Det er søndag. Da jeg var barn gikk jeg på søndagsskolen. Fortsatt som godt voksen har denne dagen noe hellig over seg. Så la oss i dag bruke søndagen til å reflektere litt over religion.

Helge Simonnes, tidligere sjefsredaktør i Vårt land, har en kommentar på Dagsavisens nettavis i dag hvor han skriver:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Enkelte religiøse ledere vil ikke være med på at det er religion som er en utløsende faktor for voldelig atferd. I stedet lener de seg mot psykiatriske forklaringer. Det er en forenkling som ikke bør bli stående uimotsagt. Det er så mange grensetilfeller mellom psykiatri og religion, at kristne pastorer og muslimske imamer må tenke gjennom hva slags virkning deres forkynnelse kan ha på mennesker som sliter med psyken. 

Kommentaren har sin bakgrunn i skytingen ved London pub og Sian sin brenning av Koranen med etterfølgende biljakt på E6 helgen etter.

En interessant innfallsvinkel. Er det religion eller er det psykiatri som får folk til å skyte andre mennesker eller presse de av veien? For ikke snakke om alle grusomheter som er blitt begått i kristendommen sittcnavn opp gjennom historien.

Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

står der i “Misjonsbefalingen”, Matteusevangeliet 28, 16-20.

Opp gjennom historien er det mange som har tatt denne oppfordringen veldig bokstavelig. Vil folk eller folkeslag ikke bli “Guds disipler”, så skal de.

Å “lære de å holde alt jeg har befalt dere” har vel og ved mange anledninger blitt tolket mer som “Påse at de følger de moralske regler dere mener jeg har befalt dere, pluss de dere selv måtte føle behov for”. Det er blitt utført mange grusomheter med Bibelen og kristendommen som unnskyldning for handlingen.

Hvor går grensen mellom det å være Bibel-tro, eller Koran-tro, og det å bikke over til å være “sprøyte gal”, for å bruke et folkelig men dog ikke politisk korrekt begrep?

Jeg er litt usikker på om Lars Thorsen og resten av Sian-gjengen føler at sin kamp mot Islam og deres stadige trang til å tenne på diverse utgaver av Koranen er begrunnet ut fra en kristen tro. Kanskje var det ikke en religionskrig som utspant seg på E6 sist helg.

Men hvis du blir forfulgt på E6, i Norge, av en bil som gjentatte ganger kjører inn i din bil, hva ville du funnet det mest hensiktsmessig å gjøre? Å stoppe bilen på nærmeste trygge sted, og ringe politiet, eller å lene deg ut av passasjersetet å farge frontruta på bilen som tilbstadig kjører inn i din bil rød  med “forsvarsspray”? Vi snakker om Mortensrud i Oslo ikke et øde sted hvor nærmeste lensmannskontor for lengst er lagt ned.  En beskjed som “Hei det er Lars Thorsen. Han som til stadighet får politibeskyttelse når han tenner på Koranen i ytringsfrihetens navn. Nå står jeg på ei busslomne på E6 omringe av to  gale kjerringer med hijab, og det er ikkeven politimann å se.” ville nok få politiet til å dukke opp med blålys og rikelig  med mannskaper relativt raskt.

De to illsinte kjerringene som tok opp biljakten da Koranbrennerne forlot åstedet. Det må være både religion og psykiatri med i bildet når du velger å presse en bil av veien i rent “selvforsvar”.

Om det er psykiatri eller religion som fikk Zaniar Matapour til å skyte å drepe to og skade over 20 vet vi ikke. Han har så langt valgt å være taus i avhør. Eller, det er vel riktigere å si at vi ikke vet om det er religion med i bildet, selv om man antar det.  At det er psykiatri med i bildet er vel hevet over en hver tvil. Mennesker skyter ikke ned andre mennesker på åpen gate uavhengig av hvilken Gud du eventuelt tror på.

