500.000.000 kroner er mange penger.
Slike som meg må arbeide 2.000.000 timer for å tjene en slik sum.
Jeg som får dårlig samvittighet hvis jeg svir av 3.000 på en liten shoppingrunde, ville få mange søvnløse netter hvis jeg hadde svidd av 500.000.000 mer enn jeg hadde tenkt.
500.000.000 kroner av felleskapets midler brukt i en budsjettoverskridelse til en garasje til våre folkevalgte.
Til parkeringsplass til de som vi har valgt til å forvalte felleskapets midler til beste for oss alle.
Bare en digresjon, men siden jeg det siste året har vært litt mer enn vanlig opptatt av parkering, i hvor mange år kunne vi finansiert gratis parkering for de ansatte på min arbeidsplass for den summen politikerne sløser bort i budsjettoverskridelser på sitt eget parkeringsanlegg?
500.000.000. kroner fra fellesskapet på en budsjettoverskridelse på en garasje.
Mye fornuftig vi kunne fått for den summen.
500 sykehjemsplasser.
1000 sykepleiere eller førskolelærere
eller en lønnsvekst til samtlige av landets radiografer på 160.000, kr ved årets lønnsoppgjør…
På lørdag tok Gamle Gubben Grå, Kjøteren og jeg og gikk en tur langs elva. Vi hadde tenkt å ta oss en tur til Gladtvedt brygge og se på Gledeshuset som reiser seg der. Bygningen med det noe omstridte navnet skal stå ferdig til premieren på Hønefossrevyen i slutten av mai. Det går raskt dit. Må forte meg å forklare at jeg synes Gledeshuset er et fantastisk fint navn på en bygning som skal huse lokalt kulturtilbud – og, JA, jeg forstår hvilke assosiasjoner navnet kan gi.
Mens den nye kirken på andre siden av elven ble kalt hoppbakken til det kjedsommelige, er det ingen som har kommentert offentlig at det bygges en hoppbakke her ved brygga.. Mye gjenstår, men det blir spennende å se hvordan bygget vil se ut når det blir ferdig.
Da vi nærmet oss bygget ble vi møtt av denne karen her. Han kom labbende mot oss. Lot seg ikke affisere verken av Kjøteren eller oss. Vi sto lenge og så på han. Han kom litt nærmere og sto der midt i veien. Når vi gikk litt nærmere freste han, og vi trakk oss litt tilbake.
Han var ikke alene, men den andre svanen og alle endene holdt seg på lengre avstand, og fløy opp når vi nærmet oss. Men ikke sjefen.. Vi sto lenge og observerte den flotte fuglen før han vraltet ned til elva og la på svøm. Først da tok vi å gikk helt bort til Gledeshuset og videre bortover gangstien.
På 60tallet lokkes husmødre ut i arbeidslivet med annonser om muligheten til selv å kunne finansiere oppvaskmaskinen sin. Det står ikke noe om lønns- og arbeidsvilkår i denne annonsen. Annet enn at arbeidstid, varighet og oppgaver avpasses etter medarbeiderens ønsker og kvalifikasjoner, og at hun, dama i annonsen kan kombinere husmoryrket med en hyggelig post som ga henne avveksling fra den vanlige hverdagen. Ja, og at hun arbeidet i to måneder for å finansiere oppvaskmaskinen, men siden hun kunne kombinere det med husmoryrket, så var det nok ikke snakk om en heltidsstilling.
Mest trolig var det en stilling som tilkallingsvikar, eller 0 %stilling som vi sier i dag.
Da jeg var student på Ullevål på 1980-tallet var jeg en 0%arbeidstaker, eller tilkallingsvikar om du vill.
Hvis jeg hadde litt lite penger på kontoen, hadde funnet ei bukse som fristet litt mer enn studielånet tillot, eller bare kjedet meg en helg, kunne jeg stikke innom “Ekstravaktkontoret” på det gamle “Søsterhjemmet” og høre om de hadde noen ledige vakter. Så fikk jeg ei vakt eller to på geriatrisk-, kirurgisk-, infeksjonsmedisins- eller en av de mange andre potene på Ullevål. Når vakta var over signerte sykepleieren på post på ekstravakt-skjemaet jeg fylte ut før jeg la lappen i postkassa til Avdelingssykepleieren før jeg gikk hjem til hybelen. Og så kom lønna inn på konto en gang i måneden.
På noen poster hadde jeg mange vakter i løpet av studietida. På andre poster var jeg bare en vakt.
At studenter har mulighet til å spe på studielånet har jeg ingenting i mot.
Men de tilkallingsvikarene jeg møter i min hverdag nå for tiden er ikke studenter. Ikke husmødre som drømmer om oppvaskmaskin heller, så det er sagt. Det er heller ikke pensjonister som ønsker å beholde en flik av kontakten med arbeidsplassen. De som har blitt pensjonister på min arbeidsplass de siste 10 åra har ikke hatt noen restarbeidsevne de å bruke på jobb. De fleste har hatt mer en nok med hverdagen som pensjonist.
Nei, hos oss er tilkallingsvikariat, 0 % stillinger det vi har å tilby unge, nyutdannede radiografer. Og de arbeider ikke en vakt eller to i uka, nei de arbeider 80, 90 og i perioder helt opp i 130 % stillinger.
