Du må ikke sove- eller gi faan…

I 1937skrev Arnulf Øverland diktet “Du må ikke sove” for å vekke folk, få de til å reagere. Få de til å se hva som skjedde i Tyskland og andre europeiske land på 30-tallet. Advare mot hva som kunne komme.  Til døve ører.  

Du må ikke sove, du må ikke sove
Du må ikke tro at du bare har drømt
i går ble jeg dømt

Det er på tide å våkne når justisministeren sprer usannheter og hatretorikk på sosiale medier uten at det får noen følger.  Statsministeren leer knapt et øyelokk før hun blir tvunget til det.   Saken gjelder om mennesker skal straffes uten dom – uten mulighet for å bevise sin uskyld. Uten at domstolen kan overprøve politiets mistanker. 

Du mener det kan ikke være sant
så onde kan ikke mennesket være
Det finnes da skikkelig folk i blant
Bror du har mye å lære.

Tror du meg ikke? Gå inn på Regjeringen.no.  Søk fakta på nøytrale nettsider. Sett deg inn i hva saken gjelder. Hva uenigheten består i Frp og Høyre ønsker å frata mennesker norsk statsborgerskap – uten at det skal prøves for domstolen før avgjørelsen tas.  
Jeg trodde jo at de vi har valgt til å lede landet var skikkelige folk.  Jeg er ikke enig i deres politikk, men jeg trodde at de var oppegående mennesker selv om de ønsker en annen samfunnsutvikling, en annen politikk enn det jeg selv ønsker.  
Jeg kjenner mange bra folk både i Frp og Høyre. Jeg ønsker ikke å demonisere noen.  Men å spre slik hatretorikk, som det justisminister Sylvi Listhaug her gjør – kun fordi hun ikke får lov til å straffe mennesker uten at saken er prøvd i rettsapparatet får meg til å undres.  

Du må ikke gå til ditt kjøpmanskap
og tenke på hva der gir vinning og tap
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det.

Du må ikke sitte passiv hvis du mener at det er feil at folk skal straffes uten dom.  Denne gangen er det mulige fremmedkrigere.  Hvem blir det neste gang?  Meningsmotstandere? Folk som er politisk uenig med Listhaug?  Er det dit vi ønsker at samfunnet vårt skal utvikle seg?

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig. Stakkars dem.
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett der ikke rammer deg selv.

Forslaget om at regjeringen ønsket å frata Fremmedkrigere og andre de mener kunne være til fare for rikets sikkerhet fikk ingen reaksjoner i media.  Ingen storm. . De fleste av oss var ikkeklar over det en gang.  Det var først når Listhaug postet Fb innlegget sitt og folk begynte å undersøke saken, at folk begynner å reagere.
Fabian Stang, sier at Sylvi Listhaugs uttalelser bør tes i hjel.  Heldigvis ble de ikke det.  Da hadde vi jo ikke blitt klar over hva regjeringen Solberg egentlig ønsket å få gjennomslag for.

Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør
De puster på hatets og ondskapens glør.

Sylvi Listhaug vet akkurat hva hun gjør.  Hun puster på de ulmende glørne til Fjordmann, til ABB og alle de andre.  Hun hisser opp bermen , som ikke lenger bare er noen einstøinger bortgjemt på mørke gutterom og i mørke kjellerstuer, Men som nå, tydeligvis har fått sete i regjeringen. 
Vår justisminister sprer hatretorikk.  Det kan vi ikke tilgi.

Jeg skjønte det ikke. Nå er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde på fremgang. Jeg trodde på fred
på arbeid, på samhold, på kjærlighet.

Jeg trodde virkelig at høyresiden i norsk politikk ikke var så høyre-ekstreme som sine brødre og søstre rundt om i Europa.  Jeg synes Høyre her har vært mer moderate Jeg har hatt respekt for Høyre, ikke vært enig i politikken, men likevel…  Fremskrittspartiet har jeg vel hatt litt mer tvil om,  men har ment at Siv Jensen har dratt partiet i retning mot et seriøst parti til tross for mange løse kanoner.
Sylvi Listhaug er ikke en kløs kanon.  Hun er landets justis- og beredskapsminister..

