Der var du igjen…

Det er noen dager siden nå.
Jeg skulle bare en snartur innom Kiwi.
jeg la merke til deg  på lang avstand. Du så eldre ut.. De høye vikene du en gang pleide å dekke til med krøllene dine, var blitt en stor bukt. Krøllene var borte,
Litt forundret registrerte jeg at jeg i grunn kjente deg mest igjen på ganglaget.  Men har aldri tenkt på tidligere at det var noe spesielt med ganglaget ditt.
Vi møtes i kassa.
Du står i kø. og snur deg når jeg stiller meg opp u køa bak nabokassa.  Du høres ikke overrasket ut når du får øye på meg.
“Fotballkamp snart” sier han som en forklaring på 6.pakken med øl som han setter på rullebåndet.
“Sunt kosthold” sier jeg og nikker mot hamburgerne og pommes-frittes som er på mitt rullebånd.
Blikkene våre møtes.
Jeg har så mange spørsmål.
Har du blitt operert?
Har du det bra?
Hvordan går det med deg – egentlig?
Blikket ditt sier; “Jeg vet du har mange spørsmål. Men ikke her. Ikke nå.”
Da de få varene dine er pakket ned i posen går du litt nølende og med et blikk på meg ut av butikken. Du har observert at jeg ikke er alene i butikken. Tennåringssønn pakker varene med raske, litt utålmodige bevegelser ned i handleposen.
Det er snart fotballkamp.  Du har noen som venter på øl og TV -spenning.
Når vi kommer ut på parkeringen, kjører du vekk. Em hånd løftes fra rattet til en hilsen.
Så er du borte igjen.

 

 

50 års gave – Ett døgn med Svigermor…

I går var jeg sliten og lettere gretten da jeg kom hjem etter endt arbeidsdag.  Jeg skjelte og smelte  litt fordi jeg mente at Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn kunne bidra med litt mer husarbeid og vedlikeholdsarbeid i heimen.   Så etter å ha laget middag, luket jordbær og sikkert gjort mer enn det inntok jeg horisontal stilling på sofaen.  Egentlig surmulte jeg. Jeg hadde bedt Gamle Gubben Grå finne en slipemaskin til meg blant alt rotet i garasjen slik at jeg fikk slipt de hagemøblene jeg liksom skal pusse opp. Men han adlød ikke umiddelbart.

Det er ikke lett å finne roen når man ligger på sofaen og er sur.
Lettere blir det ikke av en hund som maser og vil ut på tur. (Yngste sønn sitt ansvar i dag, men han ligger og sover på pallesofaen på verandaen etter endt arbeidsdag.) Som om ikke Kjøteren og bråket hans er nok, så ringer telefonen.  Gamle Gubben Grå tar den raskt.  Det er sjelden hustelefonen ringer. Det er en av fire muligheter. Mine foreldre, Svigermor, Datteren eller telefonselger. Uansett hvem det var, var et blikk på meg nok til å forstå at jeg var i stand til å drepe vedkommende gjennom telefon hvis jeg hadde måttet reise meg fra sofaen for å ta telefonen.

Det var Svigermor.
Jeg trengte bare lytte et par sekunder til samtalen for å slå fast det. Så jeg snudde ryggen til verden. Forsøkte å puste rolig, og hadde et lønnlig håp om at nå som Svigermor hadde fått Gamle Gubben Grå opp fra sofaen, så ville det føre til litt fortgang i å finne den slipemaskinen. 
Men Gamle Gubben Grå kunne ikke ha tolket humøret mitt godt nok. Nå sto han ved  sofaen og rakte telefonen mot meg.  Svigermor ville visst snakke med meg. 

Svigermor ville snakke om min fremtidige 50 års dag.  “Det er jo ikke lenge til”  Jeg nektet.  Det å fylle 50 er en milepel jeg ikke ser ubetinget positivt på.  Jeg føler meg gammel, og forsøker å fortrenge det faktum at jeg, JEG; blir 50 så lenge som overhode mulig. OG Det er godt over en måned igjen.
Men Svigermor var ikke til å stoppe. Jeg var snart 50, og det var visst bare å innfinne seg med det. 

