Sto opp i dag til sol fra skyfri himmel, og måtte jo selvsagt tilbringe dagen ute.
Det ble en litentur i sentrum med Kjøteren før frokost, Så hjem til Gamle Gubben Grå og frokost
Vi spiste raskt mens vi diskuterte hva vi skulle gjøre i dag. Stor enighet om at vi skulle være ute. Vi tenkte litt på en gåtur på litt historiskgrunn som vi har hørt om, men fant ut at det antakeligvis var for mye snø i det området fremdeles.
Til slutt falt valget på en gåtur elvelangs og med littby-sightseeng Vi er litt urbane i dag, etter å ha vært på skitur på skauen i går. Det ble en to timers tur i flott vær, og det var mye folk ute. På Gladtvett var nesten alle krakkene opptatt av folk som nøt vårsola. Noen med termos og niste.
Vel hjemme satt jeg meg ute i solveggen på terrassen med kaffe, påske-marsipan og godt lesestoff. Man behøver ikke reise så langt for å få påskefølelsen.
Barndommens påskeferier var turene på hytta på Damtjern. Hytta lå 7 -8 km hjemmefra, var som hytter bygd tidlig på 70-tallet, lita og uten innlagt vann, strøm og all den luksusen som ofte hører med dagens hytteliv.
Mine barndoms vinterferier på hytta husker jeg ofte som endeløse skiturer, gjerne i snøføyke, kalde fingre og tær og nelglespretten. Jeg har aldri vært så veldig glad i å gå på ski, og dannet baktroppen i disse endeløse skiturene. Vinterferier var noen ganger mer slit enn kos.
Men påsken derimot. Da satt vi gjerne i solveggen med nesa mot sola og forsøkte å bli brune. Ansiktet ble jevnlig smurt inn med nivea. Det var radio på i solveggen, og det var mulig å kose seg med ei bok der i solveggen. (Jeg har alltid vært mer glad i bøker enn i skier…)
Halve byga var bortom hytteveggen vår. Mange gravde snøgroper hvor de satt og solte seg. Jeg husker ei av damene hadde laget en krave av aluminiumsfolie ett år, for virkelig å få maks refleksjon og maks farge av solstrålene. Pappa og Mamma serverte ertesuppe kokt på knoke og tørre gule erter som hadde ligget i bløt natta over. Det var liv og røre og endeløse dager fylt med sol fra blå himmel.
Da ungene våre var yngre, arrangerte søstrene mine og jeg familieskirenn der en del påsker. Vandrepokal ble kjøpt inn, ei diger metall-høne som ikke kunne knuses så lett -vandrehøna. Det var en hektisk og koselig påske-dag. Meg, mine søstre våre familier med til slutt totalt 8 barn, våre foreldre og gjerne et vennepar av mine foreldre. Ski, unger, pølsegrilling, aking, og masselatter og gode minner.
Så var det noen påsker med andre planer, vi dro på hytter på fjellet, jobbet og ungene vokste til.
For to år siden tok nevøen min initiativ til å dra i gang påskeskirennet på nytt.
Da var totalt 4 generasjoner samlet til tradisjonelt påskeskirenn, Yngste mann, sønn til niesa mi, ankom i pulk, og eldste mann, Mamma – som nå var blitt oldemor på snart 80 ble dratt til hytta på skikjelke, Alle skal med. Det ble en fin dag med nesten hele slekta samlet.
I dag var det på ny påskeskirenn på hytta på Damtjern. Også i år var det nevøen min som hadde tatt initiativet, I alt 15 personer var samlet til uhøytidelig kappestrid, grilling og hyggelig samvær.
I år er det så mye snø, at jeg bare kunne glemme å komme meg til hytta uten ski. Jeg har ikke gått på ski siden jeg knuste øvre delen av leggen for snart 5 år siden. . Mest lyst hadde jeg til å bli hjemme. Det hadde vært det enkleste. Men jeg hadde jo så lyst til å være med, være der, sammen med de andre.