Jeg roper i mørket -å kunne du høre
Det er en eneste ting å gjøre
Verg deg mens du har frie hender
Frels dine barn, Europa brenner

Frihetspartiet i Nederland, far og datter Le Pen i Nasjonal Front i Frankrike, Alternativ for Tyskland (AFP), Lega Nord i Italia. Høyrepopulistiske partier som har hatt stor fremgang i Europa de siste årene – og det er flere av dem.
De høyrepopulistiske partiene i Europa har arbeidet hardt med å gjøre partiene mer spiselige, få vekk nazist- og fasiststempelet.
Deres viktigste strategiske grep er å holde balansen  og være akkurat passe fremmedfiendtlige. De har og en felles strategi på å komme med sjokkerende uttalelser, slik som Sylvi Listhaug gjorde før helgen, og moderere seg hvis de blir konfrontert, slik Erna Solberg og en del av   Høyre prøver nå. 
Høyrepopulistiske partiers retorikk og politikk har trolig ført til at samfunnet utvikler seg til et kaldere og mer menneskefiendtlig samfunn.
Det viktigste vi kan gjøre, er ikke som Fabian Stang hevder, tie dem i hjel.  Det viktigste vi kan gjøre er å ta de Høyrepopulistiske lederne på alvor, og konfrontere de med deres menneskefiendtlige ideer.

Jeg tenkte Nå er det noe som hender
Vår tid er forbi – Europa brenner

 

 

Jeg blir skremt….

 

Hadde Sylvi litt ukritisk etter en lang arbeidsdag trykket liker på en facebook oppdatering fra en eller annen, kunne jeg til nød ha forstått det. Det er fort gjort å trykke like på noe man synes er en god formulering når man skroller nedover på telefonen i sånn litt avslappet modus på vei hjem bak i statsrådbilen.
Men Sylvi Listhaug, landets justisminister, poster et fb innlegg med egne kommentarer klokka 08.35 en lørdag morgen. Midt blant lørdagsfrokost, og helge-kos med familien poster landets justisminister sitt politiske budskap. Arbeiderpartiet skal i følge henne mene at rettighetene til terrorister er viktigere enn landets sikkerhet.  Sterkt budskap fra landets justisminister.

Hva er bakgrunnen for en slik uttalelse? 
Bakgrunnen er at Sylvi Listhaug, landets justisminister, ønsker å nøre opp under det hatet og de vrangforestillingene om Arbeiderpartiet som førte til den største terrorhandlingen på norsk jord.  Sylvi er ikke dum. Hun vet akkurat hva hun gjør – og det er bevisst.   Jeg blir redd når landets justisminister bevisst bruker løgn for å fremme sin hatretorikk mot politiske motstandere.

For selvsagt er det ikke sant at Arbeiderpartiet og de andre ansvarlige partiene på stortinget mener rettighetene til terrorister er viktigere enn landets sikkerhet, og det vet justisministeren.  Lovforslaget som var oppe til behandling i var et todelt forslag.
Den ene delen, som flertallet i komiteen innstilte på å vedta, var at det som del av straffedommen mot personer med dobbelt statsborgerskap som er funnet skyldig i visse straffbare handlinger (herunder terrorhandlinger) og som i tillegg har ?utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser?, kan dømmes til å miste sitt norske statsborgerskap. Denne delen av forslaget vil derfor sikkert bli vedtatt, som ny paragraf 26a i statsborgerskapsloven.
Den andre delen, var at også personer (med dobbelt statsborgerskap) som ikke er dømt for noe straffbart forhold, skulle kunne fratas sitt norske statsborgerskap, dersom vedkommende har ?utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser [?] av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser?. Regjeringen hadde forslått at dette kunne avgjøres administrativt (det vil si av forvaltningen), slik at vedkommende person eventuelt selv må bringe vedtaket inn for domstolene, dersom han/hun ville få vedtaket overprøvd.

Det var flertall for å vedta selve hjemmelen, men flertallet mente at det kunne være snakk om et så vidt inngripende vedtak, at det ? i likhet med de tilfeller der det samme skjer som ledd i en straffesak, burde besluttes av domstolene

Jeg er redd fremmedkrigere.  Jeg er redd for hva hjernevasking og radikalisering kan få de til å gjøre.
Men jeg er enda mer redd for å innføre unntaksordninger som forringer Grunnloven og  den rettsstaten jeg er så stolt av å tilhøre.  Lov og orden er viktig for meg.  Man straffer ikke mennesker uten at de får muligheten til å motbevise anklagene.  Domstolene dømmer, ikke politiet – og ikke justisministeren.