Hun tenkte å gi meg – og Gamle Gubben Grå en tur til Oslo i 50 års gave.
Først skulle vi på Rekecruise i Oslofjorden, fr så å overnatte hos henne. Få frokost og så skulle vi på et spel på Akershus Festning, såkalt vandreteater dagen etter sammen med henne.
Kunne det vært av interesse? .Og hvilke dager kunne passe? 

JA: Svigermor. Det kunne være av interesse.
Faktisk står både Rekecruise i Oslofjorden og Vandreteater på Akershus på lista over ting jeg har lyst til å gjøre i sommer. 
Vi ble raskt enige om dag, og Svigermor skulle ordne med billetter. 
jeg hørtes kanskje ikke så entusiastisk ut i telefonen, men svigermor, det skal litt til å snu humøret fra piss-sur kjerring som furter på sofaen til strålende blid Svigerdatter på få sekunder.

JEG ble glad. Og jeg gleder meg. 

Men det er fremdeles lenge, veldig lenge til jeg blir 50.

 

 

En gågate til besvær

 

Har dere hørt noe så idiotisk.
De har anlagt ei gågate – i Hønefoss!!!! Gågate – i rånerenes hovedstad, eller nei. Det er jo Notodden.
Men ei gågate i Hønefoss, hva er vitsen med det? 
Hadde de nå lagt den litt ute i distriktet, på Sokna eller Nakkerud, så kunne vi ha skjønt det.  Men midt i sentrum- utenfor kjøpesenteret!!!
Hvem er det som kan finne på å vandre rundt i en by?
Og hvem gidder å gå til et kjøpesenter når det finnes parkeringshus på toppen av kjøpesenteret? 
Hallo. Bilen er oppfunnet. Vi skriver 2016 på kalenderen.

 

Vi har gågate i Hønefoss allerede.  Har hatt det lenge.
Allerede på 80 tallet, eller var det slutten av 70 tallet? tok de å lagde gågate av hele Søndre Torg og noen gatestumper ut fra torget. Det burde holde i massevis.
Da tok d rundkjøringa på torget fra oss. 

 

Rundkjøringa,.
Selve symbolet på at Hønefoss var en by.
Jeg husker hvor moro det var å sitte ved et vindusbord på Torvkafeen og se ned på rundkjøringa og følge bilene som kom fra alle kanter og kjørte rundt og ut en eller annen vei. 
Stakkars unger som vokser opp i dag, sier nå jeg. Hva skal de se på når de er på Torvkafeen og tida faller litt lang mens de voksne skravler? 
Nå er jo ikke Torvkafeen mer.  Det er sikkert gågata sin skyld, 
Nå sitter de voksne ute på torget på fortauskafeer mens ungene klatrer i klatrestativ eller leker i fontena. 
Nei, byen er ikke som den engang var.

Trafikksikkerhet skylder dom på.
Det er da ikke bilistenes skyld at kjerringer fulle av handleposer, gåstoler og barnevogner virrer ut av kjøpesenteret og rett ut i gata som forvirra høns! 
Var det trafikksikkerhet man var opptatt av, kunne man jo bare stenge dørene.  Folk som ikke klarer å ta seg inn via parkeringshuset og heiser og rullebånd, har vel i grunn ikke noe i et kjøpesenter å gjøre.

Og nå skal dom liksom lage gågate i Norderhovsgata. 
Lykke til sier nå jeg.
De snakker så fint om fortauskafeer og hyggelig bymiljø.  Men, Hallo, det er vel bare de mest innbarka røykerne som vil sitte i  vaklevorne stablestoler på fortauet utenfor Burger King mens bilene suser forbi noen meter unna bordkanten.
Gågate eller ikke gågate. Trafikken i Norderhovsgata kommer til å fortsette som før, sann mine ord.

Det skal mer enn et par skilt og noen solide betong-blokker til for å få Hønefossingen til å endre kjøremønster.