Vi snakker om at unge, sårbare mennesker kan bli radikalisert, påvirket i en uheldig retning. Det er mange måter sårbare mennesker uansett alder kan bli påvirket på. I menigheten. I moskeen. I andre miljøer på og utenfor nett. Vi har alle et ansvar for hva slags budskap vi sprer.   Selv vi som bloggere, og andre såkalte influensere, påvirkere.

Noen ganger må man overlate til fantasien å lage de fineste bildene, for sorry folkens, jeg rakk verken å ta bilde eller filme.

Jeg våknet litt før halv fire i morges.  Ikke av at jeg måtte tisse, som så ofte er tilfelle på den tid av døgnet, men av bjelleklang.

Jeg liker egentlig lyden av bjelleklang fra beitedyr. Minner meg om barndommen.  Men jeg kan innrømme at den kan virke litt irriterende rett under soveromsvindu klokka 03.28 om morgenen. Hjernen jobber litt saktere på den tid av døgnet, men jeg kom relativt raskt til den konklusjonen at de sauebjellene jeg hørte måtte komme fra hyttetomta vår. Ikke noe krise. Det er nok av  saftig gras. En og annen sauedrit kunne jeg leve med, og jeg skal innrømme at jeg frydet meg litt med tanken på hvor hoppende sint Gubben ville bli ved synet av selv den minste lille sauelort. Noe slikt ble nok ikke tillatt her på tomten når Svigermor og Svigerfar regjerte på hytten.

Neste tanke var at det var litt dumt at sauen, ja for jeg hørte at det var sauebjeller,  var kommet inn på tomta. Den er inngjerdet på alle sider. Hvis de kom helt ned mot brønn ville det bli litt av en jobb å få de ut fra tomta igjen. Jeg har jagd nok sau i mitt liv til å vite at i slike sammenhenger stemmer uttrykket dum som en  sau. Jeg kom og til at det var relativt stor sjanse for at sauene ville foretrekke den grønne graskledde lia nedover mot brønn i stedet for den grå og støvete veien utenfor gjerdet. Det smarteste var å stå opp og få sauen ut av tomta så raskt som mulig. Så lite jeg enn hadde lyst til det klokka halv fire om natta – det var på tide å vekke Gamle Gubben Grå. Skulle det jages sau var det best at vi var to.

Jeg behøvde merkelig nok bare å si navnet hans høyt to ganger før det ble liv der oppe i overkøya. Og til å være en trøtt gubbe som fyller 60 til våren var han bemerkelsesverdig raskt ute av senga.

Han tittet ut av vinduet, bannet høyt et par ganger, og kunne fortelle meg at det var ikke mindre enn fem sauer inne på tomta. Så strøk han på dør.

Jeg ropte lattermild etter han og spurte om han som stor, tøff mann klarte sauene alene eller om jeg måtte bli med. Jeg fikk en ny tirade gloser som ikke passer seg på en søndag ispedd et par varianter av ordet kjerring til sva, og tolket det til at han gjerne ville ha assistanse.

I motsetning til Gamle Gubben Grå som sover i pysj sover jeg i Evas drakt. Mulig ei diger  naken kjerring ville kunne skremme sauen til aldri mer å sette klovene på vår tomt, og selv om det ikke var stor sannsynlighet for at det skulle komme noen på fjellveien på denne tid av døgnet fant jeg det smartest å få på meg litt tøy før jeg løp etter. Jeg var og snartenkt nok til å gripe etter mobilen. Det her burde foreviges. Ikke kun til blogg men og som snapchat til ungene.

Men hva så jeg ut av soveromsvindu da jeg reiste meg opp etter å ha fått på meg truse og joggebukse i sittende stilling? Jo Gamle Gubben Grå I ferd med å sette på plass øverste stokken i le. Sauen var allerede ute av  tomta og på vei videre nedover.