Jeg blir skremt og redd når landets justisminister poster slike fb oppdateringer og på den måten heller bensin på glørne til de miljøene vi vet tidligere ulmet rundt på gutterom og i mørke kjellerstuer, men som nå blir mer og mer vanlige holdninger langt inn i regjeringskontorene.  Når radikaliseringa fremmedhatet og fremmedfrykten har kommet så langt at det har nådd landets regjering og en person med så radikaliserte holdninger har fått sete ved kongens bord som, av alle ting, justisminister, ja da blir jeg virkelig redd.  Redd for hva fremtiden vil bringe.

Slike holdninger som justisminister Sylvi Listhaug med vitende og vilje sprer er slike holdninger som lå til grunn for den største terrorhandlingen på norsk jord.  Anders Bering Breivik slaktet ned norske ungdommer med kaldt blod på Utøya fordi han var besatt av en ide om at Arbeiderpartiet hadde sviktet landet ved å tillate innvandring i en så stor skala at det truet landets sikkerhet. Målet for Anders Bering Breiviks terrorhandlinger var Arbeiderpartiet. 
Sylvi Listhaug, landets justisminister, sier med sin fb oppdatering at Bering Breiviks vrangforestillinger er riktige.
Det skremmer meg virkelig.

Erna Solberg, landets statsminister, tar til slutt etter massivt press, avstand fra uttalelsene. Men hun kommer ikke til å be Justisministeren slette fb oppdateringen.  Det skremmer meg enda mer.  
Solberg er ikke dum.  Hun er en skarp dame som har nådd langt.  Hun er fullstendig klar over at uttalelser fra en statsråd i Solberg 2 regjeringen er å anse som en uttalelse fra Regjeringen Solberg, enten den blir postet på fb eller offentliggjort på annen måte.
At Erna Solberg, landets statsminister, på denne måten stiller seg bak Listhaugs uttalelse, selv om hun synes ordlyden er uheldig.  Det skremmer meg mer enn noe.  
Høyre-ekstreme partier får framgang over hele Europa.  Jeg håpet i det lengste at det ikke skulle skje i mitt land.  Nå er jeg redd. Ordentlig redd. 
 

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!

I dag skulle jeg sove lenge….

I dag skulle jeg sove lenge, tenkte jeg.
Yngste Sønn er ute i Nordmarka i et telt under mengder av nysnø.  I dag slipper jeg å stå opp 05.30 for å få han på arbeid.
Ikke har jeg noen avtaler heller.  Og siden bilene, trammen og gårdsplassen så ganske nedsnødd ut da jeg la meg i natt, frister det ikke å stå opp fra den gode varme senga.  

Gamle Gubben Grå som vanligvis kan sove til både 9 og 10 og lengre enn de ved behov, spretter opp før klokka er blitt 07. 
Ja, han som pleier å tøfle rundt i pysjamas både en og to timer, sitter på sengekanten og drar på seg klærne før 07.30.  
Jeg krøller meg godt sammen, drar dyna godt over hodet og mumler at jeg skal sove lenge.  
Han svarer ikke, men jeg hører han ta på seg ytterklærne og begi seg ut. 

Så, hører jeg lyden av snø-skuffe mot tre-tram.  En ganske irriterende lyd, sånn rett utenfor soveromsvinduet…Den skjærer seg liksom inn i hodet via ryggmargen Det blir ikke noe bedre av at Gamle Gubben Grå har vært så grusom og etterlatt Kjøteren inne.  For Kjøteren liker ikke å være inne når Gubben er ute. Det blir pistring, klynking og til slutt høylytt bjeffing utenfor soveromsdøra.  Kjøteren er ikke dum. Han vet hvem det nytter å bjeffe til, og det er ikke en stokk døv Gammel Gubbe med lua trukket langt nedover de gjengrodde ørene .