Så ski og skistøvler ble funnet frem, og jeg kom meg frem og tilbake til hytta uten knall og fall. (Meldte meg som tidtaker under selve skirennet, så jeg slapp å utfordre skjebnen.)
Glad for å ha blitt med. Har hatt en alle tiders dag sammen med slekta, og samlet mange nye minner.
Det var jo så flott vær i dag . Og jeg er jo oppdratt til å ha dårlig samvittighet hvis jeg ikke er ute i det fine været. Så da et vennepar skulle komme innom sånn i 3-tida i dag, dekket jeg kaffebord ute på trammen. Saueskinn i stolene, påskeliljer og tent lykt på bordet, varm kaffe på termosen, termo-kopper så kaffen skulle holde seg varm lengst mulig og frosne kanelsnurrer fra Rema som var varmet i steikeovnen til gjestene kom. Alt skulle ligge til rette for en trivelig kaffekopp i solveggen.
Bortsett fra at de første solstrålene først nådde trammen sånn rundt 17, da vennene våre var på vei hjem. Venninna mi kom i bluseerma, men returnerte raskt tilbake til bilen etter ytterjakka da hun så hvor jeg hadde dekket kaffebordet. Mannen hennes har litt mindre hår på hodet enn vi andre, så han dro raskt på seg hetta. Kjøteren la sin elsk på føttene til gjestene. Etter å ha sleiket støvlene til venninna mi lenge og vel, begynte han å små-bite i dem. Og litt senere var det støvlene og buksebeina til mannen hennes som måtte sleikes rene.
Vet ikke helt om vi blir regna som gjestfrie lenger, siden vi ikke ba dem inn, lot de drikke kaffen ute i kulda . og Kjøteren i tillegg forsøkte å spise opp beina deres…
Men disse vennene er ikke som andre venner, så de kommer nok tilbake. Om ikke annet for å levere tilbake tilhengeren vår, som de kom for å låne. . De skal på Harry-tur til Sverige sammen med et par andre og trenger tilhenger. De skal jo kjøpe både 12 liter vin og litt smågodt til påskeeggene. Som jeg sa, disse vennene er ikke som andre venner – og nettopp derfor setter jeg så pris på dem.
Man kan jo ikke sitte inne i slikt et vær, så etter å ha spist frokost bega vi oss ut på tur..
Vi kjørte til gatekjøkkenet på Veme og parkerte, og så gikk vi ned Skottlandveien, over brua og sørover langs Sogna i retning Lia.
Ikke alt for glatt. Ikke alt for mye trafikk, og et nytt sted for oss å gå på oppdagelsestur. Skikkelig idyllisk ble det i det flotte været.
Akkurat ved brua lå det grunnmurrester etter en bygning. Det vakte raskt Gamle Gubben Grås interesse. “Har det vært ei mølle:” spurte han. Jeg ble svar skyldig. Jeg er ikke lokalkjent når det gjelder Vemes historie. Broa het Kvernvolden bru eller noe slikt, så det tyder jo på at det har vært en kvern der. Når vi har googlet litt etter at vi kom hjem finner vi ut at det heter Kvernvollen i nærheten, så det må vel ha vært ei kvern der.
Når denne kverna var i bruk fant jeg ikke ut. Men det er alltid litt gøy med litt sånn undersøkende virksomhet i etterkant av en tur.
I går hadde Kjøteren, Gamle Gubben Grå og jeg en flott tur på isen ved Røssholmstranda. Og hadde vi holdt oss der på isen og stranda, så hadde turen sikkert fortsatt helt ok. Men så enkelt skal jo ikke livet være..