Da stokken var på plass fisket han frem lighter og sigarett fra lomma på pysj-jakka og tente seg en sigarett. Kastet et blikk mot soveromsvindu og den halvnakne kjerringa med mobilen i hånda og hyttet med neven, men uten noe bannskap. Mens jeg hadde prioritert å få med meg mobilen for dokumentasjon hadde han prioritert å ta med seg røykpakka og lighteren på sin vei ut. Den ene prioriteringen trenger ikke være mer feil enn den andre. Jeg lot være å fotografere. De beste bildene var det for sent å ta.

Gubben kom inn igjen, ett par gloser til mens han krøp tilbake i overkøya. Denne gangen var både sau og kjerring med i ordstrømmen. Innen klokka var fire ble det på nytt stilt i det lille soverommet her på hytta. Nå en time senere høres jevn snorking så vell fra overkøya der Gamle Gubben Grå ligget, som i fotenden av senga mi der Charlie Chihuahua ligger. Kjerringa er lys våken og lurer på om det er på tide å stå opp og bevege seg mot utedoen langt nede I lia eller om det er best for husefreden å bli liggende litt til.

Det er muligens idyllisk at utedoen langt nede i lia ligger midt i en blomstereng, men særlig praktisk er det ikke. Det er ikke bare, bare å trå forsiktig i duggvått gress til bortimot knea hvis ei halvnaken kjerring med høy snublefaktor har det litt travelt i grålysninga. Så når Gamle Gubben Grå hadde kommet seg opp igjen fra bygda og vi hadde fått oss en kaffekopp satte han i gang med kantklipperen og meide ned blomster og gras så det ble fremkommelig både opp mot veien og ned mot do. Vi må jo få det fint og i orden her. Om litt over ei uke får vi jo storfint besøk her oppe.

Storfint besøk ja. Når jeg ryddet i bestikkskuffen i dag, vi hadde tatt med en sånn fin innmat jeg hadde for mye, fant jeg ut at vi når det kom til bestikk kunne be inn til et virkelig stort selskap her på hytta. Hva skal vi egentlig med 48 gafler, 42 skjeer og 8 påleggafler på ei hytte med sengeplass til 4 og 1/2? Gamle Gubben Grå var merkelig nok litt enig i det.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Nå kommer Gubben og sier at jeg I stedet for å sitte her å blogge kan ta ei kvistsaks å kutte ned kvist bak hytta. Da er det vel best å lystre. Det er jo tross alt jeg som skal ha med meg gjest på hytta. Forresten har jeg brukt store deler av formiddagen på å lese bok og spise sjokolade.

Selv om jeg var oppe 6.30 så sto ikke Gamle Gubben Grå opp før klokka var rundt 9.  Det er et langdrygt rituale med trykk og kaffe før han er i nærheten av å tenke på frokost.  Jeg, som jo hadde vært oppeen stund, kjenner det begynne å værke i kroppen. Jeg vil i gang med dagen!

Jeg foreslår at jeg går en tur med Charlie Chihuahua mens han gjør morgenritualene sine og lager frokost. Da slipper vi at Charlie blir for utålmodig mens vi koser oss med helgefrokosten. Og at jeg blir for utålmodig innen Gamle Gubben Grå er klar for frokost

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Charlie er mer i luktehumør enn moden for langtur, men vi går et par kilometer og er ute en drøy halvtime. Været er ikke av det beste. Det er grått og duskregn, men deilig temperatur.

Da vi kommer tilbake til hytta har Gamle Gubben Grå kommet seg ut av pysjen. “Det blir ikke noe kaffe” sier han trist. Jeg kjenner at temperaturen stiger i skrotten. Ikke med tanken på frokost uten kaffe, jeg er i grunn ikke noe kaffekjerring, men fordi jeg spurte 3 ganger på matbutikken i går om vi hadde kaffe på hytta. Noe Gamle Gubben Grå bekreftet like mange ganger at vi hadde. “Har vi ikke kaffe?” spør jeg litt krasst. Joda, svarer Gubben. Vi har kaffe, men vi har ikke gass.