Jeg kapitulerer og står opp. Men i korgen, i morgen skal jeg sove lenge

Forball eller snøball….

Det er visstikke bare jeg som lengter etter våren.  Det må de som bestemmer i norsk fotball også gjøre.  
I dag, 11 mars, samme dagen som man arrangerer Holmenkollsøndagen, velger de å sparke i gang årets eliteserie. Fotballkamper på grønt gras i marsmåned her i landet som grenser til Nordpolen, føles litt vel optimistisk, kunstgress eller ikke.

Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke har spesielt greie på fotball.  Kan ikke offside-regelen, og er elendig på fotballspillere. Drillo, Tom Lund og Terje Koiedahl er vel de tre fotballnavnene jeg kommer på i farten og som jeg vet sånn noenlunde hvordan ser ut.. Eller så ut for Koiedal og Lund sitt vedkommende. De har muligens endret utseende siden 80 tallet.  
Hvis du nå er litt forundret over at jeg nevner Terje Koiedal i den sammenhengen, den gamle landslagskapteinen fra Ham-kam, så har det sin sammenheng i at jeg spiste lunsj med han en gang som ung 17 åring. Men det er en annen historie.

Nå var det den optimistiske tidlige starten på årets eliteserie som var temaet. 
For når man må ha to traktorer til å rydde vekk snøen ikke bare i forkant av kampen, men også under kampen slik som på Aspmyra stadion i Bodø, ja da kan det muligens være i tidligste laget med fotballkamp. Og det var ikke den eneste stadion hvor man spilte fotball på hvite baner i dag.  

Jeg har ikke greie på fotball. Jeg har innrømmet det før.  Men jetter snart 30 år på skade-brudd avdelingen vet jeg noe om det å løpe i småsko på is, og snølagt vått gress.  Det er fort gjort å få en skli-tackling som ikke var helt planlagt.    
Hvor sunt det er for disse dyre kunstgressbanene å slippe løs 22 fotballspillere og to traktorer på ei våt, frossen grasmatte er jeg ikke sikker på.  Regner med det er noen foreldre på guttelaget som må selge mye vaffel og kaffe for å finansiere reparasjonene.

Jeg er ikke spesielt interessert i fotball.
Så lite at en gang jeg satt på tribuna på Ullevål Stadion  og så på fotballkamp midt i andre omgang begynte å lure på hvorfor vi var der. Ja, ikke hvorfor vi var på fotballkamp. Det var innlysende.  Kjæresten min, som jeg var der sammen med, og hans bestevenn, var fotball-idioter så det holdt.  Men hvorfor var vi på Ullevål Stadion og så på Moss og Brann spille fotball på en vanlig onsdag? Det at det var en onsdag, gjorde meg sikker på at det ikke var cup-finalen.
Når jeg lurer på noe, så spør jeg. Det er det man lærer av, har jeg hørt. Så jeg spurte høyt og tydelig der på tribuna “Hvorfor er vi på Ullevål når det er Brann og Moss som spiller”  Jeg fikk ikke svar.  Alle som satt rundt meg på tribuna tittet dumt på meg. Alle unntatt de to so satt på hver sin side av meg.  De forsøkte desperat å late som om de ikke kjente meg.
Selv i dag, tretti år senere, har jeg ikke fått svar på hva vi gjorde der, men jeg har en anelse om at det kanskje ikke var Moss og Brann som spilte.. Men i dag fant jeg en viss underholdning i å følge radiosendingen fra eliteserien. Snø er jeg jo så interessert ii …..

Det snør…..

Det snør og snør og snør-
Vi skriver 11. mars på kalenderen. Ergo er vi 11 dager inn i første vår-måned.  Ikke mye som minner om vår utenfor vinduene mine.
Hele tomta er full av snø. Helt opp til gjerdestolpene som omkranser tomta  Plantekasser og tulipanbed ligger gjemt langt, langt under hauger av snø.
Midt på plenene, en på hver siden av huset, ligger det berg av brøyte-snø fra gårdsplass og innkjørsel som Gamle Gubben Grå har måkt vekk i løpet av vinteren.  Da han for noen uker siden måkte terrassen, måtte han måke oppover fra terrassen. Terrassen som vanlig ligger flere trappetrinn over bakkeplan. 
det eneste jeg er sikker på at jeg har nok av for tiden er vel snø. Likevel fortsetter det å lave ned med hvite snøflak utenfor vinduet. 20 cm neste døgn har jeg hørt at det er spådd…. 