Så vi gikk over isen og bort til ei kjerresti som går oppover til en gårdsvei slik at man kan gå en runde. Utrolig viktig å slippe å gå frem og tilbake samme vei, må vite…
Vel, det var kjørt skuterspor i kjerreveien og anlagt skiløypa.VI gikk forsiktig ytterst i skutersporet for ikke å ødelegge løypa.
Løypetraseen bryter med kjerreveien etter en stund, ser jeg som har gått her før på sommerstid, men Gubben og Kjøteren er allerede langt oppe i en bakke, opp mot noen jorder, så jeg følger etter dem. Stigningen er ganske bratt., og litt andpusten kommer jeg opp på jordet. Der får jeg en liten pustepause, for Gubben står tvekrokete og plukker opp litt hundedritt. Kjøteren tok nok ut litt krefter i stigningen han og.
Vi fortsetter i ytterkant av skuterløpa over jordet. Her så jeg 8 rådyr sprettende rundt en tidlig høstmorgen for noen år siden. Jeg forteller Gubben entusiastisk om den morgenen og rådyrene, og ser ikke helt hvor jeg setter beina. Samtidig er jeg opptatt av å holde meg helt i ytterkanten av skuterløypa for ikke å ødelegge skisporet. . Og plutselig gir bakken etter. Flere meter snø tåler ikke trykket av ei diger dundre på over hundre, og venstre bein synker gjennom snøen til sånn midtveis opp på låret.
Gubben kommer med en hjelpende hånd, men livet er ikke så enkelt. Jeg klarer ikke å sette hele kroppstyngden på det høyre kneet. Det ødelagte kneet som inneholder mer metall enn beinvev, som min gode kollega og venninne sa da hun studerte røntgenbildene etter operasjon.
Så jeg må sette meg på rumpa, og dra beinet opp av snøen, greit nok. Så er det bare å komme seg opp i stående igjen, uten å trå gjennom snøen med en av bena eller tråkke i stykker løypa. Det var ikke like enkelt.
Jeg la litt for mye tyngde på armene et øyeblikk der og sto plutselig med hendene godt plantet nede i snøen og ansiktet farlig nært noe som både var kaldt og hvitt. Sikkert et vakkert syn for eventuelle bilister på veien mellom jordene og, der jeg sto med min brede bak rett til vers og luktet på snøen som en blodhund som leter etter spor.
Jeg kom meg da opp til slutt, på en langt fra grasiøs måte. Gubben hadde lenge mast om å få låne mobilen min for å fotografere seansen, men nei, han fikk plukke frem sin egen mobil hvis det skulle fotograferes. (Noe jeg i grunn synes var rart han ikke gjorde. Jeg hadde ikke latt en slik sjanse gå fra meg. )
Vel jeg kom meg da opp, til veien og videre til bilen. Hendene var iskalde, og numne av kulde, votter eller vanter er for pyser. Jeg satt i bilen hjem og varmet fingrene i Gamle gubben Grås vanter – og hadde så mye neglesprett at jeg satt og grein og nesten desperat vurderte amputasjon av samtlige fingre.
Til dere som finner et krater i nærheten av løypa og noen merkelige spor. Det har ikke vært en rømt elefant fra sirkus på ferde. Heller ikke en diger slagbjørn, bare meg- sorry.
I dag gikk turen til ett av mine favorittsteder i nærområdet, Røsholmstranda. Og som den “Kjerringa mot strømmen” som jeg er, så liker jeg stedet best på de tider av året som ikke alle andre er der. Så september til mai er min tid.