Det har jeg i grunn ventet på en stund. Det er lenge siden vi fyllte sist. Vel, det ble frokost. Uten bacon, speilegg og kaffe. Det får vi ta igjen i morgen. Brød, pålegg og appelsinjuice holder helt greit.

Nå har Gamle Gubben Grå reist ned til Bagn for å kjøpe gass. Jeg får forsøke å gjøre noe fornuftig her på hytta.  Oppvasken får jeg ikke tatt, men det er jo alltids andre ting å ta fatt på.

God morgen, kjære leser. Den friske fjellufta gjorde meg antakeligvis godt. Jeg sov helt til 6.30 i dag. Ikke har jeg hatt noen nattlige utflukter til utedoen langt nede i lia heller.

Radioen spiller “Moon ower  Bourbon street” til den plutselig blir stille. Dab-radio sluker batterier her oppe. Jeg må huske på å ta med nye. Jeg liker å ha på radioen I det minste sånn på morgenen.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Med en død radio klikker jeg meg inn på nettavisene. Har det skjedd noe viktig i natt? Det har heldigvis ikke det.  Men Aftenposten har en interessant artikkel jeg blir sittende å reflektere litt over.

I India har et regjeringsoppnevnt organ fått i oppdrag å bruke sommerferien til å kutte ned på skolepensum i grunnskolen. En «effektivisering» av pensum, som de kaller det. Målet er å gjøre pensummengden mindre overveldende for skoleelever som har gått glipp av undervisning under pandemien blir det sagt.

Og jammen har pensumet blitt effektivisert. All unødvendig lærdom spesielt i fagene historie, sosiologi og samfunnskunnskap er blitt fjernet. Elevene skal for eksempel ikke lenger lære at landet deres ble styrt av muslimer i over to århundrer. Også setninger som denne, klippes bort: «Et flertall kan ta makten i et land og bruke den til å undertrykke religiøse og kulturelle minoriteter.»

Undersøkelser som noen indiske journalister har gjort viser at pensum kuttes på mange områder. Men særlig ett peker seg ut. Det gjenstår nesten ingenting om protester og sosiale bevegelser. Og det som gjenstår, har gått gjennom store endringer.

Også en av de verste periodene for indisk demokrati i moderne historie, ofte kalt «The Emergency», er nesten helt klippet bort. I denne perioden ble nasjonale valg satt på vent, og meningsmotstandere fengslet. Avsnittet som forklarer hvorfor denne typen maktmisbruk er farlig for demokratiet, er fjernet.

Kort fortalt alt som ikke passer inn i statsminister Narendra Modis fortelling om India som et land bare for hinduer, skal ut av pensum.

En annen viktig historisk hendelse som er blitt fjernet, er Gujarat-opprøret fra 2002. Den tre dager lange voldsbølgen, hvor hindunasjonalister gikk til angrep på muslimer, skjedde mens Modi som nå er statsminister var førsteminister i staten Gujarat. Han er blitt kritisert for ikke å gjøre nok for å stanse volden, som endte med at over 1000 mennesker mistet livet, de fleste av dem muslimer. Jeg forstår at han ikke ønsker å ha det med i historiebøkene.

Hvorfor blir så mange mennesker med litt vel autoritær lederstil og litt for høye tanker om seg selv statsledere i dag? er min neste tanke. Ja, for det er da noe narrativt med å skrive om historiepensum så det gagner rn selv og sine egne standpunkt. Og Modi er ikke den eneste statslederen i land vi regner som demokratiske og opplyste som har slike tendenser. Se på Borris Johnson i Storbritannia og Donald Trumph i USA.

Borris nektet å gå av selv om nedten samtlige i regjeringsapparatet sa opp dine stillinger fordi de ikke hadde tillitt til han. Donald var vel nær ved å gjennomføre statskupp da han tapte valget.