De må jo ta de vaktene de blir tilbudt, for de vet ikke hvor mange vakter det blir i neste uke eller neste måned.
Hva er det jeg klager over? De har jo jobb? Jeg sier jo selv at de arbeider tilnærmet fulle stillinger. En jobb er en jobb er det ikke? De får lønn i følge tariff. Ikke noe sosial dumping her. Så vær så snill ikke kom med noen sammenligning med tilstandene i bygge-bransjen!
Vel, 0 % stillingene, tilkallingsvikarene, har et ansettelsesforhold som arbeidsgiver mener gjelder fra vakt til vakt. Du er altså ansatt for en vakt av gangen, og mellom vaktene har arbeidsgiver ingen forpliktelser over for deg. Har de garantilønn og lønn mellom oppdrag? Det er jo noe av de kritikken man møter i bygge-bransjen.
Nei, selvsagt har de ikke lønn mellom oppdrag. Selvsagt har de ikke garantilønn. Er min sammenligning med bygge-bransjen så sær?
Moksnes tordnet fra stortingets talerstol i budsjettdebatten om arbeidstakere i bygge-bransjen som hadde ukes kontrakter og som på fredag ettermiddag ikke visste om de hadde jobb på mandag. Jeg snakker om arbeidstakere som er ansatt på 8 timers kontrakter og ikke vet om de har jobb i morgen.
Er min sammenligning med bygge-bransjen så feil?
Arbeidslivet endrer seg, sier arbeidsgiver. Dagens arbeidsliv etterlyser mer fleksibilitet enn det var da jeg ble ferdig utdannet i forrige århundre.
Fleksibilitet er bra. Men hvis fleksibilitet er det samme som lite forutsigbarhet, så er det kanskje ikke like fristende?
For du kan glemme boliglån hvis du har 0% stilling. I bankens ører høres 0% stilling ut som akkurat det det er; 0 i forutsigbar lønn. De fleste banker ønsker mer forutsigbarhet i økonomien din før de gir deg lån.
Hva skjer hvis en 0 % arbeidstaker skulle være så uheldig å bli gravid? Unge i etableringsfasen ønsker seg ofte barn. Jo, da ville man nok raskt få færre vakter, og etter fødsel og nattevåk ettårs tid, ville det nok være et nytt 0 som fylte plassen din på ekstravaktlista.
En 0% arbeidstaker i turnusstilling og med barn skal ha et svært så fleksibelt nettverk for å få hverdagen til å gå opp. Sier man ja til aftenvakt ,eller nattevakt må man ofte finne ut hvem som kan hente og levere i barnehage, kjøre på trening eller gå på foreldremøte.
Liker ikke arbeidstakerne betingelsene, kan de jo bare arbeide et annet sted, var arbeidsgivers siste argument..
Hadde valget stått mellom fast 100 % stilling ett sted eller 0% stilling et annet sted, så hadde nok svært få valgt 0 % stillingen. Det vet arbeidsgiver. Hadde det vært rift om arbeidstakerne, hadde de hatt problemer med å rekruttere, ja så hadde man nok hostet opp faste hele stillinger, slik som da jeg var ferdig utdannet. Men hvorfor ansette noen fast, når du kan plukke arbeidstakere kun til de vaktene du trenger uten noen forpliktelser?
0 % arbeidstakere er det mange av i dag. I bygge-bransjen, i helsesektoren, i restaurantbransjen, i varehandelen… ja i stadig flere bransjer.
Er det en utvikling vi ønsker?
Jeg må selvsagt skrape is på den nedisete bilen. Noe annet var ikke å vente.
Bilen vil ikke starte.
I gamle dager, da jeg var ung, hadde vi motor-varmere på bilen, men de forsvant ett eller annet sted i den teknologiske utviklingen. Hvorfor vet jeg ikke. Jeg føler at bilen min hadde hatt godt av en motorvarmer i dag. Det hadde gjort starten på dagen så mye bedre – både for meg og bilen. For ikke å snakke om kupevarmeren jeg i sin tid i en annen bil fikk av Pappa.
Da satte jeg i motorvarmeledningen om kvelden, med timer og et hele. Og når jeg og to små unger hastet til bilen litt før 07.00 om morgenen sto bilen der klar, med klare og isfrie vinduer og deilig varm temperatur inne i bilen.
Men det er ikke noen motorvarmer på denne bilen.
Hadde jeg visst at bunnpannevarmeren lå ett eller et annet sted innerst i garasjen hadde jeg åpnet dørene og lett intenst (eller sparket liv i Gamle Gubben Grå og bedt han finne…) Men jeg tror ikke den overlevde siste flytteprosess.
Jeg skal til Drammen og diskutere 0 % stillinger med arbeidsgiver. Merkelig at engasjementet og sinnet ikke er nok til å varme opp bilen så den starter.
Jeg puster med magen, og går inn og tar meg tid til frokost og en ekstra kopp te. Håper bilen starter når den får tenkt seg om. Å sitte frustrert og stressa og kinne og kinne gir bare rå bil og enda mindre sjanse for at den starter.
Pust med magen. Det er ennå noen timer til møtet begynner. Formøtet med de andre tillitsvalgte får klare seg uten deg en stund..
Og til dere som tenker at det er nok nå. Dette er bare vinterens aller siste krampetrekningene Våren er rett rundt hjørne.
Vel, her er et bilde fra mai i fjor