Misforstå meg rett, det er fint på stranda i badesesongen og. En herlig sandstrand, og så landgrunt at du kan gå halvveis til Vikersund før det når deg til livet. Fantastisk sted å ha med barn på stranda for å bade med andre ord, og i den tiden jeg hadde tre småbarn var jeg her ofte. Nå vil jeg nok foretrekke et sted hvor jeg litt raskere får skjult rompa, magen og hengepuppene under vannlinja hvis jeg skal bade, og hvis jeg bare skal la kroppen stekes i sitt eget fett, kan jeg la den bli grilla på pallesofaen på terrassen. Da skremmer jeg bare naboene, og de har sett denne digre dundra blitt illrød før…
Men tilbake til Røsholmstranda i vinterprakt. Tonys hadde ikke kafeen oppe i dag, og det var ikke mange folk heller, så det forstår jeg godt. Men blir det slikt knallvær i påsken, vil jeg anbefale han å ha åpent litt midt på dagen, for kafebygget på Røsholmstranda har blitt en liten perle etter oppussingen. Det hadde vært skikkelig fint om Gamle Gubben Grå og jeg kunne ha sittet på verandaen der med lørdags-kaffekoppen og se ut over fjorden etter at vi var ferdig med å gå tur..
Kafe-bygningen troner på høyden over stranda, og man ser at til tross for nok av både kuldegrader og nysnøsiste uka, så begynner vårsola virkelig å få tak i sørhellinga ned mot fjorden. Det går mot vår!!!
Finnes det noe bedre enn å gå på isen, på hvite flater og nyte vårsola som begynner å varme på en dag som denne?
Det gir D-vitaminer, glede, trim, og godt humør.
Skiløyper var det og kjørt opp på isen for de som har slike lyster.
En alle tiders tur, på en alle tiders dag.
Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord har 3 millioner i sluttpakke.. Toppsjefene i Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst Stig Slørhaug og Kristine Lofthus, får to millioner hvis de slutter. De forstår hvor viktig det er å ha et økonomisk sikkerhetsnett. Jeg regner med at de forstår at jeg også trenger et økonomisk sikkerhetsnett. Jeg er ikke så opptatt av sluttavtale, men en liten sluttavtale.skal vi si 600.000 hadde vært fint. Er jo ikke sikker på hvor lenge kne og rygg holder å løpe i produksjon på en røntgenavdeling. Det hadde gitt meg en litt større økonomisk trygghet nå som jeg føler at kroppen begynner å bli sliten og pensjonsalderen nærmer seg, om ikke med stormskritt , men såpass nære at det er greit å fikse litt økonomisk trygghet.
Herlof Nilssen i Helse Vest har ikke krav på sluttpakke, men har 2.300.000 kr i årslønn. Den høyeste lønna i Helse Norge.- 191.666,66 kr i måneden. Jeg har i mange år vært overtidsjeger. Har jobba hardt og mye ubekvemt, men en slik månedslønn …Nei det har jeg aldri vært i nærheten av. Jeg tjener ikke dårlig, men jeg må arbeide ca 4 måneder, med alle tenkelige tillegg og litt overtid for å tjene opp en slik sum. Hva om helselederne ikke tjener 4 ganger så mye som meg – men bare skal vi si.. dobbelt så mye som meg. Jeg kunne nøye meg med en årslønn på 1.150.000 jeg. (Ikke si det til noen, for jeg må ha litt å forhandle på, men jeg kunne gå med på en millioner i årslønn og jeg – bare betingelsene var bra)
Stig Slørhaug, Administrerende Direktør i Helse Midt-Norge har lov til å kjøpe seg en bil til 600.000 på foretakets regning. andre helsetopper har andre goder i sine avtaler, som internett på hytta og Coach. Jeg er ikke kravstor, Et lite Cindrella forbrenningstoalett til hytta, et par “rådgivnings-kaffe” med verdens beste pensjonist, og en brukt Peugeot 307 kabriolet så alle kjøreturene til Drammen ble litt morsommere hadde holdt i massevis for meg. .Det er avertert en svart liten, lekker sak på Finn til bare 60.000.
“Hei, hva heter du?” Det hang 4 -5 barn på gjerdet mellom barnehagen og parkeringsplassen da jeg kom ut fra fastlegen her om dagen. Jeg smilte til de glade barna i parkdressene, og sa hva jeg het.. Noen av de mumlet “Hei Brit” , og en av de fortsatte mens han nesten falt over gjerdet i sin iver, all snøen som har falt i vinter gjorde at gjerdet var relativt lavt, “Er Steffen snart ferdig med å reparere mennesker så han kommer ut og leker med oss?” .