Statskupp i USA?!? Hvem skulle tro at noe slikt nesten kunne skje? Fjerning av lærdom om hva som kan true et demokrati fra pensum. Og en statsminister som tviholder på tabletten selv når han nesten er den eneste som er igjen i regjering. Hvor er det verden er på vei?

Og det er jo ikke bare i India, USA og Storbritannia. Det er relativt mange land hvor statsledere som ikke er så opptatt av demokrati kommer til makten.

Svenske forskere gjorde i 2018 en analyse av 200 land i verden. Den viser at hele 2,5 milliarder mennesker lever på steder der demokratiet blir dårligere.

I løpet av de siste seks årene ser vi tilstander i Nord-Amerika og Vest-Europa som vi ikke har sett på 40 år.

Skrev de svenske forskerne i en pressemelding i 2018. Det har ikke endret seg til det bedre de siste fire årene

I land som opplever mindre og mindre demokrati, bruker lederne de frie valgene for å tilfredsstille folket og det internasjonale fellesskapet, som for eksempel NATO. På samme tid begrenser de ytringsfriheten, den uavhengige pressen, sivilsamfunnet og rettssystemet.

Forsker Andreas Nordang Uhre ved det internasjonale forskningsinstituttet IRIS i Stavanger  blir sitter i en artikkel fra 2018 på forskning no

– Gjenfødelse av nasjonalisme, sviktende tillit til systemet og økende gjennomslag for populistiske partier er urovekkende.

Han bruker Donald Trump og USA som eksempel.

– Her går presidenten langt i å angripe og forsøke å undergrave både den frie pressen og rettsstaten, i form av FBI, dommere, og spesialetterforsker Robert Mueller.

Akkurat hvilke konsekvensene dette har for demokratiske valg mener han er vanskelig å si, men han sier det er grunn til å holde øynene åpne.

Dette ble altså skrevet i 2018, over to år før stormingen av kongressen hvor Donald Trumph viste med all tydelighet hvordan han så på det med demokratiske valg.

Det er ingen grunn til ikke fortsette å være på vakt og verne om demokratiet- også her i Norge.

Gamle Gubben Grå kom hjem fra jobb litt over 15. Muligens nærmere 15 30.  Jeg kreket meg opp fra sofaen og fikk pakket det viktigste for en helg på hytta. Noen klær, en bok, en flaske sommerfugler og litt rødvin. Fort gjort. Ja,og litt mat til Charlie Chihuahua.  “Si fra når du er klar!” sier jeg til Gamle Gubbeb Grå som nesten flyr rundt seg selv for å få med alt han trenger for rundt 48 timer på hytta. Det er alltid litt mer enn meg for å si det sånn. “Jeg har bare igjen å ta på meg skoa ” 

Han kommer inn i stua hvor jeg pånytt har inntatt horisontalen på sofaen. “Hvilken bil skal vi ha?”  Jeg spør fordi den oransje jakka ligger i bilen “min”. Den har jeg tenkt å ha med. Det kan være kaldt på fjellet om kvelden.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg skal ikke klage.  Vi kom oss avgårde litt over halv fem. Det ble “min” bil, altså jeg som er sjåfør. Første stopp er Hallingby. Det vil si etter under 10 minutter. Best å få fylt opp kaffekoppen til Gamle Gubben Grå, og litt cola til meg. Neste stopp er på Nes I Ådal. Der handler vi mat. Så på Valdresporten hvor vi spiser middag. Begynner dere å skjønne hvorfor jeg ivrer etter å komme meg av gårde? Siste stopp er på Bagn hvor vi fyller vannkanna. Spør meg ikke hvorfor vi ikke gjør det hjemme. Tradisjoner er viktig. Antakelig har vannkanna blitt fylt her i “generasjoner”, altså fra da det var onkelen og faren til Gamle Gubben Grå som eide hytta.

Etter Bagn er det bare strake veien opp til Reinl og videre oppover mot Søndre Fjellstølen. Eller strake veien blir muligens litt feil. Det er nok av svinger.

