeg ha gjort ting annerledes.  Men sånn i det store og hele mener jeg selv at jeg har fylt de  rollen rimelig bra, og jeg hadde fremdeles mer å gi. Det å ta det endelige farvel med den biten var værre.

Jeg trakk meg selv. Det var min beslutning. Men og det eneste jeg kunne gjøre. Arvtakeren overtok for et par måneder siden  full av pågangsmot. Antakelig kan det være sunt med ny person.  En del oppgaver ble kanskje mer rutine. Nytt menneske ser nye muligheter og nye løsninger. Vervet er sikkert i trygge hender.

Vemodet handler jo ikke om at jeg tror jeg er uerstattelig, men snarere at jeg innerst inne ikke ønsket å bli erstattet.  For tillitsvalgt-livet har vært noe av det som har gitt spenning, engasjement og liv til livet. Det er en arena jeg har trives på, og en rolle som har vært en viktig del av min identitet. Det er tøft å ta farvel med en del av seg selv.

Nå er PCen levert. En dør er lukket for godt. Merkelig nok føltes det godt da jeg kjørte fra Drammen. Nå venter nye oppgaver og nye utfordringer.  Nå kan jeg bruke alt mitt engasjement på politikk, og politikk er tro det eller ei enda morsommere enn tillitsvalgtsjobben.

I tillegg har jeg helt på egen hånd skaffet meg en jobb jeg trives i.  Ingen sykemelding, ingen støtte fra NAV.  Jeg skaper meg et liv, fremtiden ser langt fra trist ut. Det er jeg selv som bestemmer hva jeg nå skal fylle livet mitt med. Jeg tror det blir bra.