På mandag var jeg på en solidaritetsmarkering for Palestina arrangert av Den Palestinsk Norske forening og Palestinakomiteen her på Ringerike.
På et lerret på torget flimret navnelista over de mange døde den siste måneden på Gaza. Det var og bilder av noen av barna som har blitt frarøvet sin fremtid. Ikke blodige bilder av sønderrevne barnelik, men bilder av slik de så ut. Glade barn, sjenerte barn, barn som barna våre, eller barnebarna.
Det var fine appeller. Sterke ord. Grufullhetene i det som skjer på Gaza og Vestbredden blir om mulig enda tydeligere når du står slik på et torg en iskald og mørk novemberkveld.
Jeg kjente tårene sprenge på, og det var ikke bare på grunn av kulde.
La Gaza leve! La barna leve!
Det var lett å rope med på slagordene som roptes over torget.
Etter markeringen gikk jeg i kirken. Kirkens Bymisjon skulle ha sin årlige gratiskonsert.
Det var en nydelig konsert. Den startet med at Frøydis Grorud kom vandrende inn midtgangen mens hun spilte på saksofon. Finnes det noe mer herlig instrument enn saksofon?
Det var godt å komme inn i lyset og varmen i en fullsatt kirke. At jeg fikk en litt dårlig plass på siden slik at en diger søyle stengte for mesteparten av utsikten til det som skjedde på podiet gjorde ikke så mye. Jeg er på konsert for å høre, ikke se.
Det var en flott konsert. Fengende musikk, musikere som ga alt. Fra før nevnte Frøydis til Frode Alnes og en hel del andre musikere jeg dessverre ikke husker navnet på. Et publikum som koste seg, lo på de rette stedene, sang med og virkelig viste at vi koste oss. Og en entusiastisk programleder som virkelig bidro til å få opp stemningen.
Jeg koste meg. Jeg koste meg virkelig.
Også i kirken kjente jeg tårene brenne i øyekroken.
Kanskje mest fordi kontrastene inne i meg selv ble litt vel store.
Når en operasanger med en kraftfull stemme fylte kirkerommet med en fantastisk versjon av What a Wonderfull World ble kontrasten til alle de Palestinske skjebnene jeg hadde hørt om på torget litt vel stor.
Det er ikke en fantastisk verden. Ikke for alle. ikke i våre dager. Kunne den bare bli det.
Skjønner godt det ble kontrastfylt! 🙁 Ikke greit med alt som skjer rundt i verden nå :-/
Kontrastene ble litt store – men det var fint det og.
Dette må ha vært en dag med følelser ja. Kontraster her.
Og den sangen, da hadde vel de fleste begynt å tute ja. Men høres ut som likte å være i kirken.
Det ga god mening – godt og vondt..
Ja det var en fin stund i kirken. Flott konsert. Det var bare at kontrastene i tankene ble litt store.
Thank you for you support. Really warms the heart. I knew there is evil in the world, but not this degree. Nice to see that there are good people with functioning hearts in this world. I lived in Norway for couple of years, now living in the “holy” land. Somewhat shocked actually that there are so many heartless people (as can be seen e.g. in Nettavisen comments section) who support the oppressor no matter what, seems merely due to sick hatred of Islam. Best wishes to you 🙂