Litt før 20.00 er vi endelig på hytta, har fått tømt bilen, pakket ut maten og kan senke skuldrene å nyte hyttelivet. Vi setter oss ut. Men det er i grunn surt. Grått og litt vind – og mye knott.

Vi trekker raskt inn. Tenner stearinlys og fyrer opp i peisen. Jeg finner frem et par glass, skjenker litt rødvin. Endelig på hytta!

Jeg har skrevet om Veme kirke før. Det kan du lese her.  Jeg er jo så glad i kirker, og denne ligger så idyllisk til.  Selv om det som oftest er for å besøke en grav jeg er der oppe, synes jeg det er et godt sted å besøke. I dag var det helt nydelig der.

Men planen i dag var ikke å luske rundt på kirkegårder, eller på grusveier på landsbygda slik jeg og har gjort. Jeg skulle jo være så flink. Få unna litt på lista mi før vi reiser på hytta når Gamle Gubben Grå kommer fra jobb. Jeg tror ikke han kommer til å bli imponert.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg satt alt for lenge med frokost og PC i morges. Klokka var over 11 før jeg kom meg ut på tur med Charlie Chihuahua. Litt dumt, for det begynte å bli varmt og Charlie Chihuahua peste godt i oppoverbakker. Ble ikke så lang tur som jeg kanskje hadde lyst til. Kanskje like greit både med tanken på at det varvatmt, og alt jeg tenkte jeg skulle få gjort.

Vel, jeg har i det minste fått satt på oppvaskmaskinen. Det er kjekt å få gjort. Er ikke sikkert Yngste Sønn ville se slikt selv om han skal være hjemme. Hjemme og hjemme. Jeg hørte noe om plenklipping hos Høvdingen, fotballkamp og så var det noen som ville ha hjelp til et tak.

Så måtte jeg ut å samle frøkapsler fra valmuene. Skal bytte frø med en bloggleser. Kjekt å gjøre det før frølapselene åpner seg og alle frøene drysser ut i bedet. Tok samtidig en runde i alle bedene og klipte visne blomster og stelte litt.

Nei, dette er ikke blomsterbedet mitt. Merkelig nok vokser det ikke tistel der. Sier ikke at det ikke ka  ha skjedd, men i år ser det stort sett ut som om det bor folk her. Bildet ble tatt da jeg gikk tur i dag. Synes det ble ganske fint. Tistel kan være fint, sånn i en grøftekant.

Det var varmt ute. Rettelse, det er varmt ute! Jeg klager ikke, men jeg er ikke så glad i å være for  ye i varmen om gangen. Blir fort litt uvell. Så etter ri drn med blomsterbedene gikk jeg inn igjen. Neste punkt på lista var å legge “marmor” på vasken på do .

Noen av dere husker sikkert at jeg har norges søteste do…..Selv om den er kjempesøt er det alltid rom for forbedringer. Vasken er fin og blå. Jeg er virkelig fornøyd med den. Men skapet under vasken er et enkelt skap fra IKEA. Jeg har lenge tenkt på at jeg skulle kle toppen av det med kontaktpapir med marmormønster. Jeg hadde en rest av det etter et annet prosjekt. Den ville passe utmerket til formålet.

Det viste seg å være lettere tenkt enn gjort. For å få lagt på kontaktpapir pent og samtidig få det til å passe med hullet under vasken og hullet til krana. Armaturet som det vel heter, var ikke like lett. Ikke er jeg den som har mest tålmodighet med slikt dill heller. Etter to forsøk hvor begge havnet sammenkrøllet i plastsøpla ga jeg opp. Ikke var det mer kontaktpapir heller.

Det gjorde meg ikke noe mere uthvilt. Tur i varmen, blimsterbed i solsteiken og nå kontaktpapir-krøll. Neste punkt på lista er å se over og rydde litt på terrassen. Der steiker sola. Så jeg ga ryggen en litt lengre hvil. Tror temperaturen i hodet mitt etter kontaktpapir-krøllet ikke har gode SV noe mer oppheting akkurat nå.