Jeg svarte som sant var at det satt en del mennesker inne på venterommet, så det var nok en stund før Steffen kom ut..
Steffen er fastlegen min. En hyggelig mann i 60 åra, og legen på dette lille tettstedet litt utenfor byen. En lege som ikke alltid er helt som andre leger. En lege som har tid til pasientene, som lytter og som byr på seg selv. Og som tydeligvis er kamerat med barna i barnehagen. Nettopp en slik fastlege jeg vil ha
Først kom de for å ta kommunistene men jeg protesterte ikke for jeg var ikke kommunist. Så kom de for å ta fagforeningsmedlemmene, Men jeg protesterte ikke for jeg var ikke fagforeningsmedlem. Så kom de for å ta jødene og sigøynerne, men jeg protesterte ikke for jeg var ikke jøde eller sigøyner. Så kom de for å ta de homofile, men jeg protesterte ikke for jeg var ikke homofil. Da de kom for å ta meg, var det ingen igjen som kunne protestere.
Dette diktet av Martin Niemöller, som var tysk prest synes jeg er aktuelt nå i disse dager, Martin Niemöller var orlogskaptein på ubåt under føste verdenskrig, og var blant annet med på å torpedere det norske skipet Bygdønes. Etter sin innsats i første verdenskrig fikk han tildelt “Jernkorset av første klasse” som er en tysk militær utmerkelse.
Etter første verdenskrig studerte han teologi og ble innsatt som prest. Han ble fengslet i 1937, og satt i Sachsenhausen og Dachau frem til 2. verdenskrigs slutt i 1945
For det som virkelig er provoserende med Listhaug sitt fb innlegg er jo at hun forsøker å tåkelegge hva uenigheten om endringer i statsborgerskapsloven egentlig består i. Uenigheten er jo ikke om man skal sikre dømte terrorister sine rettigheter til å beholde statsborgerskapet. , Det er det ingen som vil. Det er det ingen som vil. Men er det riktig å ta fra mennesker statsborgerskapet utenat de er dømt?
Jeg har ingen nåde for terrorister. Jeg mener de skal dømmes strengt. Har de dobbelt statsborgerskap, få de ut av landet – og ta med Mulah Krekar på reisen. God tur, Bye bye og vi sees ikke. Folk som er dømt for å være en sikkerhets risiko for landet, samme fly ut. Bye, bye osv.
MEN straff ikke folk før de er dømt.
Hvis Sylvi Listhaug hadde fått det som hun ville denne gangen, hvem er de neste hun, landets justisminister, ville ha straffet uten dom?
Kommunistene? I 2010 sammenlignet Listhaug Jordbruksavtalen med kommunisme, to ting hun ville avskaffe. (Kronikk i E24, 4.juni 2010)
Homofile? I 2017 holdt Sylvi Listhaug en tale på den omstridte kristne konferansen Oslo Symposium som fikk mange homofile til å reagere. De mener hun aktivt kjemper mot verdiene til LHBT (Lesbiske Homofile Bifile og Transpersoner)) der hun i talen harselerer med Krf;s Hareides deltakelse i Pride-paraden.
Jeg er glad Sylvi Listhaug postet den omstridte fb oppdateringen. Det gjorde at jeg fikk øynene opp for hvilke lovendringer hun og regjeringen forsøker å få innført. Jeg håper det får flere til å reagere.
Gradestokken viser minus ni. Minus ni.!!! Ni kuldegrader., og radioen melder at på Hemsedal er det minus 25. Hallo, vi skriver 14. mars. Vi er pr definisjon halvveis i første vår-måned. VÅR-MÅNED: Hører du.! Vår som i sildrende smeltevann, flekker med bar asfalt, fuglesang og vårblomster som stikker hodene frem.