Snart rømmer jeg.  Drar til Praha om en drøy uke – og når jeg kommer hjem da, ja da håper jeg virkelig denne vinteren snart har bestet seg for å ta slutt.

Mobilen har daua..

Eller ikke daua da. Det kommer pip fra den hver gang jeg får en melding eller et varsel. Ringe vil den sikkert også gjøre hvis noen skulle slå på tråden. 
Men skjermen har gått i svart av en eller annen grunn. 
Jeg er ikke så veldig flink med slike elektroniske duppeditter.  Jeg har opplevd dette før. Jeg tror jeg har skrudd av lyset på skjermen. 
Jeg spurte Gamle Gubben Grå om han kunne hjelpe meg med å finne lyset – det var midt under radio-gudstjenesten.   
Men han er vel enda mindre god med elektriske duppeditter enn det jeg er. 
Han myste over brillene og ned på skjermen ett par sekunder. Trykket litt og la den så i fra seg. Lite hjelp å få der.
Yngste Sønn er i mine øyne et teknisk vidunder når det gjelder slike ting.
Men han er på en 4 dagers ekspedisjon med telt og ski ute i Nordmarka, og kommer ikke hjem før på tirsdag.
Jeg kan ikke leve uten mobil helt til tirsdag… Slik føles det .
Jeg fikk ikke tatt bilder under lufteturen med Kjøteren, og du hvor mange fine motiv jeg så! Både snø og trær og knuste vinflasker
Ikke fikk jeg lest oppdateringer på Fb før jeg fikk skrudd på Pcn etter at jeg var ferdig med lufteturen. Og jeg som lurte så på om Mamma hadde kommet seg i bursdag i går.
Ikke fikk jeg ringt Datteren og hørt om hun ble med på tur.
Hele livet mitt er jo inne i den lille elektroniske dingsen.  Billetten til Prahaturen, avtaleboka mi, Når har jeg time hos legen? Var det 11.30 eller 12.30?  
Dingsen er jo og min kontakt med omverdenen.  Den foreldre, svigermor, søsken og voksne unger ringer hvis det er noe de vil meg.  Den andre som trenger min hjelp og assistanse ringer. Sjefen, kollegaer, medlemmer, politikere, venner og søsken.  Det går ikke en dag uten at noen tar kontakt med meg med den dingsen.
Og den jeg bruker til å kontrollere voksne barn.  
Datteren har vært innlogget på Fb ved 5 tida i natt, da har hun forhåpentligvis kommet seg trygt hjem fra jobb.  
Eldste Sønn spiller candycrush.  Da er alt bra med han.
Yngste Sønn har delt bilde fra ekspedisjonen på Instagram. Ser ut som om han har det bra..

Men nå er jeg helt hjelpeløs uten min elektroniske kroppsdel.
HJELP

 

 

Gutteklubben ikke fullt så grei….

I dag ble det kjent at disse to sjarmtrollene, Donald og Kim skal treffs og ha samtaler.  Antakelig i løpet av mai måned. 
Verden ble tatt litt på senga av den nyheten der.. Donald hadde ikke en gang informert sine medarbeidere eller sin utenriksminister, så det var nok flere enn jeg som fikk kaffen i vrangstrupen.

Jeg tviler på at et møte mellom disse to karene med omtrent like liten selvkontroll og selvinnsikt vil bringe mer fred og forsoning inn i verden.  Det er lov å håpe, men her er jeg nok mer lik min “gamle” venninne, Realist-Pessimisten, 

En bønn har jeg til de som skal fikse og ordne alt det praktiske rundt dette møtet. 
Skal det serveres mat, foreslår jeg fingermat.  Ikke gi de gutta her verken pinner eller kniver før de er hver for seg – og en ting til, rydd vekk alle kofferter med røde knapper!!! 

 

Skulle ønske jeg var Shabana Rehman eller Pippi Langstrømpe

Noen ganger, ganske ofte faktisk, skulle jeg ønske jeg var Shabana Rehman eller Pippi Langstrømpe.  At også jeg klarte å løfte voksne mennesker på strak arm og filleriste de bare bitte-litte-grann. 
Når undersøkelser viser at en av fem norske arbeidstakere, 21 %, har levert sykemelding på grunn av dårlig arbeidsmiljø, ja da er det noe som er riv ruskende galt.  For folkens, det er svært sjelden at arbeidstakere er sykmeldt på grunn av det fysiske arbeidsmiljø.  Nei, det er det psykososiale arbeidsmiljøet som gjør oss syke.  Det psykososiale arbeidsmiljø – altså hvordan vi har det sammen, er grunnen til en stor del av sykefraværet på norske arbeidsplasser. 
Det er her mitt ønske om fille-risting av voksne mennesker kommer inn.

Det finnes folk, kanskje også blant dine kollegaer, som hver søndag føler seg uvel, kvalm og fysisk syk ved tanken på at en ny arbeidsuke venter.Ikke bare at de skulle ønske at helga varte litt lengere, der har vi vel alle vært mang en søndags kveld, men som blir fysisk dårlige ved tanken på at jobben snart venter.

Det finnes folk som ligger søvnløse om natta og gruer seg til å dra på jobb. 

STAMI (Statens institutt for arbeidsmiljøforskning ) gjorde i 2015 en undersøkelse sammen med universitetet i Bergen som konkluderte med at 135.000 norske arbeidstakere har selvmordstanker på grunn av mobbing på arbeidsplassen.  

På de aller fleste arbeidsplasser arbeider det stort sett voksne mennesker.  Så hvorfor oppfører vi oss ikke som siviliserte voksene mennesker på jobb?

 

 

 

Det er nok nå

Jeg har aldri likt vinteren. Lange, kalde skiturer med tær som mistet følelsen på grunn av kulde langt der nede i beksømstøvlene. Snø som kilte seg inn i votter og ned i nakken hver gang jeg tryna i en nedoverbakke.  Iskalde fingre og tær som langsomt tinte opp med neglesprett som resultat.   

Susende snøballer, døyping i skolegården.. Kalde skøyter og vonde ankler.
Frossen pinn som helst ville sitte inne med en god bok – der hadde du meg.som barn.

Som voksen er snø koselig i desember.  Kan være stemningsskapende på noen bilder i januar, og noen fine soldager i februar.  Men ellers betyr det bare problemer. Glatte veier, vanskelig fremkommelighet og herk.
Skal ta det opp til ny vurdering hvis jeg får barnebarn.

Nå er det mars.
Det laver ned med ekkel våt snø utenfor vinduene for tredje eller fjerde døgnet på rad, og jeg har for lengst glidd inn i en vår-depresjon.  Jeg klikker snart hvis jeg ikke får et snev av sol og vår.  Jeg som hele vinteren teller dagene til mars -for da kommer våren. I år har værgudene sviktet meg. 

Tror resten av meg også ville få det bedre hvis våren bare kom NÅ:
Har så mye jeg skulle ha gjort, og så lite energi.  Blir frustrert og surmaga, men orker ingen ting.  
vil ha tilbake energien, smilet, overskuddet NÅ 

I dag er en dårlig dag

 

En ny dag….

Opp 05.30…..
Ok. Jeg innrømmer det. Den ble 05.40 før jeg klarte å krabbe meg opp av senga.
Vekke Yngste Sønn, og i dag hadde han ikke annen skyss, så jeg skulle kjøre han til bussen nede i byen til klokka 06.30….
OK bilen ville ikke starte på første forsøk, så da var klokka 06.30 før vi kom oss ut av gårdsplassen – og jeg måtte kjøre til Tyristrand.
Levere slipemaskin til Datteren
Og da spurte jo hun pent om å sitte på til arbeidsplassen sin.  (Hadde egentlig tenkt meg i stikk motsatt retning)
Handle litt å dra hjem å spise rask frokost før jeg fortsetter dagen. Det er fremdeles tidlig.
Møter Mammas gamle kusine på Kiwi, og må jo ta meg en hyggelig prat med den gamle slektningen.
Så hjem.
Frokost.
Pakke.
En liten tur innom jobben og..
…..forhåpentligvis ikke alt for sent på plass på ledersamling…