Shinzo Abe, Japans tidligere statsminister ble skutt på åpen gate mens han holdt en valgkamptale.
Japan er i utgangspunktet regnet som et trygt land. Et land hvor selv profilerte politikere kan holde taler på åpen gate, slik som i Norge.

Den japanske kringkasteren NHK melder at den mistenkte gjerningspersonen har sagt til politiet at han var misfornøyd med Abe, og ønsket å drepe ham.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Er det en god grunn for å drepe noen?
At man er misfornøyd med et annet menneske?

Samtidig føyer det seg inn i et mønster, et bilde som dessverre brer om seg. Flere og flere tar til våpen og skyter mennesker de er misfornøyd med.  Homofile blir skutt fordi de er homofile. Folk med annen etnisitet blir skutt på grunn av sin etnisitet. Rasister, blir presset av veien fordi de er rasister.

Det er lov å være uenig politisk. Det er lov å være misfornøyd med en statsminister.
Det er lov å mene at homofili er feil. Det er lov å være misfornøyd med at Pride eksisterer.
Det er lov å mene at det er for mye innvandring, å være misfornøyd med at vi har et samfunn med mangfold.
Det er lov å ha rasistiske tanker og meninger.

Det er ikke lov å skyte hverandre.

Finnes det noe mer sommer enn jordbær?  Og toppen av jordbær-sommer er jordbær fra egen hage!

I dag var det klart for årets første smak.  Nå er det muligens ikke helt sant, for de siste dagene har jeg prøvesmakt et bær eller fem når jeg tilfeldigvis har gått forbi. Viktig å passe på så ikke trøsten stikker av med alle de fine bærene..

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Kanskje ikke helt den store fangsten, men det er fremdeles mye stor og fin kart. Det har ikke vært for mye sol de siste dagene. Plantene er unge, måtte skifte ut en del i våres. Så jeg er godt fornøyd så langt. Og ja, de smakte fantastisk!

Tørka appelsin blir garanter et mer spennende innlegg enn andre sin formue 🙂 skrev Vibbedille som en kommentar til innlegget Jeg vil bli millionær… som jeg skrev tidligere i dag.  Nå tror jeg Vibbedille er mer en  snittet opptatt av tørket appelsin og annet hobby-dill, og at noen av mine lesere er mer opptatt av kampen mot forskjells  Norge enn av appelsiner. Likevel skjønner jeg hva hun mener. Hensikten med innlegget var ikke å sette fokus på Martine Halvorsens formue spesielt, men mer det faktum at ikke alle ungdommer i 20 åra har over en million I inntekt og råd til å investere i bolig og fritidsbolig. Vel nok om det. Dette innlegget skal faktisk handle om tørkete appelsinskiver.

Det var i går jeg startet prosessen med å tørke appelsindkiver. Svak varme, 50 til 80 grader på steikeovnen og god tid  Det tar noen timer  Snu gjerne på skivene noen ganger underveis.

Jeg ble forholdsvis fornøyd med resultatet.  Så fornøyd at jeg måtte bruke de til “ett eller annet” med en gang!

Noen skal selvsagt ligge i en skål i kaffe-hjørne sammen med kanelstenger og annet hel krydder. Gir god lukt og stemning på kjøkkenet.

Men jeg ville og ha en dekorasjon på spisebordet. Jeg tok en tur i Hundremeterskogen, og så etter ting i høst-farger. Ikke fordi jeg lengter etter høsten, men fordi de fargene står fint til appelsinskivene som etter tørking får en mørk oransje, mot brun farge. Da jeg kom hjem gikk jeg rn runde i hagen og fant litt mer i høstfarger.

Da jeg kom inn plasserte jeg alt i en litt sliten brødkurv. Det ble en grei liten dekorasjon til spisebordet.