Metrologen på radioen fortsetter å bable. Forteller at til helgen skal det bli kaldere. Kaldere enn 25 minus? I siste halvdel av mars! Ja, og før det skal det selvsagt komme litt mer snø, ikke mye å måke, bare et lett snødrev, sier dama. Lett snødrev! Sist vi hadde lett snødrev på mine kanter, natt til mandag, kom det 20 cm nysnø deisende ned. De snakker om global oppvarming, jeg kunne ha klart meg helt greit med en liten lokaloppvarming, bare sånn her rundt Vågård.
Første året vi varsammen kom Gamle Gubben Grå med en stor bukett med kvister fra hagen til sine foreldre på denne tiden. Forsythia, gulbusk, som raskt spratt ut i flotte gule blomster. Det var mitt første møte med forsythiaen, og jeg elsker den busken som kommer med gule blomster før bladene dukker opp. Vi har flere busker på tomta, men jeg kan ikke ta inn kvister. Enten ligger de under flere tonn med snø, ellers må jeg vase gjennom snø til livet og forsere de høye brøytehaugene som troner på plena. Rissikere liv og lemmer, forfryselse og kolbrann for å få tak i kvistene. Ser ikke ut som om Gamle Gubben Grå heller har lyst til å vase rundt i løssnøen for at jeg skal få gule blomster i vasen.
Jeg pleier å sette ut påskeliljer på bordet på trammen i god tid før påske, og, ja jeg vet jeg er litt små-gal.; plante de første stemor-blomstene i verandakassa på trammen. Jeg pleier å stelle godt med dem. Ut og inn etter vårsola de første ukene. Og så pleier jeg å skryte av at jeg holder liv i stemorsblomstene fra mars til oktober. Nå legger det 50 cm snø oppå verandakassa på trammen, og under det lasset stikker det frem noen visne, knuste Erica… Skikkelig pen pynt.som ønsker gjestene velkommen her i gården.
Til uka drar jeg til Praha.
Jeg sjekker Yr. Praha har i dag 10 varmegrader. Skuldrene senker seg. Jeg skal snart oppleve litt mer sol og varme. Radioen sier at kulda skal holde seg, i hvertfall ut mars. Vel, blås i kalde Norge. Jeg skal til Praha og nyte vår og varme . Langtidsvarslet for Praha er mer interessant. 7 grader i morgen, ok, fortsatt varmt nok for meg… Så, kuldegrader fra lørdag og helt frem til neste fredag… Jeg drar hjem fra Praha neste torsdag, fra kuldegrader og regn, sludd i Praha til kuldegrader og sikkert tonnevis av nysnø her hjemme.
Hjem til påske, med påskeskirenn, i snøhauger som gjør det umulig for ei som hevder å ha lagt skiene på hylla for godt å bli med. Så da må jeg vel bare bite i det sure eplet og rote frem langrennsskiene som er ett eller annet sted innerst i garasjeboden, for selvsagt vil jeg være med på slektas påsketreff. Etter det drar vi til fjells for å grave frem hytta, og grave sti gjennom 100 meter med snø nedover i lia og til utedoen. 100 meter snø i 2 meters dybde, og jeg vil ha en bredde på den stia på minst en meter, versegod begynn å regn ut hvor mange kubikk snø som må fjernes for bare å komme seg på dass.
Fasitsvaret er 200 kubikk snø, hvis du ikke er like god i matte som meg.
Snø som har ligget en stund har en vekt på rundt 300 kg pr kubikk sier wikipedia. Det blir 60.000 kilo snø som må forflyttes før man har fri vei til do. 60 tonn snø mellom hytta og toalettet. Jeg blir matt bare med tanken
Jeg lengter virkelig på en vår som forhåpentligvis dukker opp en gang i juni
