Telefonvekking…..

En liten morgen dorming ble brått avbrutt av at hustelefonen ringte. Et raskt blikk på klokkeradioen viste at klokka var 07.45 en tidlig 2. juledag.  >Man rekker mange tanker på de få skrittene fra senga og ut til telefonen i gangen. Hvem ringer så tidlig en 2. juledags morggen.

Første tanken går til min kjære Mamma, hun kan være litt av en telefonterrorist og hun og Pappa har en litt annen deffinisjon av hva som er tidlig morgen, men før klokka 08.00 en 2.juledag.. er i tidligste laget selv for dem. “Dette bør være en god grunn, Mamma#” tenker jeg  før redselen for at det skal være noe galt med en av dem slår inn. Foreldrene mine er gamle. Det kan jo fort skje noe med gamle folk.  Rakk og å tenke at svigerforeldrene mine er like gamle og at det kunne ha skjedd noe med dem.

I det sekundet røret ble løftet av og blikket falt på vegguret i gangen slo tanken inn. Det er et kvarter til dagvakta på jobben begynner. Kanskje dagvakta er syk, og jeg må på jobb  – eller at vakta på Gamle Gubben Grås arbeidsplass som er syk og at det er han som må på jobb. Jeg håpet det var hans arbeidsplass. Følte liten motivasjon for jå avbryte julefrien så raskt og brutalt.

“Hei, Det er din høyst elskede datter som ringer” sier det muntert i andre enden av røret. Jeg kjenner pulsen stige litt, men bare litt. Dateren der oppe i nord, og noe alvorlig galt kan det ikke være det hører jeg på stemmen. Men hvorfor ringer hun på et klokkeslett som i hvertfall er veldig, veldig tidlig i hennes tidsregning?  Jo hun skal i barnedåp i dag til en fjern slektning av Sambo. Hun fikk beskjed om denne barnedåpen litt sent og har ikke rukket å planlegge så mye midt i julestria. Så spørsmålet var, hvor kort kjole er for uanstendig kort til å bruke i kirken? (Garderoben inneholder svært få kjoler som ikke er korte, og bunaden hennes  henger trygt her hjemme i skapet mitt. i påvente at hun skal forstå hvor kjekkt et slikt antrekk er.)

Det er godt at det fremdeles er meg som blir oppringt når livets små og store problemer dukker opp.  Godt å føle at man kan være til hjelp selv om avstanden er 140 mil.

2 timer senere er hun på tråden igjen.. “Mamma, hva skriver man egentlig i et dåpskort?”

(Bilde gra google.no)

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg